Ja, i praksis kan de samlede kostnadene — salær, gebyrer, rente og eventuelt rettsgebyr — i visse tilfeller bli like høye som, eller til og med overstige, selve det opprinnelige kravet. Dette skjer særlig ved små hovedstoler, hvor det laveste salærtrinnet fortsatt utgjør et relativt stort beløp sammenlignet med selve gjelden. Samtidig finnes det lovfastsatte maksgrenser nettopp for å begrense hvor ille dette kan bli.

Hvorfor små krav er mest utsatt

Salærtrinnene er ikke proporsjonale med kravstørrelsen — de er faste kronebeløp innenfor hvert sjikt. Det laveste sjiktet («inntil 500 kroner») gir et lett salær på 187,50 kroner uansett om hovedstolen er 100 kroner eller 500 kroner. Er det opprinnelige kravet lite, for eksempel 200 kroner, kan salæret alene utgjøre nesten like mye som selve gjelden — før man i det hele tatt legger til gebyrer og rente.

Konkret regneeksempel: et lite krav som vokser

Du har en ubetalt faktura på 250 kroner for et glemt abonnement.

  • Hovedstol: 250 kroner
  • Purregebyr: 38 kroner
  • Inkassovarsel-gebyr: 38 kroner
  • Lett salær (sjikt «inntil 500 kr»): 187,50 kroner
  • Betales ikke innen fristen, og mer enn 28 dager oversittes: tungt salær erstatter lett salær: 375 kroner

Samlet blir dette: 250 + 38 + 38 + 375 = 701 kroner — nesten tre ganger så mye som det opprinnelige kravet på 250 kroner, og over 450 kroner mer enn det du faktisk skyldte i utgangspunktet.

Hvordan kan dette være lovlig?

Systemet med faste salærtrinn er en villet konsekvens av at inkassobyråets arbeid med å følge opp en sak har visse faste kostnader uavhengig av kravets størrelse — å sende ut en betalingsoppfordring, vurdere saken og følge opp koster omtrent det samme uansett om kravet er 200 eller 2 000 kroner. Lovgiver har likevel lagt inn maksgrenser nettopp for å hindre at kostnadene løper fullstendig løpsk: uten disse grensene kunne salæret i prinsippet blitt satt enda høyere for de minste kravene.

Maksgrensene som begrenser skadeomfanget

Selv om kostnadene kan bli uforholdsmessig høye sammenlignet med et lite krav, er det klare tak som hindrer at det blir enda verre:

  • Salæret kan aldri overstige de lovfastsatte beløpene for hvert sjikt.
  • Gebyrene for purring og inkassovarsel er begrenset til 38 kroner hver.
  • Tungt salær kan ikke kreves før de definerte fristene (14 dager pluss 28 dagers oversittelse) faktisk er passert.

Disse grensene er nettopp inkassoreformens svar på tidligere kritikk om at kostnadene for små krav sto i for dårlig forhold til selve gjelden.

Når blir det virkelig ille — forliksrådseksempelet

Situasjonen forverres ytterligere dersom saken går videre til forliksrådet. Legger vi til et forliksklagegebyr på 2 071 kroner til eksempelet over, blir totalsummen 701 + 2 071 = 2 772 kroner for et opprinnelig krav på 250 kroner — over ti ganger så mye som hovedstolen. Dette er et av de mest ekstreme eksemplene på hvordan små, forsømte krav kan vokse dramatisk dersom de får utvikle seg gjennom hele inndrivingskjeden uten at skyldneren griper inn.

Hva kan du gjøre for å unngå dette?

Den klart viktigste strategien er å reagere så tidlig som mulig i prosessen — helst allerede ved første faktura eller purring. Er beløpet lite, er det ofte mer lønnsomt å bare betale med en gang enn å la saken utvikle seg videre, ettersom salær og gebyrer relativt sett veier tyngst nettopp for de minste kravene. Er du uenig i kravet, er en tidlig og tydelig skriftlig innsigelse fortsatt den beste måten å stanse videre kostnadsvekst på, uavhengig av kravets størrelse.

Er dette noe lovgiver er bekymret for?

Ja, nettopp denne typen disproporsjon mellom små krav og store totalkostnader har vært en gjenganger i debatten om inkassoregelverket, og var en direkte foranledning til reformen i 2020 som kuttet satsene for de minste kravene med opptil 50 prosent. Forbrukerrådet og andre interesseorganisasjoner har ved flere anledninger tatt til orde for ytterligere innstramming, spesielt knyttet til at et gebyr eller salær på et par hundre kroner kan virke svært urimelig sammenlignet med en glemt faktura på for eksempel 100–200 kroner.

Sammenligning: stort krav versus lite krav i relative termer

Det er nyttig å se forholdstallet mellom kostnader og hovedstol for ulike kravstørrelser:

  • Krav på 250 kroner: samlede kostnader (gebyrer + tungt salær) kan utgjøre over 150 prosent av hovedstolen.
  • Krav på 10 000 kroner: samlede kostnader (gebyrer + tungt salær) utgjør normalt under 15 prosent av hovedstolen.
  • Krav på 100 000 kroner: samlede kostnader utgjør typisk under 3 prosent av hovedstolen.

Jo mindre kravet er, desto større er altså den relative belastningen av gebyrer og salær — et mønster som er innebygget i hele satssystemet, siden de laveste sjiktene har en forholdsvis høy minstesats sammenlignet med kravstørrelsen de dekker.

Hva om du ikke har mulighet til å betale i det hele tatt?

Har du verken mulighet til å betale hovedstolen eller de påløpte kostnadene, er det uansett bedre å ta kontakt med kreditor eller inkassobyrået for å avtale en nedbetalingsplan enn å la saken gå videre ubesvart. En avtalt nedbetaling stopper riktignok ikke forsinkelsesrenten fra å løpe, men den kan forhindre at saken eskalerer videre til tungt salær eller forliksrådet, som ville lagt enda flere kostnader oppå et allerede vanskelig utgangspunkt.

Oppsummert

Ja, spesielt for små krav kan de samlede inkassokostnadene komme opp i eller overstige selve hovedstolen, fordi salær og gebyrer i stor grad er faste beløp uavhengig av kravstørrelse. Lovfastsatte maksgrenser demper problemet noe, men eliminerer det ikke helt — noe som gjør det ekstra viktig å håndtere små krav raskt, før de rekker å vokse seg uforholdsmessig store.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.