Ja — men ikke helt alene. Etter eierseksjonsloven § 42 skal ekstraordinært årsmøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst en tidel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Får du med deg nok naboer og formulerer kravet riktig, har styret plikt til å innkalle.

Vilkårene, ett for ett

Minst to seksjonseiere. Én eier kan ikke kreve ekstraordinært årsmøte på egen hånd, uansett hvor mange seksjoner vedkommende eier stemmer for. Kravet om minst to personer er en enkel sil mot rene soloutspill.

Til sammen minst en tidel av stemmene. I et rent boligsameie, der hver seksjon har én stemme, betyr det en tidel av seksjonene. I et sameie med 30 seksjoner holder det altså at to eiere med til sammen tre stemmer står bak kravet — i praksis en svært lav terskel. I et sameie med 14 seksjoner utgjør to eiere allerede mer enn en tidel, så der er to underskrifter alt som trengs.

Angi sakene. Kravet må oppgi hvilke saker som ønskes behandlet. «Vi krever møte fordi styret er håpløst» er ikke en sak; «valg av nytt styre» er det. Sakene du angir, setter også rammen for møtet — det ekstraordinære årsmøtet behandler det kravet og innkallingen gjelder, ikke løst og fast.

Send kravet skriftlig til styret, gjerne på e-post, med tydelig angivelse av sakene og navnene på eierne som stiller seg bak. Da er det ingen tvil om at vilkårene er oppfylt — eller om når styrets plikt begynte å løpe.

Hva må styret gjøre?

Når et gyldig krav er mottatt, «skal» det holdes ekstraordinært årsmøte — styret har ingen skjønnsmessig adgang til å avslå fordi saken er ubehagelig, eller fordi «dette kan vente til juni». Styret innkaller skriftlig med vanlig frist på minst åtte og høyst tjue dager, jf. § 43. Haster det virkelig, kan ekstraordinært årsmøte om nødvendig innkalles med kortere varsel, men aldri under tre dager.

Loven setter ingen eksakt frist for hvor raskt styret må sende innkallingen, men plikten inntrer med kravet, og styret må handle uten ugrunnet opphold. Et styre som trenerer, bryter pliktene sine som styre — og gir i praksis mindretallet enda bedre kort på neste møte.

Et eksempel: kjellersaken i Myrullveien

I Sameiet Myrullveien har flere beboere kjent den umiskjennelige, sure lukten av fukt i kjellerbodene. Styret har svart vennlig og ullent i et halvt år: «Vi følger med på situasjonen.» I oktober får Selma nok. Hun allierer seg med naboen Kristoffer, og sammen representerer de to av sameiets atten seksjoner — mer enn en tidel av stemmene. De sender styret et skriftlig krav om ekstraordinært årsmøte med to angitte saker: «1. Fuktskader i kjeller — engasjering av takstmann og vedtak om utbedring. 2. Orientering om styrets håndtering av tidligere fuktmeldinger.»

Styret kan mislike både tonen og timingen, men har ikke noe valg: innkallingen går ut, og tre uker senere sitter atten seksjonseiere i fellesrommet og vedtar å hente inn fagfolk. Fukten var for øvrig reell — og reparasjonen ble hundre tusen kroner billigere enn den ville blitt etter nok en vinter i venteposisjon.

Når bør du bruke muligheten — og når ikke?

Ekstraordinært årsmøte er riktig verktøy når saken ikke kan eller bør vente til det ordinære årsmøtet: mistanke om alvorlige forsømmelser, et styre som har trukket seg eller er handlingslammet, en stor avtale som må stoppes eller inngås raskt, eller vedlikehold der utsettelse gir økt skade. Det er også mindretallets viktigste maktmiddel: retten til å tvinge en sak opp i lyset, foran alle eierne, med protokoll.

Men verktøyet har en kostnad. Hvert ekstraordinære møte krever innkalling, oppmøte og godvilje, og et sameie der det innkalles i hytt og pine, blir fort møtetrett. Kan saken vente to måneder til ordinært årsmøte, gjør den ofte det. Og mange saker løses enklest med en helt vanlig henvendelse til styret først — det er både raskere og hyggeligere enn å samle underskrifter.

Hva om styret nekter?

Nekter styret å innkalle tross et gyldig krav, begår det et klart pliktbrudd. Da bør dere dokumentere kravet og avslaget, purre skriftlig, og varsle om at saken vil bli reist som ansvarssak. I praksis bøyer de aller fleste styrer av lenge før det kommer så langt — få styremedlemmer ønsker å stå i protokollen som de som nektet eierne deres lovfestede møterett. I ytterste konsekvens kan pliktbruddet få betydning for styremedlemmenes ansvar, og det vil uansett være et tungt argument for å velge nytt styre.

Kort oppsummert

Du kan kreve ekstraordinært årsmøte hvis du får med deg minst én seksjonseier til, dere sammen har minst en tidel av stemmene, og dere skriftlig angir sakene dere vil ha behandlet. Da plikter styret å innkalle med minst åtte dagers varsel — i hastesaker ned til tre. Det er en lav terskel med vilje: årsmøtet er eiernes organ, og døren dit skal aldri kunne stenges av styret.