Ja, i alvorlige tilfeller kan et styreverv føre til straff – ikke bare erstatning. Men la oss roe ned med en gang: straff er sjelden, og det rammer i hovedsak grove eller bevisste lovbrudd, ikke ærlige feil. For det store flertallet av styremedlemmer i små AS er dette en fjern risiko. Likevel er det greit å vite hvor grensene går.

Erstatning og straff er to forskjellige ting

Det er lett å blande disse sammen, men de er prinsipielt ulike:

  • Erstatning handler om penger: du må betale for et tap du har voldt (§ 17-1). Det er en sak mellom deg og den som tapte.
  • Straff handler om samfunnets reaksjon: bot eller fengsel for å ha brutt loven. Her er det påtalemyndigheten og domstolene som er motpart.

Du kan i prinsippet bli rammet av begge for samme forhold, men de utløses av ulike terskler. Straff krever vanligvis mer alvorlig eller bevisst klander.

Straff etter aksjeloven selv

Aksjeloven har et eget kapittel om straff (kapittel 19). Kort sagt kan et styremedlem som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, straffes med bøter eller i visse tilfeller fengsel. Dette favner for eksempel grove brudd på reglene om selskapets kapital eller om hvordan selskapet skal drives. I praksis brukes disse bestemmelsene sjelden mot vanlige småbedriftsstyrer, men de finnes der.

Det er ofte ANNEN lovgivning som svir mest

For de fleste styremedlemmer er det ikke aksjeloven selv, men andre lover, som utgjør den reelle straffrisikoen. De viktigste er:

Regnskapsloven og bokføringsloven. Styret har ansvar for at selskapet fører regnskap og leverer årsregnskap riktig og i tide. Grove brudd – manglende regnskap, fiktive bilag, unndratte tall – kan gi straff. Manglende eller uriktig regnskapsføring er en av de vanligste straffegrunnene i konkurssaker.

Skatte- og avgiftslovgivningen. Å unndra skatt eller merverdiavgift, eller å gi uriktige opplysninger til skattemyndighetene, kan straffes. (Se også artikkel 88 om det personlige ansvaret for skatt og mva.)

Straffeloven. I de groveste tilfellene kan handlinger rammes av straffelovens regler om for eksempel bedrageri eller utroskap – typisk hvis noen bevisst lurer kreditorer eller tapper selskapet.

Et eksempel: regnskapet som forsvant

«Tindra Bygg AS» går konkurs. Da bostyrer ber om regnskapet, viser det seg at det ikke er ført på over et år, og flere bilag mangler. Styreleder Geir har «ikke rukket det» og overlatt alt til en daglig leder som heller ikke fulgte opp.

Her er Geir i en alvorlig situasjon. Ansvaret for at regnskapet føres ligger hos styret, og han kan ikke fri seg fra det ved å peke på andre. Manglende regnskap over tid kan gi straffansvar – uavhengig av om noen «tjente» på det.

Et eksempel: den bevisste mva-jukseren

Daglig leder og styremedlem Sara i «Klikk Reklame AS» krever inn merverdiavgift fra kundene, men innberetter den ikke til staten og bruker pengene til driften. Over to år blir det 600 000 kroner. Dette er ikke en glipp – det er bevisst unndragelse. Her risikerer Sara straff for skatte- og avgiftsovertredelse, i tillegg til personlig ansvar for beløpet.

Hva utløser straff – og hva gjør det ikke?

Straff krever som regel at du har handlet med en viss grad av skyld, og terskelen er høyere enn for erstatning. Det som typisk ikke gir straff:

  • Ærlige feilvurderinger i driften.
  • En satsing som mislyktes.
  • En forsinket innbetaling som rettes opp.

Det som kan gi straff:

  • Bevisst unndragelse av skatt eller mva.
  • Grovt forsømt eller forfalsket regnskap.
  • Å tappe selskapet til skade for kreditorer.
  • Bevisst villedning eller bedrageri.

Slik holder du deg på rett side

  1. Sørg for at regnskapet føres løpende og korrekt. Dette er ikke valgfritt.
  2. Hold skatt og mva adskilt. Innkrevd mva og skattetrekk er ikke selskapets penger – de skal videre til staten.
  3. Ikke prioriter deg selv eller eierne når selskapet vakler.
  4. Vær ærlig i all kommunikasjon med myndigheter, kreditorer og revisor.
  5. Spør om hjelp ved tvil – en regnskapsfører eller advokat kan spare deg for mye.

Et eksempel der ærlig uflaks ikke straffes

For balansens skyld: tenk på Mariann i «Frisk Fysio AS». Pandemi og uforutsette forhold gjorde at klinikken måtte stenge, og selskapet gikk konkurs. Men Mariann hadde ført regnskap korrekt, betalt skatt og mva til siste slutt, vært ærlig overfor kreditorene og meldt oppbud så snart det var håpløst. Selv om noen tapte penger, er det ingen straffegrunn her – tvert imot opptrådte hun forbilledlig. Dette illustrerer poenget: straff handler om klanderverdig atferd, ikke om at en bedrift mislyktes. Tusenvis av AS går konkurs hvert år uten at noen straffes, nettopp fordi de fleste grundere er ærlige folk som bare fikk det ikke til å gå rundt.

Konkurskarantene – ikke straff, men nesten like ubehagelig

Det finnes også en reaksjon som ikke er straff i juridisk forstand, men som kan ramme hardt: konkurskarantene. Hvis en domstol mener du har opptrådt klanderverdig i forbindelse med en konkurs – for eksempel kjørt et selskap i grøfta på en uforsvarlig måte – kan du ilegges karantene. Det betyr at du i en periode (typisk noen år) ikke kan stifte nytt aksjeselskap eller sitte i styret i et AS.

For en grunder som lever av å drive bedrift, kan dette være en alvorlig konsekvens. Tenk deg serieentreprenøren Kristian, som etter en rotete konkurs ilegges karantene og dermed ikke får startet sitt neste prosjekt på flere år. Karantenen er et sterkt insentiv til å avvikle ryddig og i tide.

Du kan ikke skjule deg bak «daglig leder ordnet det»

En vanlig misforståelse blant styremedlemmer er at det er daglig leder som «har ansvaret» for regnskap, skatt og det praktiske, mens styret bare «vedtar ting». Det stemmer ikke. Styret har et overordnet tilsynsansvar – dere skal kontrollere at daglig leder faktisk gjør jobben. Lukker styret øynene og lar daglig leder rote det til over tid, kan styret rammes selv om de ikke utførte handlingene selv. Tilsyn er en aktiv plikt, ikke en passiv tittel.

Kort oppsummert

Ja, du kan i alvorlige tilfeller bli straffet som styremedlem, men straff er sjelden og rammer grove eller bevisste brudd – ikke ærlige feil. Aksjeloven har egne straffebestemmelser (kapittel 19), men den reelle risikoen ligger ofte i regnskapsloven, skatte- og avgiftslovgivningen og straffeloven. De farligste fellene er manglende eller falskt regnskap, bevisst unndragelse av skatt og mva, og å tappe selskapet på kreditorenes bekostning. Før løpende regnskap, behandle skatt og mva som statens penger, og vær ærlig – så holder du deg trygt unna.