Voksenadopsjon: vilkårene og hvordan du søker
Du kan adoptere en voksen, men vilkårene er strenge. Den som skal adopteres, må samtykke, du må ha oppfostret vedkommende i minst seks år med mindre særlige grunner taler for det, og det må være klart sannsynlig at adopsjonen blir til personens beste. Du søker skriftlig til Bufetat i din region. Når adopsjonen er gjennomført, er den endelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Voksenadopsjon brukes for eksempel av en stefar som har oppdratt en stedatter fra hun var liten, eller av pleieforeldre som har hatt et barn boende lenge. Det er et unntak, og lovens vilkår er lagt slik at det ikke er nok at partene ønsker det.
Vilkårene for voksenadopsjon
Vilkårene står i adopsjonsloven § 16. En person som har fylt 18 år, kan bare adopteres hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til beste for personen. Søkeren må dessuten ha oppfostret personen i minst seks år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon.
Det betyr fire ting i praksis:
- Den som skal adopteres, må samtykke. Bufdir skriver at den som søkes adoptert, må samtykke til å bli adoptert.
- Adopsjonen må være klart til personens beste. Bufdir forklarer at tilknytningen til den nye familien må veie klart tyngre enn tilknytningen til den biologiske. Partenes ønsker alene er ikke nok.
- Du må ha oppfostret personen i minst seks år, med unntak hvis særlige grunner taler for det.
- De biologiske foreldrene skal få mulighet til å uttale seg.
Hva som vektlegges i vurderingen
Loven sier at det skal legges særlig vekt på tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert. Det samme gjelder den familietilknytningen som faller bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig. Hva slags tilknytning som finnes i dag, er altså det sentrale, og ikke bare hvem som bodde sammen for mange år siden.
Seks års oppfostring betyr at du har hatt den daglige omsorgen, ikke bare at dere har kjent hverandre. Er avstanden i alder liten eller har perioden vært kortere, kan unntaket for særlige grunner komme på tale, men ikke uten videre.
Slik søker du
Du fyller ut Bufdirs søknadsskjema og legger ved dokumentene som kreves. Det omfatter blant annet din fødselsattest, vigselsattest hvis du er gift, adressehistorikk fra folkeregisteret (ikke eldre enn seks måneder), fødselsattest for den som skal adopteres og vedkommendes signerte samtykkeskjema. Utenlandske dokumenter må være legalisert eller apostillert og oversatt av statsautorisert translatør. Kopiene må bekreftes av en person med rett til det, og ikke av en bank, et postkontor eller en kopibutikk.
Søknaden sendes med vanlig post til Bufetat i din region. Du kan ikke sende den digitalt.
Hva skjer etter at du har søkt
Bufetat varsler de andre partene, som vanligvis får omtrent tre ukers frist til å uttale seg. Alle parter kan klage på vedtaket innen tre uker etter at de har fått det. Hvis adopsjonen innvilges, får du adopsjonsbevilling når klagefristen er ute. Deretter registrerer Bufdir adopsjonen og gir melding til folkeregisteret (§ 27).
Når adopsjonen er gjennomført, er den endelig og kan ikke oppheves.
Et eksempel: Torunn og Kamilla
Torunn er 47 og giftet seg med Kamillas mor da Kamilla var åtte. Kamillas far er død. Torunn har oppdratt henne, og i dag er Kamilla 27. De ønsker at Torunn skal bli hennes rettslige forelder. Kamilla skriver under på samtykke, og Torunn sender søknaden til Bufetat.
Søknaden viser at Torunn har bodd med Kamilla i nesten tjue år, noe som er godt over seksårskravet. Bufetat vurderer om adopsjonen vil være klart til Kamillas beste, og hører Kamillas biologiske slektninger som kan uttale seg. Etter tre ukers klagefrist får Torunn bevillingen.
Hadde Kamilla bare bodd sammen med Torunn i to år, ville det vanligvis ikke vært nok uten særlige grunner.
Hva adopsjonen betyr, og hva du bør tenke over
Etter adopsjonen har den adopterte samme rettslige stilling som om hun var adoptivforelderens eget barn (§ 24). Det får betydning for arv, og for slektskapet til resten av familien. Hvis det er arv som er bakgrunnen, kan du lese mer i artikkelen om adopsjon av voksent stebarn og arv. Fordi adopsjonen ikke kan angres, bør begge parter være sikre.
Hva som skjer med de biologiske foreldrene og slekten
Foreldrene til den som søkes adoptert, skal få mulighet til å uttale seg. De har ingen vetorett, men uttalelsen er en del av vurderingen av om adopsjonen er til personens beste. Bufdir skriver at tilknytningen til den nye familien må veie klart tyngre enn tilknytningen til den biologiske.
Hva som teller i vurderingen
Loven spør etter tilknytning, ikke etter hva adopsjonen får av følger for arv eller økonomi. Et ønske om å ordne arv er ikke i seg selv et vilkår, og vurderingen gjelder om adopsjonen klart er til beste for den voksne. Familietilknytningen som faller bort ved adopsjonen, er en del av vurderingen. Det er også eventuelle søsken som søkeren adopterer samtidig. Ønsker du bare å sikre arv til en du er glad i, finnes det andre verktøy, som testament.
Kort oppsummert
- Voksenadopsjon krever samtykke fra den som adopteres, og at det er klart sannsynlig at det blir til personens beste.
- Du må ha oppfostret personen i minst seks år, med mindre særlige grunner taler for adopsjon.
- Søknaden sendes skriftlig til Bufetat i din region, og den kan ikke leveres digitalt.
- Partene har omtrent tre uker til å uttale seg, og vedtaket kan påklages innen tre uker.
- Når adopsjonen er gjennomført, er den endelig og kan ikke oppheves.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.