Kan grunneieren hindre at naboen asfalterer grusveien?

Hva veiretten gir deg å gjøre med veien

En veirett gir rett til å bruke veien slik den er og slik avtalen beskriver. Den som har retten, kan som regel holde veien i brukbar stand, for eksempel fylle på grus og rette opp hull, for uten vedlikehold blir retten verdiløs. Å legge asfalt er noe annet. Det er en varig endring som ikke kan fjernes uten kostnad, og som kan endre hvordan veien brukes.

Hva retten omfatter, avgjøres av avtalen. Står det at du har rett til å «kjøre og gå over eiendommen langs eksisterende vei», er det veien slik den ligger som er omfattet. Sier avtalen at du kan «utbedre og vedlikeholde veien», er det lettere å begrunne asfaltering, men grunneieren kan likevel hevde at det ikke gjelder så inngripende tiltak.

Er veiretten vunnet ved hevd, er det bruken gjennom hevdstiden som setter rammen. Har veien alltid vært en grusvei, er det grusveien som er hevdet. Se hevd av veirett.

Hva grunneieren kan peke på

Grunneieren står sterkere hvis han kan peke på konkrete ulemper. Asfalt kan gi høyere fart og mer støy. Regnvann renner av asfalt i stedet for å synke ned i grusen, og kan havne på grunneierens tomt. Tiltaket kan gjøre veien dyrere å grave opp senere eller endre bruken av området.

Overvann er et eget tema, se overvann fra veien.

Servituttlova § 2 setter en skranke for begge parter: ingen skal bruke sin rådighet på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Grunneieren kan altså ikke nekte et tiltak som ikke volder ham noen reell ulempe og som rettighetshaveren har saklig grunn til. Rettighetshaveren kan på sin side ikke asfaltere hvis det påfører eieren en skade som ikke er nødvendig.

Mulighetene som loven gir

Etter servituttlova § 5 kan hver av partene kreve at bruken flyttes, nærmere fastlegges eller at rettsforholdet endres på annen måte. Det forutsetter at ingen tungtveiende grunn taler imot, at den som krever det bærer kostnaden selv, og at den nye ordningen er minst like god for motparten. Endringen kan ikke gjøre retten til en annen type rett enn den var. Lovteksten sier ikke uttrykkelig om en asfaltering kan løses slik, og det avhenger av hva som er avtalt og hva tiltaket innebærer. Jordskifteretten kan ta slike saker etter § 18.

Er veien felles adkomst for flere eiendommer, gjelder veglova. Etter veglova § 54 gjelder reglene om vedlikehold på samme vilkår for utbedring, og fordelingen skjer etter bruken. Veilaget kan sette av penger til fond for utbedringer og ta opp lån, og tar avgjørelser med flertall.

Etter veglova § 53 kan jordskifteretten dessuten vedta eiendomsinngrep til bygging og utbedring av privat vei mot vederlag til den det rammer, hvis det klart er mer til gagn enn skade. Det kan være en vei videre dersom grunneieren motsetter seg tiltaket. Rettens vurdering avhenger av den enkelte saken.

Hvem betaler

Setter du i gang asfaltering på eget initiativ og for egen regning, betaler du kostnaden selv. Er veien felles, og veilaget har vedtatt utbedringen, fordeles utgiftene etter bruk. Har du ikke fått samtykke, kan du risikere at grunneieren krever veien satt i stand igjen, eller at andre nekter å bidra til noe de ikke har vedtatt. Be om skriftlig samtykke før du bestiller entreprenør. Kommunen kan ha egne krav til slike tiltak, men det er et eget spørsmål.

Kort oppsummert

• Om grunneieren kan hindre at naboen asfalterer grusveien, avhenger av hva veiretten omfatter, og av hva som er avtalt eller hevdet.
• Asfaltering er en varig endring. Grunneieren kan som regel motsette seg det hvis det går utover retten.
• Servituttlova § 2 forbyr urimelig eller unødvendig skade, og § 5 gir mulighet for å kreve endring når vilkårene er oppfylt.
• På felles vei gjelder veglova, og jordskifteretten kan vedta utbedring mot vederlag hvis det klart er mer til nytte enn skade.
• En skriftlig avtale med vilkår om kostnader, vann og fart gir en ordning begge kan leve med.