Kan en grensesak i jordskifteretten gjenåpnes?

Gjenåpning er noe annet enn anke

Anke er den vanlige veien når du er uenig i en avgjørelse. Gjenåpning kommer på tale først når avgjørelsen er rettskraftig, altså når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler (tvisteloven § 19-14). En rettskraftig avgjørelse er bindende for partene, og en ny sak om det samme kravet skal som hovedregel avvises (tvisteloven § 19-15). Gjenåpning er et unntak fra dette.

Jordskiftelova sier at en sak som jordskifteretten eller lagmannsretten har avgjort, kan gjenåpnes etter tvisteloven kapittel 31 (jordskiftelova § 8-14). Har du fortsatt ankefrist, bruker du anke. Se anke fra jordskifteretten for den veien.

Når en grensesak kan gjenåpnes

Tvisteloven har to grupper av grunner. Den første gjelder feil ved rettergangen (§ 31-3). Eksempler er at en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, deltok i saken, at et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring, eller at du ikke møtte fordi du ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær.

Den andre gruppen gjelder feil ved avgjørelsen (§ 31-4). Gjenåpning kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjente da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen. Dette er den grunnen som oftest er aktuell i en grensesak, for eksempel et gammelt kart eller en tinglyst avtale som ingen kjente til.

For jordskifteavgjørelser har jordskiftelova en tilleggsgrunn som gjelder når forutsetningene for en jordskifteløsning endrer seg slik at sentrale tiltak i løsningen ikke kan gjennomføres (jordskiftelova § 8-15). Den er laget for jordskifte i snever forstand og er sjelden aktuell for en ren grensetvist.

Det som stenger døren for gjenåpning

Selv om du har et grunnlag, er det flere sperrer (tvisteloven § 31-5). Du kan ikke gjenåpne på en grunn som ble forkastet under saken. Du kan heller ikke gjenåpne på en grunn du burde ha gjort gjeldende under den vanlige behandlingen, ved anke eller ved oppfriskning. Har du hatt dokumentet liggende i skuffen hele tiden, er du for sen.

Retten gjenåpner heller ikke hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil føre til en endring av betydning for deg. Retten ser altså på om det faktisk ville utgjort en forskjell.

Fristene: seks måneder og ti år

Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet den bygger på, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det. Bygger begjæringen på en straffbar handling, løper det en ny frist fra siktede er domfelt ved rettskraftig dom. Etter ti år kan saken ikke gjenåpnes, og det kan ikke gis oppfriskning for å ha forsømt denne yttergrensen (tvisteloven § 31-6).

Begjæringen skal peke ut avgjørelsen, grunnlaget, bevisene og hva du krever (§ 31-7). Den rettes til en jordskifterett med jordskiftesokn som grenser til domstolen som tok avgjørelsen. Gjenåpningsdomstolen gjør de endringene som trengs for å rette opp mishøvet. Gjelder det grenser der kostnadene ved å endre ikke står i rimelig forhold til det du oppnår, kan det gjøres opp helt eller delvis i penger, skog eller andre verdier (§ 8-16).

Den som krever gjenåpning, betaler seks ganger rettsgebyret. Gebyret settes ned til to ganger rettsgebyret hvis kravet avvises eller trekkes før realitetsbehandling (jordskiftelova § 7-12).

Kort oppsummert

• Gjenåpning av jordskiftesak er mulig etter tvisteloven kapittel 31, men bare når avgjørelsen er rettskraftig.
• De vanligste grunnene er feil ved rettergangen og nye faktiske forhold som høyst sannsynlig ville gitt et annet resultat.
• Du kan ikke gjenåpne på grunner du burde ha lagt fram tidligere, eller som allerede ble forkastet.
• Fristen er seks måneder fra du ble kjent med forholdet, og etter ti år er det for sent.
• Kravet koster seks ganger rettsgebyret, som settes ned til to ganger hvis det avvises eller trekkes tidlig.