Hva er utgangspunktet?
Et bokettersyn er, som nevnt i flere av de andre artiklene i denne serien, en ordinær kontroll av om innrapporterte tall stemmer med regnskapet. De aller fleste bokettersyn ender enten uten funn, eller med en administrativ korrigering av skattegrunnlaget — i noen tilfeller også med tilleggsskatt, som er en administrativ reaksjon, ikke en straffereaksjon i strafferettslig forstand. En politianmeldelse er noe helt annet, og terskelen for dette er markert høyere enn terskelen for å ilegge tilleggsskatt.
Hva skal normalt til for at en sak anmeldes?
En anmeldelse er normalt forbeholdt saker som har et betydelig omfang, og der det foreligger klare tegn på forsettlig unndragelse — altså at det er tale om en bevisst handling for å unndra skatt eller avgift, ikke en feil som skyldes forglemmelse, misforståelse eller ordinær uaktsomhet. Skatteetaten skiller mellom situasjoner der noen har gjort en feil i god tro, og situasjoner der det er konkrete holdepunkter for at feilen er del av en bevisst plan for å betale mindre skatt enn det som faktisk skyldes. Det er først i den sistnevnte kategorien, og gjerne der beløpene også er betydelige, at en anmeldelse normalt blir aktuelt.
For Ramberg Auto AS sin del endte bokettersynet med at Skatteetaten fant enkelte periodiseringsfeil knyttet til inntektsføring av bilsalg — feil som skyldtes en systemfeil i selskapets fakturaprogram, og som ble rettet opp med etterbetaling av det aktuelle beløpet. Fordi feilene klart fremstod som utilsiktede, og fordi Kristian og regnskapsføreren umiddelbart bisto med å rydde opp da feilen ble avdekket, ble saken aldri i nærheten av å bli vurdert for anmeldelse.
Hvilke momenter trekker i retning av anmeldelse?
Selv om det ikke finnes noen presis, uttømmende liste, er det noen momenter som typisk trekker i retning av at Skatteetaten vurderer en sak som alvorlig nok til anmeldelse. Dette gjelder blant annet der beløpene som er unndratt er betydelige sett opp mot virksomhetens størrelse, der det er brukt falske eller manipulerte bilag for å skjule forholdet, der det foreligger et systematisk og gjentatt mønster over tid fremfor enkeltstående feil, og der skattyter aktivt har forsøkt å hindre eller vanskeliggjøre kontrollen — for eksempel ved å nekte å svare, eller ved å gi bevisst uriktige forklaringer underveis.
Hva reduserer sannsynligheten for anmeldelse?
Omvendt er det flere forhold som normalt trekker i motsatt retning. Åpen og samarbeidsvillig opptreden gjennom hele kontrollen er blant de viktigste. Har selskapet svart fullstendig og presist på det som etterspørres, bidratt til å rydde opp i feil etter hvert som de avdekkes, og fremstår feilene som forklarlige ut fra menneskelige eller systemmessige forhold — fremfor et bevisst opplegg for å betale mindre skatt — er dette forhold som normalt trekker klart i retning av en ren administrativ løsning, uten at politiet kobles inn i det hele tatt.
Hva om jeg likevel er bekymret for at saken min er alvorlig?
Er du usikker på om noe i din egen sak kan tenkes å bli vurdert som mer alvorlig enn en ren feil, er det klokt å ta denne bekymringen på alvor tidlig, fremfor å håpe at den forsvinner av seg selv. Det beste man kan gjøre i en slik situasjon, er å søke råd fra en advokat med erfaring fra skattesaker, som kan gi en realistisk vurdering av hvor saken faktisk står, og bistå med å sikre at den videre håndteringen av saken ikke gjør situasjonen verre enn nødvendig. Det er langt bedre å avklare denne typen bekymring tidlig i prosessen enn å bære den alene gjennom hele bokettersynet.
Hvordan skiller anmeldelse seg fra tilleggsskatt?
Det er lett å blande sammen tilleggsskatt og anmeldelse, men dette er to prinsipielt forskjellige reaksjoner. Tilleggsskatt er en administrativ reaksjon som Skatteetaten selv kan ilegge, knyttet til at opplysninger har vært uriktige eller ufullstendige — dette skjer relativt ofte i saker der det avdekkes reelle feil, uten at det dermed er tale om noe straffbart. En anmeldelse innebærer derimot at saken overføres til politiet for vurdering av om det foreligger et straffbart forhold, med de rettssikkerhetsgarantiene og den bevisbyrden som gjelder i strafferetten. Mange selskaper som får korrigert skattegrunnlaget og ilagt tilleggsskatt, opplever aldri noen kontakt med politiet i det hele tatt — de to reaksjonsformene følger ulike spor, og det ene er langt mer vanlig enn det andre.
Hvem tar beslutningen om en sak skal anmeldes?
Beslutningen om å anmelde et forhold ligger hos Skatteetaten selv, som en del av deres forvaltningsmessige oppfølging av kontrollen, men det er politiet og påtalemyndigheten som deretter vurderer om det er grunnlag for å ta ut siktelse og eventuelt reise straffesak. Dette er altså en totrinnsprosess: først en vurdering fra Skatteetaten om forholdet er alvorlig nok til å bringes videre, og deretter en selvstendig strafferettslig vurdering av påtalemyndigheten. At Skatteetaten anmelder et forhold, er derfor ikke det samme som at noen automatisk dømmes eller at skyldspørsmålet er avgjort — det er starten på en egen prosess med egne rettssikkerhetsgarantier for den det gjelder.
Det store bildet
Det viktigste å ta med seg er at politianmeldelse er unntaket, ikke regelen, i norske bokettersyn. De aller fleste selskaper som gjennomgår kontroll — også de som får korrigert skattegrunnlaget sitt eller ilagt tilleggsskatt — opplever aldri noe i nærheten av en politisak. Anmeldelse er forbeholdt et lite mindretall av sakene, kjennetegnet av betydelig omfang og klare tegn på forsett, ikke av at man rett og slett har hatt et bokettersyn i utgangspunktet.
Kort oppsummert - De aller fleste bokettersyn ender ikke i noen politianmeldelse. - Anmeldelse forutsetter normalt betydelig omfang og klare tegn på forsettlig unndragelse — ikke ordinære feil eller uaktsomhet. - Terskelen for anmeldelse er høyere enn terskelen for å ilegge tilleggsskatt. - Åpen og samarbeidsvillig opptreden gjennom kontrollen reduserer normalt sannsynligheten for at saken eskalerer. - Er du bekymret for at din sak er alvorlig, er det klokt å søke advokatbistand tidlig i prosessen.