Kan banken kreve alle gebyrer og renter samlet inn ved mislighold?

Hvilke kostnader kan banken legge til ved mislighold?

Ved mislighold kan banken normalt kreve inn flere elementer samlet: opprinnelig hovedstol (det du faktisk lånte), påløpte renter frem til betaling skjer, og gebyrer som er avtalt for oppfølging av misligholdet, som purregebyr. Hvilke konkrete gebyrer banken kan kreve, og størrelsen på dem, skal fremgå av låneavtalen du signerte. Banken kan ikke fritt finne på nye gebyrtyper underveis i låneforholdet — gebyrene må ha et avtalegrunnlag fra før misligholdet oppstod. Har du mottatt et krav som inneholder poster du ikke kjenner igjen fra avtalen, bør du be banken redegjøre for grunnlaget for hver enkelt post. Har banken engasjert et eget inkassobyrå eller advokat for å følge opp kravet, kan også slike kostnader i prinsippet legges til, forutsatt at de er rimelige og at det finnes avtale- eller rettsgrunnlag for å kreve dem dekket av deg.

Hva regulerer finansavtaleloven kapittel 5 om gebyrer ved kredittavtaler?

Finansavtaleloven kapittel 5 om kredittavtaler er delt inn i flere underkapitler, der underkapittel II regulerer generelle vilkår om kredittavtaler — trolig der bestemmelser om kredittkostnader, gebyrer og effektiv rente (den reelle årlige kostnaden på lånet inkludert gebyrer, ikke bare den nominelle renten) hører hjemme. Det konkrete paragrafnummeret for gebyrer spesifikt ved mislighold er imidlertid ikke bekreftet i denne gjennomgangen. Du bør derfor lese gebyrbestemmelsene i egen avtale sammen med de generelle rammene i kapittel 5, fremfor å legge til grunn et bestemt paragrafnummer. Selv om det konkrete paragrafnummeret ikke er bekreftet, er det klart at hele kapittel 5 bygger på en grunntanke om at forbrukeren skal kunne forutse kostnadene ved kreditten — noe som også taler for at gebyrer ved mislighold må ha et klart avtalegrunnlag for å kunne kreves.

Kan banken kreve høyere rente enn avtalt fordi du misligholder?

Renten som løper på restgjelden ved mislighold, skal følge det som er avtalt i låneavtalen, enten det er den ordinære kredittrenten eller en egen sats for forsinket betaling dersom avtalen har en slik bestemmelse. Banken kan ikke ensidig sette opp renten til et vilkårlig nivå bare fordi du har misligholdt, uten at det har grunnlag i avtalen. Har avtalen en klausul om høyere rente ved mislighold, må denne være tydelig kommunisert til deg da avtalen ble inngått. Er du usikker på hvilken rente som faktisk løper på et misligholdt krav, kan du be banken om en skriftlig oversikt over beregningen. Sjekk om satsen fremstår som en reell kompensasjon for bankens merarbeid og risiko, eller om den heller fremstår som en straff i tillegg til de øvrige gebyrene banken allerede krever.

Har banken plikt til å spesifisere hva kravet består av?

Ja, du bør kunne få en spesifikasjon som viser hvordan det totale kravet er satt sammen — hvor mye som er hovedstol, hvor mye som er påløpte renter, og hvilke gebyrer som er lagt til, med henvisning til hvilket avtalepunkt hvert gebyr bygger på. En slik spesifikasjon er nødvendig for at du skal kunne kontrollere at kravet faktisk stemmer, og for å kunne protestere på enkeltposter du mener mangler grunnlag. Mangler kravet en slik spesifikasjon, bør du be banken om det skriftlig før du betaler eller inngår en nedbetalingsavtale om beløpet. Spesifikasjonen er også nyttig dersom du senere skal forhandle om en nedbetalingsavtale, siden du da vet nøyaktig hvilket beløp som faktisk må dekkes, og hvilke deler av kravet som eventuelt kan diskuteres.

Bør du betale under protest hvis du er uenig i et gebyr?

Er du uenig i ett eller flere gebyrer, men banken likevel krever hele beløpet betalt, kan det være en fornuftig løsning å betale under protest — det vil si at du betaler for å unngå ytterligere konsekvenser, samtidig som du skriftlig opplyser banken om at du bestrider deler av kravet og forbeholder deg retten til å kreve beløpet tilbake. Dette sikrer at uenigheten kan avklares videre mellom deg og banken, uten at du samtidig risikerer nye purregebyrer eller oppsigelse mens saken pågår.

Kan urimelige gebyrer eller rentevilkår settes til side?

Avtalevilkår som er urimelig tyngende for deg som forbruker, kan i ytterste konsekvens settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36, som gir generell adgang til å sensurere urimelige avtalevilkår. Dette gjelder også gebyrer og rentevilkår knyttet til mislighold, dersom de fremstår som klart urimelige sett opp mot den faktiske kostnaden banken har hatt ved oppfølgingen. Terskelen for å sette vilkår til side er høy i praksis, og det er ikke nok at et gebyr oppleves som ubehagelig — det må fremstå som klart urimelig. Domstolene og Finansklagenemnda vil i en slik vurdering typisk se hen til det samlede bildet: hvor mange gebyrer som er lagt til samtidig, størrelsen på dem sammenlignet med det opprinnelige kravet, og om banken har fulgt egen fremgangsmåte riktig før gebyrene ble ilagt. Mener du gebyrene banken krever er urimelige, kan du klage internt og eventuelt bringe saken inn for Finansklagenemnda.

Kort oppsummert

• Banken kan kreve inn hovedstol, påløpte renter og avtalte gebyrer samlet ved mislighold, så langt de har grunnlag i avtalen.
• Gebyrer og kredittkostnader reguleres av finansavtaleloven kapittel 5, trolig underkapittel II, uten at et konkret paragrafnummer er bekreftet.
• Renten som løper ved mislighold, skal følge det som er avtalt, ikke et vilkårlig nivå banken bestemmer underveis.
• Du har krav på en spesifikasjon som viser hvordan det totale kravet er satt sammen.
• Urimelige gebyr- eller rentevilkår kan i ytterste konsekvens settes til side etter avtaleloven § 36.