Juridisk kjønn: slik endrer du kjønn i Folkeregisteret

Hva juridisk kjønn er

Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret (lov om endring av juridisk kjønn § 1). Folkeregisteret fører opp enten mann eller kvinne ved hvert fødselsnummer. Dette er kjønnet som legges til grunn når andre lover og forskrifter gjelder for deg.

Juridisk kjønn er noe annet enn medisinsk behandling eller sosial kjønnsuttrykk. Det er en registrering. Å endre den krever en søknad, ikke et sykehusbesøk. Den som vil ha helsehjelp, følger et eget spor etter helselovgivningen, og de to sporene er uavhengige av hverandre.

Hvem har rett til å endre juridisk kjønn

Vilkåret står i lovens § 2. Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det de er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret juridisk kjønn. Det er opplevelsen din som er vilkåret. Loven krever ikke at du har gjort noe bestemt for å vise at opplevelsen er ekte.

Er du norsk statsborger bosatt i utlandet, kan departementet ved forskrift bestemme at loven også gjelder deg. Det finnes en egen forskrift om endring av juridisk kjønn for norske statsborgere i utlandet. Bor du i utlandet, må du lese den for å se hvem som omfattes.

Er du satt under vergemål etter vergemålsloven, søker du selv om endring (§ 3). Verge skal ikke søke på dine vegne.

Lovteksten nevner ikke legeattest, diagnose, behandling, utredning eller en periode der du først må ha levd i den nye rollen. Det er heller ikke oppgitt noen ventetid fra du har meldt kjønnet til du kan få det endret. Skattekontoret kan ikke legge til slike vilkår selv. Vilkårene i loven er at du er bosatt i Norge, at du opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med, og at aldersreglene er oppfylt.

Folkeregisteret fører bare to alternativer ved kjønn, mann og kvinne. Loven om endring av juridisk kjønn bygger på samme inndeling. Det betyr at det ikke finnes noen egen kategori for ikke-binære personer i dagens regler.

Slik søker du og hvem som avgjør

Søknader behandles av skattekontoret, som er folkeregistermyndighet (§ 5). Et avslag fra skattekontoret kan påklages til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Hvordan søknaden leveres, og hvor lang saksbehandlingstiden er, er ikke fastsatt i loven. Gjeldende fremgangsmåte oppgir Skatteetaten.

For barn mellom 6 og 16 år som søker sammen med bare én forelder, er veien en annen. Der avgjør Statsforvalteren først, og klagen går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Bor du ikke i Norge, må du se på forskriften om endring av juridisk kjønn for norske statsborgere i utlandet. Lovens § 2 gir retten til personer som er bosatt i Norge, men åpner for at departementet kan utvide den til norske borgere i utlandet.

Alder: voksne, ungdom og barn

Fra du har fylt 16 år, kan du søke selv (§ 4 første ledd). Du trenger ikke samtykke fra foreldrene dine.

Barn mellom 6 og 16 år må søke sammen med den eller de som har foreldreansvar. Har foreldrene felles foreldreansvar, men barnet søker sammen med bare én av dem, kan juridisk kjønn likevel endres hvis det er til barnets beste. Slike saker behandles av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og avgjørelsen kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 5 andre ledd).

For barn under 6 år er reglene strengere. Søknaden fremmes av den eller de som har foreldreansvar, og det er et vilkår at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søkeren må legge fram dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell. Barn som kan danne seg egne synspunkter, skal informeres og få uttale seg før søknaden sendes.

Nytt fødselsnummer og nye dokumenter

Fødselsnummeret skal endres når kjønn endres, sier folkeregisterloven § 2-2 tredje ledd. Nummeret har elleve siffer og er bygget opp av fødselsdato og individsiffer. Etter endringen får du et nytt nummer, og det er det du bruker videre.

Du må selv gi beskjed til de som bruker nummeret ditt. Det gjelder blant annet banken, arbeidsgiveren, forsikringsselskapet, fastlegen, skolen og utdanningsinstitusjoner. Pass og nasjonalt ID-kort er knyttet til Folkeregisteret. Forskriften sier at personopplysningene i pass og ID-kort skal samsvare med Folkeregisteret når du søker (pass- og ID-kortforskriften § 2-4), og fødselsnummeret føres inn i ordinære pass. Når du bestiller nytt pass, brukes de nye opplysningene.

Hva endringen betyr rettslig

Lovens § 6 sier at det juridiske kjønnet skal legges til grunn når andre lover og forskrifter anvendes. Etter endringen behandles du altså som mann eller kvinne i den lovgivningen som skiller mellom kjønn.

Det er to unntak. Fødselskjønnet skal legges til grunn dersom det er nødvendig for å fastslå foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. Den som endrer juridisk kjønn, beholder rettighetene og pliktene som følger av farskap, morskap eller medmorskap. Regler som gjelder for en kvinne som føder, gjelder på samme måte for en person som føder etter å ha endret juridisk kjønn.

Diskrimineringsloven verner kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som egne grunnlag (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Det gjelder uavhengig av om du har endret juridisk kjønn.

Spørsmålet kommer ofte når den som endrer kjønn har barn. Fødselskjønnet brukes bare til å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. Torunn, som er registrert som kvinne og føder barn, er mor til barnet selv om hun senere endrer til mann. Hun beholder rettighetene og pliktene som følger av morskapet, mens det nye juridiske kjønnet gjelder i lovgivningen ellers.

Kan jeg endre tilbake?

Loven setter ikke noen grense for hvor mange ganger du kan søke. Vilkåret i § 2 er det samme hver gang: du opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med.

Loven finner du i lov om endring av juridisk kjønn. Reglene om fødselsnummer står i folkeregisterloven.

Kort oppsummert

• For å endre juridisk kjønn må du være bosatt i Norge og oppleve å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med.
• Du søker skattekontoret, og avslag kan påklages til Statsforvalteren.
• Fra 16 år søker du selv, barn mellom 6 og 16 søker med foreldrene, og for barn under 6 gjelder særregler.
• Loven krever ingen diagnose eller behandling.
• Fødselsnummeret skal endres, og andre registre og dokumenter må oppdateres.
• Det juridiske kjønnet gjelder videre i lovgivningen, med unntak for foreldreskap etter barneloven.