Jaktleie og fiskekort: skatt for grunneieren
Ja, jaktleie og penger fra salg av fiskekort er skattepliktig inntekt for grunneieren. Normalt er det kapitalinntekt av fast eiendom, som skattlegges som alminnelig inntekt uten fribeløp. Kostnader til utleien kan trekkes fra. Tilbyr du overnatting eller guiding, kan inntekten bli næringsinntekt med andre regler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når jaktleie er kapitalinntekt
Skatteloven § 5-1 første ledd gjør enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet til skattepliktig inntekt. Etter § 5-20 første ledd omfatter fordel vunnet ved kapital blant annet avkastning utenfor virksomhet av fast eiendom og av rettigheter i slik kapital. Jaktrett og fiskerett følger grunneiendommen. Det grunneieren får for å la andre bruke den retten, er derfor avkastning av eiendommen.
I praksis betyr det at jaktleie fra et jaktlag eller en enkeltjeger, og penger du får for å selge fiskekort, normalt er kapitalinntekt for deg som grunneier. Den skattlegges som alminnelig inntekt med satsen for alminnelig inntekt, som har vært 22 prosent. Loven har ikke et eget fribeløp for denne typen inntekt. Skatteloven kjenner heller ikke noe særskilt fritak for jakt og fiske, så regn med at alt du får, skal føres opp.
Fiskekort og jaktkort
Selger du fiskekort for et vann eller en elvestrekning du eier fiskeretten i, er pengene en vederlagsinntekt for retten til å fiske. Det samme gjelder jaktkort for en enkeltdag eller en sesong. Fiskeretten er regulert i lakse- og innlandsfiskloven. Den loven avgjør hvem som har fiskerett og hva retten omfatter, og dermed hvem som har inntekten. Selve skattleggingen følger skatteloven.
Er fiskeretten eller jaktretten delt mellom flere grunneiere, er det vanlig å gå sammen i et grunneierlag. Inntekten tilfaller da den som har rett til den, og skatten følger mottakeren. Et lag kan utbetale overskuddet til medlemmene, og hver av dem tar sin andel med i skattemeldingen. Hvordan et konkret lag skal behandles skattemessig, avhenger av hvordan det er organisert. Har du mottatt en utbetaling fra laget, bør du få vite av styret hva den består av.
Betaling gjennom mellomledd og kontanter
Mange grunneiere får ikke pengene direkte fra jegeren, men via et jaktlag, en forpakter eller et fiskekortsystem. Det endrer ikke hvem som har inntekten. Det er den som eier retten, som skal skattlegges, og tallene må føres opp selv om pengene er utbetalt i kontanter eller via en annen. Har laget trukket fra utgifter før utbetalingen, må du kunne vise hva som er brutto inntekt, og hva som er kostnader du kan kreve fradrag for. Ber du om en oversikt over salgstall og trekk fra den som forvalter ordningen, har du dokumentasjon for både inntekt og fradrag.
Fradrag for kostnader
Etter § 6-1 gis det fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. For en grunneier som leier ut jakt eller fiske, kan det være kostnader til utsetting av fisk, merking av stier, vedlikehold av bommer og veier som brukes til utleien, kartlegging og kontingent til forvaltningsområdet. Kostnader som er private, gir ikke fradrag. Du må kunne vise hva utgiftene gjelder, og at de henger sammen med utleien.
Tidfestingen følger hovedregelen i § 14-2. Du skattlegges for fordelen i det året den tilflyter deg, eller når du får en ubetinget rett til den. Kostnader trekkes fra i det året forpliktelsen oppstår.
Når det blir næringsvirksomhet
Det er en grense mellom å leie ut en rett og å drive virksomhet. Tilbyr du overnatting, guiding, hundekjøring eller organiserte jaktpakker, kan inntekten være næringsinntekt. Da er den en fordel vunnet ved virksomhet etter § 5-30, og andre regler gjelder: virksomhetens inntekter og kostnader føres samlet, og inntekten er personinntekt som gir trygdeavgift med høy sats. Er jakt- og fiskeretten en del av et gårdsbruk du driver, kan den også regnes som en del av gårdsdriften. Hvor grensen går, avhenger av hvor omfattende og organisert tilbudet er, og loven har ingen fast grense i kroner eller antall dager.
Gunnar og fiskevannet
Gunnar Eriksen eier en skogteig med et fiskevann og småviltjakt. Han leier ut småviltjakten til et jaktlag for 36 000 kroner i året og selger fiskekort for 14 000 kroner. Han bruker 4 000 kroner på utsetting av fisk og 1 500 kroner på merking av stier som brukes av både jegere og fiskere.
Inntekten er 36 000 pluss 14 000, altså 50 000 kroner. Trekker han fra 5 500 kroner i kostnader, står han igjen med 44 500 kroner i kapitalinntekt. Med 22 prosent skatt blir skatten 9 790 kroner. Hadde Gunnar i tillegg leid ut hytte med fiskeopplevelse og guiding til turister, kunne tilbudet fått preg av virksomhet, og han måtte se på skatten på nytt.
Hva du bør gjøre nå
Samle avtalene med jaktlaget og oversikten over solgte kort for året. Skriv ned hva som er leie, og hva som er refusjon for kostnader du har lagt ut. Sjekk om noe er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og før inn resten. Reglene om vederlag for rettigheter på eiendommen er samlet i skatteloven § 5-20. Skal du selge selve eiendommen, finnes reglene i skatteloven § 9-3.
Kort oppsummert
- Jaktleie skatt grunneier: leie for jakt og fiskekort er normalt kapitalinntekt av fast eiendom (§ 5-20).
- Inntekten skattlegges som alminnelig inntekt, uten fribeløp.
- Kostnader som henger direkte sammen med utleien, gir fradrag etter § 6-1.
- Omfattende tilbud med overnatting og guiding kan være næringsvirksomhet med andre regler.
- Inntekten tas med i det året du har fått den eller har ubetinget rett til den (§ 14-2).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.