Dette er en situasjon svært mange gründere i vekstfase møter, og den er verdt å forstå godt, fordi den ofte kommer som en ubehagelig overraskelse rett etter det som ellers er en av de mest positive milepælene i et selskaps liv.
Hvorfor øker en investeringsrunde formuesverdien?
Som vi har gått gjennom i tidligere artikler i denne serien, tar verdsettelsen av aksjer i et unotert selskap som hovedregel utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi — eiendeler minus gjeld, verdsatt etter skattemessige regler. Når en investor skyter inn frisk kapital mot nye aksjer, øker selskapets eiendeler direkte: pengene som kommer inn, står nå på selskapets konto som en eiendel, uten at det samtidig er tatt opp tilsvarende gjeld. Resultatet er at selskapets samlede formuesverdi øker, ofte betydelig, ettersom kapitalinnsprøytningen kan være stor sammenlignet med selskapets tidligere balanse.
I tillegg til den rene kapitaløkningen kan en investeringsrunde også indirekte påvirke hvordan selskapets verdi vurderes videre fremover, avhengig av hvilken verdsettelsesmetode som er relevant i det konkrete tilfellet og hvordan selskapets øvrige eiendeler utvikler seg som følge av den nye kapitalen — for eksempel hvis pengene raskt brukes til å bygge opp varelager, kjøpe utstyr, eller finansiere annen aktivitet som i seg selv har en skattemessig formuesverdi.
Hvorfor rammer dette Jonas selv om han ikke har fått penger?
Dette er igjen et eksempel på nøyaktig samme mekanisme vi har omtalt flere ganger i denne artikkelserien: formuesskatt uten likviditet. Pengene fra investeringsrunden tilhører selskapet, ikke Jonas personlig — han har ikke solgt noen av sine egne aksjer i denne runden, han har ikke tatt utbytte, og han har ingen direkte tilgang til den nye kapitalen. Likevel øker den beregnede verdien av hans eierandel, fordi selskapet som helhet er blitt mer verdt på papiret. Siden formuesskatten beregnes av nettopp denne beregnede verdien, ikke av hva eieren faktisk har mottatt personlig, treffer den økte formuesskatten Jonas fullt ut, selv om situasjonen hans privatøkonomisk er helt uendret fra dagen før investeringen landet.
Det er verdt å nevne en nyanse her: en investeringsrunde innebærer normalt også at investoren får nye aksjer i selskapet, noe som fortynner (reduserer) eksisterende eieres prosentvise eierandel. Dette trekker isolert sett i motsatt retning av verdiøkningen — Jonas eier en mindre prosentandel av et nå mer verdifullt selskap. I de aller fleste tilfeller der en investeringsrunde gjennomføres til en betydelig høyere verdivurdering enn selskapets tidligere balanse skulle tilsi, vil imidlertid verdiøkningen på selskapsnivå mer enn oppveie fortynningseffekten, slik at den beregnede verdien av Jonas' gjenværende aksjer likevel øker samlet sett.
Et forenklet regneeksempel
Anta at Jonas' selskap før investeringsrunden hadde en skattemessig formuesverdi på 2 000 000 kroner, og at Jonas eide 100 prosent av aksjene. En investor skyter inn 8 000 000 kroner mot en eierandel på 30 prosent. Etter investeringen har selskapet en formuesverdi som (forenklet, og avhengig av konkrete forhold) kan ha økt til rundt 10 000 000 kroner, ettersom den nye kapitalen nå står som en eiendel i selskapet. Jonas eier nå 70 prosent av dette selskapet, noe som isolert gir ham en beregnet aksjeverdi på 7 000 000 kroner — mer enn tre ganger så mye som før investeringsrunden, selv om han fortsatt ikke har tatt ut en eneste krone selv. Med 20 prosent verdsettelsesrabatt trukket fra blir det 5 600 000 kroner som faktisk legges til grunn i formuen hans, en betydelig økning sammenlignet med situasjonen før investeringen kom inn.
Hva bør gründere i denne situasjonen tenke på?
Det viktigste rådet for gründere som planlegger eller nettopp har gjennomført en investeringsrunde, er å forstå at dette kommer som en direkte konsekvens av hvordan formuesskatt fungerer i Norge, og ikke som noe uforutsett eller urimelig i seg selv — selv om det utvilsomt kan oppleves overraskende og krevende i praksis, spesielt hvis man ikke har planlagt for den økte skatteregningen i forkant. Å sette av tid til å diskutere den forventede skattemessige effekten med en regnskapsfører eller rådgiver før man signerer en investeringsavtale, kan gjøre at man unngår akkurat den typen overraskelse Jonas opplevde noen måneder etter at feiringen var over.
Det er også verdt å huske at denne dynamikken er en sentral del av bakgrunnen for debatten om «arbeidende kapital», som vi går grundig og balansert gjennom i egne artikler i denne serien — nettopp fordi kapitalinnhenting er et av de klareste eksemplene på at en eiers formuesskatteregning kan øke kraftig uten at eierens egen, personlige likviditet har endret seg det minste.
Gjentatte kapitalrunder forsterker effekten
For et selskap i sterk vekst er det sjelden snakk om bare én investeringsrunde. Mange selskaper henter inn kapital i flere omganger etter hvert som virksomheten utvikler seg — en tidlig runde for å komme i gang, en senere runde for å skalere, og kanskje enda en for å finansiere internasjonal ekspansjon. Hver av disse rundene kan i prinsippet gjenta samme mønster som i eksempelet med Jonas: selskapets formuesverdi øker, og med den øker den beregnede verdien av eksisterende eieres aksjer, selv om ingen av eierne har mottatt kontanter personlig. Over tid kan den kumulative effekten av flere runder bli betydelig, og det er ikke uvanlig at gründere i denne situasjonen opplever en formuesskatteregning som vokser raskere fra år til år enn både lønnen og den private sparingen deres klarer å holde tritt med — nøyaktig den dynamikken vi omtalte i artikkelen om formuesskatt uten likviditet.
Nyanse: emisjon versus salg av eksisterende aksjer
Det er også en praktisk forskjell verdt å kjenne til mellom to måter en investeringsrunde kan gjennomføres på. Når investoren tegner seg for helt nye aksjer i en emisjon, slik vi la til grunn i eksempelet over, går pengene inn i selskapet, og eksisterende eiere som Jonas får ingen kontanter selv — bare en (forhåpentligvis) høyere beregnet verdi på sin gjenværende eierandel. Alternativt kan en investeringsrunde helt eller delvis gjennomføres som et såkalt sekundærsalg, der investoren i stedet kjøper eksisterende aksjer direkte fra en eller flere av dagens eiere. I et slikt tilfelle mottar den selgende eieren faktiske kontanter for aksjene sine, noe som kan gi en helt annen personlig likviditetssituasjon enn ved en ren emisjon — men som til gjengjeld normalt utløser gevinstbeskatning for den som selger, siden det da er snakk om en realisasjon. Hvilken struktur en investeringsrunde bygges opp med, kan derfor ha betydelig innvirkning på både gründerens likviditet og skatteregning, og er noe som med fordel bør diskuteres eksplisitt med rådgiver før avtalen signeres, ikke overlates til tilfeldighetene.
Kort oppsummert - En investeringsrunde øker normalt selskapets skattemessige formuesverdi, fordi den nye kapitalen blir en eiendel i selskapet. - Dette kan øke formuesskatten til eksisterende eiere, selv om de selv ikke har mottatt noen del av investeringen personlig. - Fortynning av eierandelen trekker i motsatt retning, men oppveies vanligvis av den samlede verdiøkningen i selskapet. - Dette er nok et eksempel på «formuesskatt uten likviditet», og noe gründere bør diskutere med en rådgiver før en investeringsrunde gjennomføres, ikke først etterpå.