Introduksjonsstønad: beregning og trekk
Introduksjonsstønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, og kommunen utbetaler den til deg som deltar i introduksjonsprogram. Stønaden er lavere for deltagere under 25 år og for ektefeller eller samboere som begge deltar. Kommunen trekker i stønaden ved fravær uten tillatelse og når du har andre ytelser som skal samordnes. Vanlig inntekt og formue reduserer ikke stønaden. Har du fått for mye utbetalt, kan kommunen trekke det i senere utbetalinger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik regnes introduksjonsstønaden ut
Retten til stønad følger av integreringsloven § 19: den som deltar i introduksjonsprogram, har rett til introduksjonsstønad. Beløpet er regnet ut fra folketrygdens grunnbeløp (G), som endres hvert år 1. mai. Hele stønaden på årsbasis er to ganger G.
Loven deler beløpet slik opp:
- Månedsstønaden er 1/12 av årsstønaden.
- Dagsstønaden er 1/30 av månedsstønaden.
- Timesstønaden er 1/1 850 av årsstønaden.
Dagssatsen og timesatsen er det kommunen bruker når den må regne ut et trekk. Stønaden utbetales etterskuddsvis, og utbetalingen bygger på registrert fremmøte. Det er kommunen som bestemmer hvordan og når pengene betales ut. Stønaden er en ytelse knyttet til programmet. Den er ikke lønn, og den er ikke sosialhjelp.
Hvilket beløp i kroner som gjelder akkurat nå, avhenger av grunnbeløpet. Spør kommunen eller se på vedtaket ditt hvis du vil ha tallet.
Når du får lavere sats enn full stønad
Full stønad gjelder ikke alle. Etter § 20 gjelder disse reglene:
- Deltagere under 25 år som ikke bor sammen med foreldrene sine, får 2/3 av full stønad.
- Deltagere under 25 år som bor sammen med en eller begge foreldrene, får 1/3.
- Ektefeller eller samboere som begge deltar i programmet og ikke har barn, får 5/6 stønad hver.
Med samboere menes her to som bor sammen i et ekteskapslignende forhold. Har paret barn, er det ikke nedsatt sats for dem.
Alderen regnes altså hver for seg: En deltager på 24 år som flytter hjemmefra, går fra 1/3 til 2/3 av full stønad. Å melde fra til kommunen om flytting er derfor mer enn en formalitet, siden satsen følger bosituasjonen.
Eksempel: Yusuf er 22 år og bor hos foreldrene sine mens han deltar i programmet. Han får 1/3 av full stønad. Når han leier egen leilighet og flytter ut, har han krav på 2/3. Med den samme månedsstønaden på 22 000 kroner som i eksempelet lenger ned, går han fra om lag 7 300 kroner til om lag 14 700 kroner. Kommunen vet ikke at han har flyttet før han sier fra.
Trekk ved fravær
Etter § 21 reduseres stønaden når du har fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som du ikke har fått tillatelse til. Trekket tilsvarer lengden på fraværet, regnet med dagssatsen eller timesatsen over. Fravær du har fått tillatelse til, gir ikke trekk. Det samme gjelder sykefravær som er meldt riktig etter forskriften. Hva som regnes som lovlig fravær, er gjennomgått lenger ned.
Eksempel: Amina er 31 år og har full stønad. Anta at månedsstønaden hennes er 22 000 kroner (tallet er satt for eksemplets skyld). Dagsstønaden blir da om lag 733 kroner. Hun blir borte tre dager uten å søke om fri og uten at det er sykdom. Kommunen trekker da om lag 2 200 kroner i neste utbetaling. Hadde hun søkt på forhånd og fått tillatelse, ville det ikke blitt noe trekk.
Andre ytelser som gir fradrag
Stønaden samordnes med noen andre offentlige ytelser (§ 22):
- Rett til dagpenger, sykepenger eller foreldrepenger gir fradrag bare når retten er opparbeidet før du startet i programmet.
- Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger du mottar, trekkes tilsvarende fra stønaden.
- Overgangsstønad reduserer stønaden med 40 prosent av den delen av overgangsstønaden som overstiger halvparten av grunnbeløpet, regnet på årsbasis.
- Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag.
Når det gjelder inntekt, sier § 23 at stønaden ikke reduseres på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet, og heller ikke på grunn av formue eller mottatt barnebidrag. Når lønnet arbeid er en del av selve programmet, reduseres stønaden for den tiden arbeidet tar (§ 23 andre ledd).
Når kommunen kan trekke eller kreve tilbake
Har du fått utbetalt mer enn du har krav på, kan kommunen trekke det overskytende i fremtidig stønad (§ 25 første ledd). Det kan skje hvis kommunen først senere oppdager at en annen ytelse skulle vært samordnet.
Har du fått penger fordi du, eller noen som handlet for deg, forsettlig eller grovt uaktsomt ga uriktige opplysninger eller tiet om noe, kan kommunen vedta at stønaden skal betales tilbake. Forsettlig betyr at du visste at opplysningen var feil. Grovt uaktsomt betyr at du burde ha forstått det, og at du var svært uforsiktig.
Får du etterbetalt en annen ytelse med tilbakevirkende kraft, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon fra etterbetalingen for den tiden du også fikk introduksjonsstønad.
Hvis du er uenig i et trekk
Vedtak etter integreringsloven er enkeltvedtak, og du kan klage til statsforvalteren (§ 47). Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, men kan bare endre kommunens frie skjønn hvis det er åpenbart urimelig. Klagefristen følger forvaltningsloven og er tre uker fra du fikk vedtaket, se forvaltningsloven § 29. Be om begrunnelse hvis vedtaket ikke forklarer hvordan trekket er regnet ut.
Kort oppsummert
- Introduksjonsstønaden er to ganger folketrygdens grunnbeløp per år, delt på 12 måneder, 30 dager og 1 850 timer.
- Deltagere under 25 år og ektefeller eller samboere som begge deltar, får lavere sats.
- Fravær uten tillatelse og uten tvingende grunn gir trekk, og noen andre ytelser samordnes med stønaden.
- Vanlig inntekt og formue reduserer ikke introduksjonsstønaden, og kommunen kan trekke eller kreve tilbake feilutbetalt stønad.
- Du kan klage til statsforvalteren innen tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.