Hva menes med interessefellesskap?

Interessefellesskap foreligger når to eller flere parter har en økonomisk eller organisatorisk tilknytning som gjør at prisingen mellom dem ikke nødvendigvis følger de samme markedskreftene som mellom helt uavhengige parter. Det klassiske eksempelet er forholdet mellom et selskap og dets eier, men det gjelder like mye mellom to eller flere selskaper som har samme eller nærstående eiere.

Tenk deg to fullstendig fremmede bedrifter som forhandler en pris seg imellom. Begge parter har egeninteresse i å få best mulig avtale for seg selv — selgeren vil ha høyest mulig pris, kjøperen lavest mulig. Denne naturlige motsetningen mellom partene er noe av det som driver prisen mot en realistisk markedsverdi. Der begge parter i realiteten kontrolleres av samme person, eller der den ene parten er eid av den andre, forsvinner denne motsetningen helt eller delvis — det er tross alt samme «lommebok» på begge sider av bordet, om enn formelt fordelt på to ulike juridiske enheter.

Hvorfor er dette skattemessig relevant?

Fordi denne mangelen på motstridende interesser gir en reell mulighet — bevisst eller ubevisst — til å sette priser som flytter overskudd dit det er skattemessig mest gunstig, i stedet for at prisen reflekterer den faktiske verdien av det som byttes. Skatteloven § 13-1 gir skatteetaten en særskilt hjemmel til å gripe inn og justere inntekt eller formue der interessefellesskapet har ført til at inntekten er redusert sammenlignet med det den ville vært mellom uavhengige parter. Denne bestemmelsen henger tett sammen med det såkalte armlengdeprinsippet, som vi går grundigere inn på i en egen artikkel i denne serien.

Et eksempel

Thomas Berg eier to selskaper: Berg Bygg AS, som driver et lønnsomt entreprenørfirma, og Berg Eiendom AS, som eier noen få tomter med begrenset aktivitet og et stort fremførbart underskudd fra tidligere år. Thomas ser en mulighet: hvis Berg Bygg AS kjøper tjenester eller varer av Berg Eiendom AS til en kunstig høy pris, flyttes overskudd fra det lønnsomme selskapet til det med underskudd, slik at samlet skatt for de to selskapene blir lavere enn den ville vært om prisingen fulgte markedsnivå.

Fordi Thomas kontrollerer begge selskapene, er det ingen reell motpart som presser prisen ned mot det som er markedsmessig riktig — begge parter «vil» det samme utfallet. Dette er nettopp den typen situasjon skatteloven § 13-1 er laget for å fange opp: dersom skatteetaten avdekker at prisingen mellom de to selskapene avviker fra hva uavhengige parter ville avtalt, og at dette har redusert den samlede skattepliktige inntekten, kan de justere inntektsfastsettingen i begge selskaper til det den ville vært ved en armlengdes prising.

Hvorfor får dette ekstra oppmerksomhet ved kontroll?

Skatteetaten vet av erfaring at nettopp transaksjoner mellom nærstående parter er der risikoen for skjev prising er størst — ikke nødvendigvis fordi de fleste som driver flere selskaper prøver å omgå reglene, men fordi selve strukturen gjør det mulig, og fordi det sjelden finnes en motpart med motsatt økonomisk interesse som naturlig «kontrollerer» at prisen er riktig. Derfor er interne transaksjoner — mellom eier og selskap, eller mellom søsterselskaper med samme eier — noe av det første en kontroll typisk ser nærmere på, dersom saken først er tatt opp til nærmere gjennomgang.

Det er viktig å presisere: interessefellesskap i seg selv er verken ulovlig eller uvanlig — de aller fleste norske AS med én eller noen få eiere befinner seg i en eller annen form for interessefellesskap med eieren sin, rett og slett fordi det er slik eierskap fungerer. Det som utløser reaksjon, er ikke selve interessefellesskapet, men dersom prisingen av transaksjoner innenfor dette fellesskapet avviker fra det som ville vært avtalt mellom uavhengige parter, og dette har redusert skattepliktig inntekt.

Hva bør du gjøre som eier av flere selskaper eller ved handel med eget selskap?

Det viktigste er å tenke gjennom prisingen som om du satt på begge sider av bordet som fremmede parter — hva ville en ekstern kjøper vært villig til å betale, og hva ville en ekstern selger krevd? Denne øvelsen er ikke bare en formalitet; den er selve kjernen i hvordan du skal prise transaksjoner mellom nærstående selskaper riktig. Er du usikker på hva som er markedsmessig pris i din bransje, kan det være lurt å innhente en ekstern vurdering eller sammenligne med tilsvarende transaksjoner mellom uavhengige aktører, slik at du har et grunnlag å vise til dersom spørsmålet skulle komme opp.

Hvem regnes som nærstående i denne sammenhengen?

Interessefellesskap er ikke begrenset til forholdet mellom deg selv og ditt eget selskap. Det omfatter i utgangspunktet enhver situasjon der partene, direkte eller indirekte, har en tilknytning som kan påvirke prisingen — dette inkluderer blant annet selskaper som eies av samme person eller samme familie, selskaper der den ene parten har bestemmende innflytelse over den andre, og transaksjoner mellom et selskap og nærstående til eieren, som ektefelle, samboer eller barn. Har for eksempel din ektefelle et eget selskap som handler med ditt AS, vil dette som hovedregel også kunne regnes som en transaksjon preget av interessefellesskap, selv om dere formelt sett eier hvert deres selskap.

Denne vide forståelsen av hvem som regnes som nærstående er viktig å ha i bakhodet, fordi det er lett å tenke at interessefellesskap kun oppstår i det mest åpenbare tilfellet — deg og ditt eget, heleide selskap. I praksis strekker vurderingen seg lenger, og omfatter i prinsippet enhver konstellasjon der den naturlige motstridende interessen mellom partene er svekket eller fraværende, fordi de til syvende og sist trekker i samme retning økonomisk.

Kort oppsummert

  • Interessefellesskap foreligger når parter har en økonomisk eller organisatorisk tilknytning som gjør at prisingen mellom dem ikke nødvendigvis følger vanlige markedskrefter.
  • Skatteloven § 13-1 gir skatteetaten hjemmel til å justere inntekt eller formue der interessefellesskap har redusert skattepliktig inntekt sammenlignet med armlengdes prising.
  • Interessefellesskap i seg selv er verken ulovlig eller uvanlig — det som utløser reaksjon, er skjev prising som følge av det.
  • Transaksjoner mellom nærstående selskaper får ekstra oppmerksomhet ved kontroll fordi den naturlige motstridende interessen mellom partene mangler.
  • Prise transaksjoner som om du forhandlet med en fremmed part, og dokumenter gjerne grunnlaget for prisen du har satt.