Innmelding i samemanntallet: slik gjør du det
Du melder deg inn i samemanntallet ved å avgi en erklæring om at du oppfatter deg selv som same, og ved å rette en begjæring om innføring til Sametinget. Sameloven § 2-6 sier at begjæringen skal rettes til Sametinget, og at du må oppfylle ett av vilkårene om hjemmespråk eller slektskap. Selve loven nevner verken skjema eller frist. Det gjør de utfyllende bestemmelsene om valget, som du må sjekke før du regner med å stå i manntallet ved et bestemt valg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Før du melder deg inn: sjekk at du oppfyller vilkårene
Rett til innføring i manntallet har alle som erklærer at de oppfatter seg selv som same, og som i tillegg enten har samisk som hjemmespråk, har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller er barn av en person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall (§ 2-6 i sameloven).
Gå gjennom spørsmålene i denne rekkefølgen. Oppfatter du deg som same? Har du selv samisk som hjemmespråk? Hvis ikke, hadde en forelder, besteforelder eller oldeforelder det? Står eller sto en av foreldrene dine i manntallet? Svarer du ja på det første og på minst ett av de neste, har du rett til å bli innført.
Grunnloven § 108 pålegger staten å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv (se Grunnloven). Manntallet er likevel regulert i sameloven, og vilkårene over er det som gjelder for innføring.
Det er du som avgir erklæringen. Loven sier at den som erklærer at han eller hun oppfatter seg som same «kan kreve» innføring. Innføringen er altså en rett og ikke en nåde fra Sametinget, så lenge vilkårene er oppfylt.
Slik melder du deg inn i samemanntallet
Loven gir et kort rammeverk. Begjæring om innføring rettes til Sametinget. Det er Sametinget som utarbeider valgmanntallet, og det gjør de på grunnlag av folkeregisteret, manntallet ved forrige sametingsvalg og de kravene om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden.
I praksis ser trinnene slik ut:
- Bestem hvilket av de tre alternativene du bygger på: eget hjemmespråk, slektskap bakover til oldeforeldre, eller at du er barn av noen i manntallet.
- Skriv ned opplysningene som støtter alternativet. Det kan være navn på forelderen eller besteforelderen, og hvilket språk som ble brukt hjemme.
- Send begjæringen til Sametinget og si tydelig at du erklærer at du oppfatter deg selv som same.
- Finn ut hva Sametinget krever av skjema og dokumentasjon, og hvilken frist som gjelder før neste valg.
- Kontroller senere at du faktisk står i manntallet.
Lovteksten i § 2-6 sier ikke at begjæringen må være skriftlig, og den setter heller ingen frist. Sameloven § 2-11 gir Kongen myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget. Det er der du vil finne regler om frister og form, og de kan endre seg fra valg til valg. Denne artikkelen oppgir derfor ingen datoer. Da unngår du å støtte deg på en frist som kan ha endret seg.
Hva som skjer med innmeldingen din
Når du er innført i manntallet, kan det registreres i folkeregisteret. Registreringen er bare tilgjengelig for myndigheten som har ansvaret for gjennomføringen av valg til Sametinget, eller etter samtykke fra Sametinget. Det er altså ikke en opplysning som er åpen for alle.
Siden manntallet bygger på krav som har kommet i løpet av valgperioden, er det ikke noe i lovens ordlyd som tilsier at du må vente til selve valgåret. Manntallet føres kommunevis. Hvilken valgkrets du stemmer i, følger av hvilken kommune du bor i, og det finnes syv kretser (§ 2-4).
For å stemme på valgdagen må du stå i manntallet, og du må ha stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen (§ 2-5). Sametingsvalget holdes samme dag som stortingsvalget (§ 2-3).
Hvis du vil ut av manntallet igjen
Loven nevner at krav om strykning kan komme i løpet av valgperioden, på samme måte som krav om innføring. Hvordan en strykning gjennomføres, står ikke i § 2-6. Spør Sametinget, eller sjekk de utfyllende bestemmelsene.
Bjørnar og de voksne barna
Bjørnar står i Sametingets valgmanntall og har gjort det i mange år. Datteren hans på 20 og sønnen på 23 har aldri vært innført. De bor i Tromsø og snakker norsk til daglig, men begge sier at de oppfatter seg som samer.
Fordi de er barn av en som står i manntallet, oppfyller de § 2-6 tredje alternativ uten å måtte dokumentere noe om språk. Hver av dem skriver sin egen erklæring om at de oppfatter seg som samer, oppgir at faren står i manntallet og sender begjæringen til Sametinget. De sjekker hva som er gjeldende frist før neste valg, og kontrollerer etterpå at begge står i manntallet.
Hadde Bjørnar ikke stått i manntallet, men bare hatt en bestemor som snakket samisk hjemme, ville det vært det andre alternativet, med forelder, besteforelder eller oldeforelder, som gjaldt.
Kort oppsummert
- Du melder deg inn i samemanntallet ved å erklære at du oppfatter deg selv som same og rette en begjæring til Sametinget.
- Du må i tillegg ha samisk som hjemmespråk, eller ha en forelder, besteforelder eller oldeforelder som hadde det, eller være barn av noen som står eller har stått i manntallet.
- Frister og skjema står ikke i § 2-6. De ligger i utfyllende bestemmelser etter § 2-11, så sjekk dem før hvert valg.
- For å stemme må du stå i manntallet på valgdagen og ha stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.