Innbilt nødverge: når du feilaktig trodde du ble angrepet
Trodde du feilaktig at du ble angrepet, bedømmes du etter hva du trodde, ikke etter hva som faktisk skjedde. Det følger av straffeloven § 25 om faktisk uvitenhet. Handlet du som om den farlige situasjonen var virkelig, kan du være dekket av nødverge. Men var villfarelsen uaktsom, kan du straffes for uaktsomt lovbrudd, hvis straffebudet har en uaktsom variant. Er feilen forårsaket av selvforskyldt rus, bedømmes du som om du var edru.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 25 sier
Innbilt nødverge er når du tror at du blir angrepet, og forsvarer deg, men det viser seg at det ikke var et angrep. Det kan være at «innbruddstyven» var naboen, at «angriperen» bare løftet armen for å hilse, eller at lyset i mørket lurte deg.
Straffeloven § 25 har tre regler. Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus.
Du bedømmes som om det du trodde var sant
Utgangspunktet er gunstig. Retten tenker seg situasjonen slik du oppfattet den, og spør om forsvaret ville vært lovlig da etter nødvergereglene i § 18. Forsvaret må altså ikke gå lenger enn nødvendig og ikke åpenbart ut over det forsvarlige, målt mot det angrepet du trodde pågikk.
Trodde du at mannen kom med kniv, og du dyttet ham bort, kan det være lovlig selv om han bare holdt en mobil. Trodde du at han hadde kniv og slo ham bevisstløs mens han lå, er du uansett utenfor det forsvarlige.
Når uvitenheten var uaktsom
Uaktsomhet vil si at du burde ha forstått at du tok feil. Retten ser på hva du faktisk oppfattet og hva du burde ha oppfattet: lys, støy, hva personen sa og gjorde, hvor lang tid du hadde, og om du kunne spurt eller ropt først.
Her er det en begrensning. Straffeloven rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre noe annet er bestemt (§ 21). Uaktsomme varianter finnes for noen lovbrudd, for eksempel uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse, med fengsel inntil tre år (§ 280), og uaktsom forvoldelse av død, med fengsel inntil seks år (§ 281). Kroppskrenkelse, som å dytte eller slå uten at det gir betydelig skade, har ikke en uaktsom variant.
Det betyr at den som feilaktig og uaktsomt trodde han ble angrepet, ofte ikke kan straffes for lette skader, men kan straffes dersom han forvolder betydelig skade.
Selvforskyldt rus
Er du beruset, ses det bort fra uvitenhet som skyldes rusen. Du bedømmes som om du var edru. Trodde du at en fremmed angrep deg fordi du var full, får det ikke virkning til din fordel.
Magnus og naboen, og hvordan du forebygger
Magnus (43) hører en lyd i hagen klokka 02.10 og ser en mann i mørk jakke som bøyer seg over terrassedøra. Han tar en lommelykt, går ut og slår mannen to ganger over skulderen. Mannen viser seg å være naboen Per (61), som lette etter katten sin og hadde dratt i døra for å se om den stod åpen. Per får brudd i kragebeinet.
Retten må spørre to ting. Var det rimelig at Magnus trodde det var en innbruddstyv? Og hvis han trodde det, var slagene mot skulderen forsvarlige ut fra det han trodde? To slag mot skulderen er neppe mer enn nødvendig mot en som forsøker å komme inn. Men kunne Magnus sett at det var naboen hvis han hadde ropt først eller slått på lyset? Hvis ja, var feilen uaktsom. Kragebeinsbrudd kan være betydelig skade, og da er § 280 aktuell. Hadde Per bare fått blåmerker, ville det neppe vært straffbart.
Rop og lys før makt, når det er trygt. Det hjelper både i øyeblikket og senere, fordi det viser at du ikke handlet uten å vurdere. Sier personen noe som tilsier at han ikke er en trussel, må du ta det på alvor.
Å ta feil av fakta og å ta feil av loven
§ 25 gjelder feil om fakta, altså hva som faktisk skjedde. Er det loven du misforstår, for eksempel at du trodde du hadde rett til å slå fordi noen ropte noe stygt til deg, gjelder en annen regel (§ 26). Rettsuvitenhet straffes når uvitenheten er uaktsom. Å tro at du ble truet med kniv er en faktafeil. Å tro at du har lov til å slå den som kaller deg noe, er en lovfeil.
Kort oppsummert
- Trodde du feilaktig at du ble angrepet, bedømmes du etter hva du trodde, jf. straffeloven § 25.
- Forsvaret må fremdeles være nødvendig og forsvarlig målt mot det angrepet du trodde pågikk.
- Var villfarelsen uaktsom, kan du straffes bare der loven har en uaktsom variant av lovbruddet, for eksempel § 280.
- Selvforskyldt rus teller ikke til din fordel.
- Trodde angrep feil, nødverge-vurderingen gjøres etter det du kunne se og høre da.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.