Kan jeg bruke inkassobyrå som privatperson?
Amanda har et krav på 15 000 kroner mot en tidligere venninne og lurer på om hun som privatperson i det hele tatt kan bruke et inkassobyrå til å kreve inn pengene, på samme måte som bedrifter gjør. Svaret er ja, de fleste inkassobyråer tar også oppdrag fra privatpersoner, forutsatt at kravet er uomtvistet, altså at skyldneren ikke bestrider at pengene skyldes. Byrået sender purringer og inkassovarsel på Amandas vegne, og tar normalt betalt gjennom en andel av det som hentes inn, eller et fast honorar. Er kravet omtvistet, avviser de fleste byråer oppdraget, siden inkasso ikke er ment for å avgjøre tvister om hvem som har rett.
Fra privat sak til profesjonell oppfølging
Amanda har fulgt opp kravet mot venninnen selv i flere måneder, uten annet resultat enn ubesvarte meldinger og stadig nye unnskyldninger. På et tidspunkt går det fra å være en sak hun har kapasitet og overskudd til å følge opp, til noe hun helst vil overlate til noen andre. Mange tror at inkassobyråer bare jobber for bedrifter med mange kunder og fakturaer, men det stemmer ikke. De fleste byråer tar også oppdrag fra privatpersoner som Amanda, forutsatt at kravet oppfyller noen grunnleggende vilkår. Det viktigste av dem er at kravet faktisk er uomtvistet. Denne typen henvendelser er langt vanligere enn mange tror, og de fleste byråer har egne standardvilkår tilpasset nettopp private oppdragsgivere som Amanda, atskilt fra avtalene de har med bedriftskunder som leverer store mengder fakturaer løpende.
Vilkåret som avgjør om byrået tar saken: kravet må være uomtvistet
At et krav er uomtvistet, betyr at skyldneren ikke bestrider selve grunnlaget, altså at pengene faktisk skyldes. Inkassoprosessen er laget for å kreve inn penger noen skylder, ikke for å avgjøre hvem som har rett i en tvist om hvorvidt gjelden i det hele tatt finnes. Bestrider venninnen kravet, og mener for eksempel at pengene var en gave og ikke et lån, vil et seriøst inkassobyrå normalt stanse saken og henvise Amanda til å bringe tvisten inn for forliksrådet i stedet. Er kravet derimot klart, som et lån venninnen selv har erkjent skriftlig, er dette nettopp den typen sak byråene er godt egnet til å følge opp med purringer, inkassovarsel og etter hvert varsel om rettslige skritt dersom betaling uteblir. Amanda bør derfor være ærlig med byrået om hvorvidt venninnen tidligere har gitt uttrykk for uenighet om beløpet, selv om det bare har skjedd muntlig. Et byrå som får et ufullstendig bilde av saken, kan starte en prosess som senere må stanses eller reverseres, noe som koster tid for begge parter og kan svekke Amandas sak dersom den likevel ender i forliksrådet.
Hva det koster, og hva du sitter igjen med
Betaling til byrået skjer enten som en fast pris for oppdraget, eller som en andel av det som faktisk hentes inn fra skyldneren, der størrelsen på andelen avtales med det enkelte byrået og gjerne avhenger av hvor stort og hvor gammelt kravet er. I tillegg til dette kan byrået normalt legge lovbestemte gebyrer og forsinkelsesrente på toppen av selve kravet, som skyldneren i utgangspunktet skal dekke selv. Alternativet til å bruke byrå er å sende inkassovarsel og kreve inn kostnadene selv, noe privatpersoner i dag har adgang til gjennom reglene om egeninkasso, se mer om dette i artikkelen om å kreve inkassosalær selv som privatperson. En ny inkassolov er allerede vedtatt i Stortinget, men den er foreløpig ikke satt i kraft. Fram til det skjer gjelder dagens regler, selv om den nye loven ventes å endre nettopp adgangen til egeninkasso for privatpersoner når den en gang blir gjeldende. Amanda bør også spørre konkret om hvilke rapporter eller oppdateringer hun kan forvente underveis, slik at hun ikke blir sittende uten informasjon i månedsvis mens byrået jobber med saken. Noen byråer gir jevnlig status, mens andre kun tar kontakt når det skjer noe vesentlig, og dette bør avklares før avtalen inngås.
Velg riktig byrå, eller vurder alternativene før du bestemmer deg
Før Amanda velger byrå, bør hun sjekke hva slags oppdrag det tilbyr for private kunder, og om betalingen skjer som fast honorar eller som andel av det innhentede beløpet. For mindre krav kan et fast honorar spise opp mye av gevinsten, mens en andelsmodell gjør at byrået kun tjener på faktisk å lykkes. Er kravet stort, eller er Amanda usikker på om det i realiteten er omtvistet, kan en kort samtale med en advokat avklare om saken egner seg for inkasso i det hele tatt, eller om veien heller bør gå direkte til forliksrådet. Amanda kan også vurdere å selge kravet i stedet for å gi det i oppdrag, dersom hun ønsker et raskere og mer forutsigbart oppgjør enn det en inkassoprosess kan love. Er hun i tvil om venninnen vil bestride kravet, kan det være fornuftig å sende et siste tydelig påkrav selv før hun kontakter et byrå, slik at eventuell uenighet kommer fram før prosessen settes i gang. Dette gjelder særlig når Amanda ikke har hatt kontakt med byråer tidligere og derfor mangler egen erfaring å sammenligne med. Uansett hvilket byrå Amanda velger, koster det ingenting å be om referanser eller lese omtaler fra andre private oppdragsgivere før kontrakten signeres.
Kort oppsummert
Privatpersoner kan som hovedregel bruke inkassobyrå på samme måte som bedrifter, forutsatt at kravet er uomtvistet. Byrået tar seg av purringer og inkassovarsel mot et honorar eller en andel av det som hentes inn, og legger normalt lovbestemte gebyrer på toppen av kravet overfor skyldneren. Merk at Stortinget nylig har vedtatt en ny inkassolov, men den venter fortsatt på å tre i kraft, så det er dagens regelverk om blant annet egeninkasso som gjelder inntil den gjør det. Er kravet omtvistet, må saken løses gjennom forliksrådet før inkasso er aktuelt, uansett hvor sikker Amanda selv er på at hun har rett.