Selge kravet til et inkassoselskap — hva får du igjen?
Aslaug er lei av å purre på en tidligere leietaker som skylder henne 25 000 kroner, og vurderer å selge selve kravet til et inkassoselskap i stedet for å forfølge det videre selv. Svaret er at dette er fullt mulig gjennom det som juridisk kalles overdragelse av fordring, der inkassoselskapet kjøper kravet og overtar retten til å kreve inn beløpet for egen regning. Prisen ligger som regel godt under pålydende, siden kjøperen tar risikoen for om pengene faktisk kommer inn. Skyldneren skal varsles om overdragelsen, og Aslaug slipper all videre oppfølging så snart avtalen er signert.
Å gi slipp på kravet, ikke bare oppfølgingen
Å purre måned etter måned på et krav som aldri blir gjort opp, er slitsomt, og for mange kreditorer er poenget etter hvert ikke lenger å tjene mest mulig på kravet, men å bli ferdig med saken. Aslaug har to hovedveier videre utover å fortsette å purre på egen hånd. Den ene er å gi et inkassoselskap i oppdrag å kreve inn pengene på hennes vegne, mot et honorar eller en andel av det som kommer inn, mens hun fortsatt eier kravet. Den andre er å selge selve kravet, slik at inkassoselskapet blir den nye eieren og all videre risiko og arbeid følger med salget. For Aslaug, som først og fremst vil være ferdig med saken, er salg ofte det som gir raskest ro, selv om det koster noe i pris. For Aslaug har situasjonen dessuten en emosjonell side, siden det å stadig purre på en tidligere leietaker holder liv i en konflikt hun egentlig ønsker å legge bak seg. Det er en side av regnestykket som lett drukner når man bare ser på kronene.
Overdragelse av fordring: hva som faktisk skjer
Å selge et krav kalles juridisk overdragelse av fordring, eller cesjon. I praksis betyr det at Aslaug overfører hele sin rett til å kreve de 25 000 kronene til inkassoselskapet, mot et oppgjør her og nå. Fra det tidspunktet er det ikke lenger Aslaug som er kreditor i forholdet, det er selskapet som har kjøpt kravet. De overtar dermed også risikoen for om leietakeren faktisk betaler, hvor lang tid det tar, og hvilke kostnader som eventuelt må legges ned i inndrivelsen videre, som forliksråd eller namsmann. For Aslaug er fordelen at hun får et bestemt beløp med en gang, uten å måtte bekymre seg for utfallet av en prosess hun uansett ikke har kapasitet eller lyst til å stå i selv. Ulempen er naturligvis at hun aldri får mer enn det avtalte kjøpesummen, selv om inkassoselskapet skulle klare å hente inn hele det opprinnelige kravet fra skyldneren. Overdragelsen bør nedfelles skriftlig mellom Aslaug og inkassoselskapet, med en tydelig beskrivelse av hvilket krav som overføres, beløpet, og fra hvilket tidspunkt selskapet overtar retten til å kreve inn pengene. Uten en slik skriftlig avtale kan det oppstå uklarhet om nøyaktig hva som er solgt, og om Aslaug fortsatt sitter med noen rettigheter i saken.
Prisen, varselet til skyldneren, og hva kjøperen kan kreve
Prisen et inkassoselskap er villig til å betale for et krav, ligger normalt godt under pålydende beløp. Hvor stor rabatten blir, henger sammen med hvor gammelt kravet er, hvor godt dokumentert det er, og hvor sannsynlig det anses at skyldneren faktisk har betalingsevne. Et krav mot en leietaker uten kjent inntekt eller formue vil naturlig nok verdsettes lavere enn et krav mot noen i fast jobb. Når salget er gjennomført, skal skyldneren varsles om at fordringen er overdratt, slik at vedkommende vet hvem som nå er riktig mottaker av betaling og ikke lenger kan gjøre opp for seg direkte overfor Aslaug med befriende virkning. Kjøperen trer som hovedregel inn i de samme rettighetene Aslaug hadde til å forfølge kravet videre, men de konkrete grensene for hva som kan kreves i det enkelte tilfellet bør avklares direkte med selskapet før avtalen signeres. Er kravet allerede godt dokumentert, for eksempel med en skriftlig leiekontrakt og en tydelig oversikt over det ubetalte beløpet, står Aslaug som regel sterkere i forhandlingen om prisen enn om hun bare har muntlige avtaler å vise til. Det lønner seg derfor å samle dokumentasjonen før hun tar kontakt med et inkassoselskap for å høre hva de er villige til å by.
Er egeninkasso eller salg riktig for deg?
Om salg eller et vanlig inkassooppdrag passer best for Aslaug, avhenger av hvor viktig det er for henne å bli helt ferdig med saken sammenlignet med å beholde muligheten for et bedre oppgjør senere. Et inkassooppdrag der byrået jobber for henne mot betaling lar henne beholde eierskapet til kravet og et eventuelt overskudd, men krever mer tålmodighet. Salg gir et raskere og mer forutsigbart utfall, men til en lavere pris. For krav av en viss størrelse, eller der Aslaug er usikker på hvilke vilkår som er rimelige i en overdragelsesavtale, bør hun vurdere å la en advokat gå gjennom avtalen før den signeres. Det gjelder særlig dersom kravet i utgangspunktet ikke er helt uomtvistet, siden det påvirker både prisen og hvor lett inkassoselskapet vil ha for å kreve inn kostnadene sine fra skyldneren i etterkant. Uansett hvilken løsning Aslaug velger, bør hun sørge for å få en skriftlig bekreftelse på at saken er avsluttet fra hennes side, slik at ingen kan reise tvil i ettertid om hvem som egentlig sitter med kravet.
Kort oppsummert
Å selge et krav til et inkassoselskap er en overdragelse av fordring, der kjøperen betaler et beløp under pålydende og deretter overtar all risiko og alt arbeid med å hente inn pengene fra skyldneren. Skyldneren skal varsles om overdragelsen, slik at vedkommende vet hvem betalingen nå skal gå til. Prisen avhenger av kravets alder, dokumentasjon og skyldnerens antatte betalingsevne. Salg passer best når du først og fremst vil bli ferdig med saken, mens et inkassooppdrag der du beholder eierskapet passer bedre om du er villig til å vente på et høyere oppgjør.