Når du ikke forstår brevet eller vedtaket fra barnevernet
Forstår du ikke et brev eller et vedtak fra barnevernet, kan du kreve at barnevernet forklarer det. Barnevernet har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og skal forklare reglene, hva vedtaket betyr og hvordan du klager. Du kan be om et møte, og trenger du tolk for å forstå, skal barnevernet bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerheten din. Klagefristen løper likevel, så be om forklaring med en gang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Veiledningsplikten gir deg rett til forklaring
Forvaltningsloven § 11 sier at offentlige organer har en alminnelig veiledningsplikt. Når en sak har private parter, skal barnevernet av eget tiltak vurdere om du trenger veiledning. Ber du om det, skal du få veiledning om:
- lovene og forskriftene som gjelder, og vanlig praksis
- reglene for saksbehandlingen, særlig hvilke rettigheter og plikter du har
Barnevernet bør også peke på forhold som kan få betydning for utfallet i akkurat din sak. Det betyr at du kan spørre hva som skal til for at et tiltak blir avsluttet, eller hva barnevernet vil se etter ved neste evaluering.
Veiledningsplikten er tilpasset kapasiteten til organet. Barnevernet må ikke skrive klagen for deg. Men det må forklare så godt at du selv kan ivareta interessene dine.
Slik leser du et vedtak fra barnevernet
De fleste vedtak følger samme oppbygging. Når du vet hva hver del gjør, blir det lettere å se hva som faktisk er bestemt.
Vedtaksdelen står ofte øverst eller nederst, gjerne i en egen boks eller med fet skrift. Den sier hva som skal skje, fra når og hvor lenge. Det er bare denne delen som binder.
Hjemmelen er paragrafen vedtaket bygger på. «§ 3-1» betyr for eksempel barnevernsloven § 3-1 om hjelpetiltak. Du kan slå opp paragrafen og lese hva den krever.
Saksfremstillingen beskriver hva barnevernet mener har skjedd. Her ser du hvilke opplysninger som er brukt. Kjenner du ikke igjen noe, noter det.
Vurderingen er der barnevernet forklarer hvorfor det har kommet til resultatet. Etter barnevernsloven § 12-5 skal det her stå hva barnet mener, og hvordan barnets beste er vurdert.
Til slutt kommer klageinformasjonen: hvem du klager til, fristen og hvordan du går frem.
Noen ord går igjen. Part betyr den saken gjelder, som har egne rettigheter. Iverksetting betyr at vedtaket settes ut i livet. Statsforvalteren er statens kontrollorgan og klageinstans for de fleste vedtak fra barnevernstjenesten. Barneverns- og helsenemnda (nemnda) avgjør de mest inngripende sakene, som omsorgsovertakelse.
Be om et møte for å forstå vedtaket
En part som har saklig grunn, har rett til å snakke muntlig med en saksbehandler når det lar seg gjøre (forvaltningsloven § 11 d). Å ikke forstå et vedtak som gjelder barnet ditt, er en saklig grunn.
Skriv ned spørsmålene før møtet. Spør konkret: «Hva betyr setningen på side to om at andre tiltak vil bli vurdert?» og «Hva må vi gjøre for at tiltaket regnes som vellykket?». Be om at svarene skrives ned, eller send en e-post etterpå der du oppsummerer det du fikk vite.
Du kan ha med deg en du stoler på, for eksempel et familiemedlem. Det kan være lettere å huske hva som ble sagt når dere er to.
Tolk når du ikke forstår norsk godt nok
Etter tolkeloven § 6 skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp. Det skal legges vekt på om dere kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på hvor alvorlig saken er. Barnevernssaker er ofte alvorlige.
Du kan også be om at hovedinnholdet i vedtaket blir forklart på ditt språk. Bruk ikke barna eller andre i familien som tolk. Det setter dem i en vanskelig rolle, og du kan ikke være sikker på at alt blir riktig oversatt.
Dawit og vedtaket om hjelpetiltak
Dawit har bodd i Norge i fem år og snakker godt hverdagsnorsk. Han og kona har tre barn. Han får et vedtak på fire sider om at familien får foreldreveiledning to ganger i måneden i seks måneder, med hjemmel i § 3-1.
På siste side står det at barnevernstjenesten «vil vurdere andre tiltak» hvis veiledningen ikke gir endring. Dawit blir redd for at det betyr at barna kan bli tatt fra dem.
Han ringer saksbehandleren dagen etter og ber om et møte med tolk på tigrinja. I møtet får han forklart at vedtaket er et frivillig hjelpetiltak som familien har samtykket til, og at setningen er en standardformulering. Saksbehandleren forklarer også at det skal lages en tiltaksplan som evalueres etter tre måneder. Dawit sender en e-post etterpå der han gjengir det han har forstått, og ber barnevernet si fra om noe er feil.
Klagefristen venter ikke
Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Fristen stopper ikke fordi du venter på et møte. Har du ikke rukket å forstå vedtaket, kan du be barnevernet om lengre frist før den går ut, eller sende en kort klage der du skriver at du vil utdype den senere.
Kommer klagen for sent, kan den likevel bli behandlet hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis det av særlige grunner er rimelig. Det er ikke noe å stole på. Les mer om hvordan du klager på barnevernet til statsforvalteren.
Kort oppsummert
- Klarer du ikke å forstå vedtak fra barnevernet, har barnevernet plikt til å forklare det.
- Du kan be om et møte, og barnevernet skal bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerheten.
- Vedtaksdelen sier hva som er bestemt, mens vurderingen viser hvorfor.
- Klagefristen er tre uker og løper selv om du venter på forklaring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.