Når du ikke har det bra i fosterhjemmet: hvem du kan si fra til
Har du det ikke bra i fosterhjemmet, kan du si fra til kontaktpersonen din i barnevernstjenesten eller til tilsynspersonen som besøker deg. Begge skal snakke med deg uten at fosterforeldrene er til stede. Du kan også si fra til en lærer, helsesykepleier eller annen voksen, eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Barnevernstjenesten skal følge opp det du forteller, og noen ganger blir løsningen endringer i hjemmet, andre ganger flytting.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dine rettigheter i fosterhjemmet
Barnevernsloven § 9-2 sier at barn i fosterhjem skal få forsvarlig omsorg og behandles hensynsfullt og med respekt. Du skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det går, og alder og modenhet skal tas med i vurderingen.
Det betyr ikke at alt skal være som du vil. Fosterforeldre setter grenser, slik andre foreldre gjør. Men du skal ikke bli slått, truet, holdt utenfor eller ydmyket. Opplever du det, har du rett til å si fra, og de voksne har plikt til å lytte.
Når du ikke har det bra i fosterhjemmet: si fra til kontaktpersonen
Alle barn i fosterhjem skal ha en egen kontaktperson i barnevernstjenesten. Det står i fosterhjemsforskriften § 8. Kontaktpersonen skal kjenne saken din, og du skal få være med på å bestemme hvordan og hvor ofte dere har kontakt, for eksempel på telefon, melding eller møter.
Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet minst fire ganger i året, ifølge fosterhjemsforskriften § 10. Har du bodd der i mer enn to år og forholdene er gode, kan det bli redusert til to. Under besøkene skal du få snakke fritt, også uten fosterforeldrene i rommet. Du kan be om det selv.
Du trenger ikke vente til neste besøk. Du kan ringe eller sende melding til kontaktpersonen når som helst.
Det kan hjelpe å skrive ned hva som har skjedd, når det skjedde og hvordan du hadde det. Da er det lettere å fortelle det senere, også hvis du blir nervøs. Du kan be om at kontaktpersonen ikke tar det opp med fosterforeldrene før du har fått snakke ferdig. Barnevernet kan ikke love å holde alt hemmelig, men det skal fortelle deg hva det gjør med opplysningene.
Tilsynspersonen er der for å kontrollere
I tillegg har du en tilsynsperson. Etter barnevernsloven § 9-10 skal kommunen der fosterhjemmet ligger, føre tilsyn med at du får forsvarlig omsorg. Tilsynspersonen skal være uavhengig av både barnevernstjenesten og fosterforeldrene.
Tilsynspersonen skal komme minst fire ganger i året og snakke med deg uten fosterforeldrene. Etter hvert besøk skriver tilsynspersonen en rapport. Viser den alvorlige mangler, skal kopi sendes til barnevernstjenesten med en gang. Fosterhjemsforskriften § 16 sier at du skal få vite at du når som helst kan ta opp problemer i fosterhjemmet eller med barnevernstjenesten.
Det kan være lettere å fortelle noe til tilsynspersonen enn til kontaktpersonen, særlig hvis problemet også gjelder barnevernet.
Andre voksne du kan fortelle det til
Du kan snakke med en lærer, helsesykepleier, fastlege, trener eller en annen voksen du stoler på. Ansatte i skolen og helsetjenesten har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis de tror du blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, er gratis og åpen hele døgnet. Er du i fare her og nå, ring 112. Du kan også ta kontakt med statsforvalteren hvis du mener barnevernstjenesten ikke tar deg på alvor.
Hva som kan skje når du har sagt fra
Barnevernstjenesten skal følge opp det du forteller. Ofte begynner det med samtaler med deg og fosterforeldrene hver for seg. Mange problemer kan løses med veiledning til fosterforeldrene, nye regler hjemme, avlastning eller mer kontakt med familien din.
Er problemet alvorlig, kan barnevernstjenesten flytte deg. Etter en omsorgsovertakelse kan den vedta flytting når det er nødvendig på grunn av endrede forhold eller er til ditt beste. Du skal bli hørt før det skjer. Siden 1. januar 2026 kan du selv klage på et vedtak om flytting, uansett hvor gammel du er. Det står i § 12-3 a. Har du fylt 15 år, er du dessuten part i saken.
Gjelder det vold eller overgrep, skal barnevernet handle raskt, og politiet kan bli koblet inn.
Tuva føler seg utenfor
Tuva er 13 år og har bodd hos fosterforeldrene Siri og Geir i to år. Det siste halve året har hun følt seg utenfor. Fosterforeldrenes egne barn får være med på ferier hun ikke blir tatt med på. Geir kjefter hvis hun kommer for sent hjem.
Hun sier ingenting på oppfølgingsbesøket fordi Siri sitter i stua. Ved neste tilsynsbesøk spør tilsynspersonen, Eva, om de kan gå en tur. Tuva forteller alt. Eva skriver det i rapporten, og kontaktpersonen, Kjetil, ringer Tuva uka etter.
Kjetil har samtaler med Tuva og fosterforeldrene hver for seg. Siri og Geir får veiledning, og de blir enige om faste regler for innetid som Tuva har vært med på å lage. Kjetil avtaler med Tuva at de skal ha kontakt på melding hver fjortende dag i et halvt år.
Kort oppsummert
- Barn i fosterhjem har rett til forsvarlig omsorg og respekt, og til å bestemme i personlige spørsmål etter alder og modenhet.
- Har du det ikke bra i fosterhjemmet, si fra til kontaktpersonen eller tilsynspersonen, som begge skal snakke med deg alene.
- Lærere, helsesykepleiere og Alarmtelefonen 116 111 kan også hjelpe.
- Barnevernstjenesten skal følge opp, og løsningen kan være endringer i hjemmet eller flytting.
- Du kan selv klage på et vedtak om flytting.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.