DNA-test viser at jeg ikke er far – mister jeg samværet?

Frodes utgangspunkt

Frode ble sammen med moren til gutten da han var to år gammel, og har vært den eneste faren gutten har kjent siden den gang. De siste årene har forholdet mellom Frode og moren vært vanskelig, og det var i forbindelse med en helt annen tvist at spørsmålet om biologisk farskap kom opp. Testen var negativ. Frode er fortsatt registrert far juridisk sett inntil videre, men moren har varslet at hun vil reise sak for å få det endret. Det Frode frykter mest, er ikke tapet av en tittel, det er å miste kontakten med gutten han har oppdratt. Han vet at han ikke lenger kan kalle seg far i juridisk forstand når saken er avgjort, men han nekter å tro at det automatisk betyr at han aldri får se gutten sin igjen. Gutten selv vet ennå ikke hva som er i ferd med å skje, og Frode kjenner på et ansvar for å skjerme ham fra de voksnes konflikt så lenge det lar seg gjøre.

Regelen: foreldreansvar faller bort, samvær er noe annet

Blir farskapet formelt opphevet ved dom, faller foreldreansvaret bort samtidig, for det er en direkte følge av at den juridiske statusen som far forsvinner. Det betyr at Frode ikke lenger har rett til å bestemme over gutten sitt liv, verken skole, helse eller hvor han skal bo videre. Samvær er en annen sak. Barnelova åpner for at andre som er nært knyttet til barnet, kan tilkjennes samvær, og steforeldre og sosiale fedre nevnes som eksempler på personer med en slik tilknytning. Det er likevel ikke en automatisk rett, retten må vurdere konkret om samvær med Frode er til beste for gutten, slik den ville gjort for enhver samværsordning. Foreldreansvaret er annerledes: det følger den juridiske statusen som forelder direkte, og kan ikke splittes opp eller deles med noen som ikke selv er juridisk forelder, uansett hvor tett den faktiske relasjonen har vært over tid.

Praksis: hva retten faktisk vurderer

I vurderingen legger retten vekt på hvor lang og tett relasjonen har vært, gutten sin egen mening hvis han er gammel nok til å bli hørt, og hvordan et samvær med Frode vil fungere ved siden av morens omsorg og eventuelt en ny, biologisk far som kommer inn i bildet. Sju år som eneste farsfigur veier tungt i en slik vurdering, langt tyngre enn om Frode bare hadde vært i bildet noen måneder. Samtidig er dette et skjønnsspørsmål uten en fast fasit, og utfallet kan bli alt fra fast, jevnlig samvær til en mer begrenset kontakt, avhengig av hva retten mener tjener gutten best videre framover. Kommer det inn en ny, biologisk far som ønsker en aktiv rolle, endrer ikke det automatisk Frodes stilling, men det er et element retten vil se på når den skal veie flere voksnes ønsker om kontakt med samme barn opp mot hverandre.

Hva Frode bør gjøre

Er du i Frodes situasjon, er det viktigste å be om samvær aktivt og tidlig, ikke vente og se hva moren foreslår på egen hånd. Dokumenter gjerne den faktiske relasjonen, hvem som har fulgt opp skole og fritid, hvem gutten ringer når noe er galt, det er nettopp denne typen konkrete forhold retten spør etter i vurderingen. Vær forberedt på at prosessen tar tid, gjerne flere måneder fra farskapssaken er avgjort til en egen samværssak er ferdigbehandlet, og at gutten i mellomtiden bør skjermes fra konflikten mellom de voksne så godt det lar seg gjøre.

Advokat ved parallelle saker

Advokat er nesten nødvendig her, fordi du beveger deg mellom to ulike rettslige spor, farskapssaken og en egen sak om samvær, som ikke nødvendigvis behandles av samme instans eller etter samme tidslinje. En advokat med erfaring fra denne typen saker kan hjelpe deg å reise samværssaken parallelt, i stedet for å vente til farskapsspørsmålet er endelig avgjort. Kostnadene ligger normalt i samme størrelsesorden som andre barnefordelingssaker, og fri rettshjelp kan være aktuelt avhengig av inntekt, det bør avklares med advokaten helt i starten av prosessen. Frode bør også forberede seg på at saken kan ta tid, ikke fordi loven er komplisert, men fordi to rettslige spørsmål som i utgangspunktet er separate, likevel må sees i sammenheng når retten skal vurdere hva som faktisk er best for gutten videre.

Kort oppsummert

• Foreldreansvaret faller bort automatisk når en dom opphever farskapet, men samvær følger andre regler.
• Barnelova åpner for samvær til personer med nær tilknytning til barnet, som en sosial far, men det er ingen garantert rett.
• Retten legger vekt på hvor lenge og tett relasjonen har vært, og hva som tjener barnet videre.
• Be om samvær aktivt og tidlig, og dokumenter den faktiske relasjonen til barnet.
• Advokat bør involveres for å reise samværssaken parallelt med selve farskapssaken.