Hytta til ett barn i live: hva de andre søsknene kan kreve senere

Avkorting krever at Britt sier det uttrykkelig

Avkorting – at verdien av det ene barnet fikk trekkes fra i arven hans etterpå – er ikke noe som skjer av seg selv fordi en gave er stor eller fordi den bare gikk til én. Etter arveloven § 75 må Britt ha satt det som vilkår for gaven, gjerne skriftlig i gavebrevet, men i alle fall klart uttalt da hytta ble overført. Sier hun ingenting, og bestemmer seg for å nevne det først etter at hytta er gitt bort, er det for sent. Da står gaven ved siden av den ordinære arven, uansett hvor mye søsknene synes den var verdt.

Tenk deg at hytta er verdt halvannen million kroner den dagen sønnen overtar den. Har Britt skrevet i gavebrevet at beløpet skal trekkes fra hans del av arven, får han halvannen million mindre enn søsknene den dagen boet gjøres opp. Har hun ikke skrevet noe, får han hytta i tillegg til sin fulle arvelodd, akkurat som om hun hadde gitt ham kontanter uten videre forpliktelser.

Det gjør avkorting til noe foreldre må ta stilling til idet de gir, ikke noe de kan justere i etterkant fordi det plutselig føles urettferdig. Skal Britt sikre en jevnere fordeling, må hun altså bestemme seg samtidig med at hun signerer gavebrevet, og gjerne notere begrunnelsen samtidig, slik at ingen trenger å tolke hva hun egentlig mente ti år senere.

Pliktdelen: grensen søsknene uansett er vernet av

Selv uten noe avkortingsvilkår har de to andre barna en rett som ikke kan avtales bort: pliktdelsarven. To tredjedeler av det Britt etterlater seg, skal deles mellom livsarvingene etter loven, med et tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barnegruppe (se hva er pliktdelsarv). Er hytta så verdifull at gaven i realiteten tømmer boet for det de andre skulle hatt, kan søsknene ha et selvstendig krav uavhengig av om Britt kalte det avkorting eller ikke. Terskelen for det ligger imidlertid høyt, og gjelder først når gaven virkelig undergraver pliktdelen, ikke bare når den oppleves urettferdig.

Denne grensen gjelder uansett hva slags eiendom det er snakk om, og uansett hvor godt begrunnet Britt synes fordelingen er. Barna kan ikke fraskrive seg pliktdelen på forhånd bare fordi de sier seg fornøyde med løsningen mens moren lever – det kravet oppstår først ved dødsfallet, og kan først da vurderes reelt opp mot det faktiske boet.

Bruksrettsforbehold kan gjøre gaven om til en dødsdisposisjon

Beholder Britt full bruksrett til hytta livet ut, med samme rådighet som før hun ga den bort, kan gaven i realiteten være ment å få virkning først ved hennes død. Da gjelder andre formkrav enn ved en vanlig gave mellom levende, fordi disposisjonen nærmer seg et testament i sin virkning. Dette er noe bruksrettsspørsmålet fortjener en egen gjennomgang av, men søsknene bør vite at en svært vidtgående bruksrett kan gi grunnlag for å stille spørsmål ved om overføringen egentlig var en gave i live, eller noe annet som må bedømmes etter andre regler.

Slik unngår Britt en konflikt før den oppstår

De fleste konfliktene mellom søsken om en hytte, dukker ikke opp mens foreldrene lever. De dukker opp i skifteoppgjøret, når ett barn allerede har hatt hytta i årevis og de andre for første gang må forholde seg til hva den faktisk kostet foreldrene å gi bort. Britt kan begrense dette betydelig ved å gjøre tre ting samtidig: sette et klart avkortingsvilkår i gavebrevet dersom hun mener det er riktig, informere alle tre barna om hva som skjer og hvorfor, og skrive et testament eller brev som forklarer tankegangen bak fordelingen.

Skriftlighet er ikke et lovkrav for avkorting, men det er det eneste som holder når hukommelsen svikter og følelsene er sterke. Ønsker Britt profesjonell hjelp til å sette dette opp riktig, tar en advokat med erfaring fra arveoppgjør typisk 3 000 til 5 000 kroner timen, og selve gavebrevet kan lages strukturert med gavebrev-malen. Er søsknene allerede uenige om hva som er rettferdig, er det billigere å avklare det mens Britt fortsatt kan forklare seg selv, enn å la tre voksne barn krangle om det etterpå.

Et testament som forklarer tankegangen bak fordelingen, kan bygges strukturert med testamentbyggeren, og gir de to andre barna noe konkret å forholde seg til fremfor å måtte tolke morens intensjon i etterkant. Det koster langt mindre enn en rettssak, og det er sjelden pengene i seg selv som er problemet – det er følelsen av å ikke ha blitt hørt.

Kort oppsummert

• En gave til ett barn avkortes i arven bare dersom giveren uttrykkelig satte det som vilkår for gaven, jf. arveloven § 75.
• Søsknene er uansett vernet av pliktdelen, som utgjør to tredjedeler av formuen med et tak på 15 ganger grunnbeløpet per barn.
• En svært vidtgående bruksrett for giveren kan gjøre at gaven i realiteten ligner mer på en dødsdisposisjon enn en gave i live.
• Skriftlighet i gavebrevet er ikke et lovkrav, men det som faktisk forhindrer tvist mellom søsken senere.
• Har foreldrene ikke satt vilkår om avkorting, kan det ikke kreves inn igjen etter at gaven er gitt.