Far ga hytta til søsteren min året før han døde – kan jeg angripe det?

Faisal finner ut at søsteren fikk hytta for et år siden

Faisal og søsteren hans er de eneste barna etter faren, som døde tidligere i høst. Under skiftet oppdaget Faisal at søsteren fikk hjemmelen til familiehytta overført til seg for litt over et år siden, uten at han visste noe om det den gangen. Hytta er i dag verdt rundt 2,6 millioner kroner. Faisal reagerer på at han ikke ble informert, og lurer på om han kan kreve hytta tilbake til boet, eller i det minste sin del av verdien, nå som faren er borte. Resten av dødsboet, en leilighet og noen sparepenger, er verdt omtrent 1,4 millioner kroner, og skal etter loven deles likt mellom de to søsknene siden det ikke finnes testament. Blir hytta holdt utenfor beregningen slik den nå er overført, ender Faisal opp med en langt mindre del av farens samlede formue enn søsteren, selv om de formelt sett er like nær arvinger.

Livsdisposisjon eller dødsdisposisjon: skillet som avgjør alt

Ble hytta overført mens faren fortsatt levde et vanlig liv, uten alvorlig sykdom som gjorde overføringen til en erstatning for testament, er dette en livsdisposisjon. Slike gaver står seg som hovedregel, selv om giveren dør kort tid etterpå, og selv om bare ett av barna fikk noe. Beholdt faren derimot bruksretten til hytta for resten av livet, altså retten til fortsatt å bo der og bestemme over den som før, peker det i retning av at overføringen egentlig var ment å få virkning først ved hans død, og da gjelder testamentets formkrav i stedet. I Faisals sak flyttet søsteren faktisk selv inn i hytta store deler av året, og faren beholdt ingen dokumentert bruksrett, noe som trekker klart i retning av en gyldig livsdisposisjon.

Avkorting er et eget spørsmål, uavhengig av selve gaven

Selv om hyttegaven består som en gyldig livsdisposisjon, kan Faisal likevel ha et poeng dersom faren satte det som vilkår at verdien skulle trekkes fra søsterens senere arv. Det avgjørende er om et slikt vilkår faktisk ble uttalt eller skrevet ned den gangen hytta ble overført, ikke om Faisal i ettertid synes det hadde vært rimelig. Har verken skjøtet eller andre dokumenter noen henvisning til avkorting, og har ingen av dem noe å vise til fra samtaler den gangen, står søsteren fritt til å beholde hytta ved siden av sin vanlige arv, akkurat som ved andre gaver uten avkortingsvilkår.

Pliktdelen beskytter ikke mot ekte gaver gitt mens giveren levde

En vanlig misforståelse er at pliktdelsreglene hindrer foreldre i å gi bort mye til ett barn mens de lever. Det gjør de ikke. Pliktdelen etter arveloven § 50 regulerer hva som skal skje med formuen som faktisk finnes igjen ved dødsfallet, ikke hva giveren har lov til å gi bort tidligere. En forelder med god helse og et normalt overblikk over egen økonomi kan i utgangspunktet gi bort det meste av det hun eier, hytte inkludert, uten at pliktdelen til de andre barna aktiveres før noe slikt er gjort. Det som beskytter Faisal, er derfor ikke pliktdelen i seg selv, men spørsmålet om overføringen reelt sett var en gave eller en forkledd dødsdisposisjon.

Hva Faisal faktisk kan gjøre nå, og innen hvilke frister

Faisal bør først be om å få se skjøtet og eventuelle dokumenter fra overføringen, samt undersøke om faren nevnte noe om avkorting til andre i familien før han døde. Mener han fortsatt at overføringen var en dødsdisposisjon forkledd som gave, må spørsmålet reises overfor boet før skiftet er avsluttet, og til slutt kan det bringes inn for tingretten dersom søsknene ikke blir enige. Slike søksmål bør ikke utsettes lenge etter at han fikk kunnskap om overføringen, siden bevisene blir svakere for hvert år som går. En innledende samtale med en advokat med arverett, som ofte koster mellom 2 000 og 4 000 kroner, kan avklare raskt om saken er verdt å forfølge videre. Har søsteren derimot dokumentert alt korrekt og faren fremstod som fullt frisk og klar i hodet da overføringen skjedde, blir sannsynligheten for at Faisal når frem, betydelig lavere, og han bør vite det før han investerer mer tid og penger i saken.

Kort oppsummert

• En gave som en hytte gave før dødsfall, kan som hovedregel ikke angripes dersom giveren hadde full rådighet og ikke beholdt bruksrett eller kontroll.
• Avkorting av gaven i søsterens senere arv krever at faren satte det som vilkår da hytta ble overført, ikke bare at Faisal synes det er rimelig i ettertid.
• Beholdt giveren bruksrett eller kontroll over hytta til sin død, kan overføringen i stedet regnes som en dødsdisposisjon som må følge testamentets formkrav.
• Pliktdelsreglene hindrer ikke foreldre i å gi bort store verdier mens de lever, de gjelder først for det som er igjen ved dødsfallet.
• Undersøk skjøtet og eventuelle spor etter et avkortingsvilkår raskt, og vurder en kort advokatsamtale før du bestemmer deg for om saken er verdt å forfølge.