Hvorfor ble klagen min henlagt av Diskrimineringsnemnda?
Diskrimineringsnemnda kan henlegge en klage av tre grunner: forholdet er bagatellmessig, det er åpenbart ikke i strid med loven, eller saken lar seg ikke opplyse godt nok ut fra bevisene. Henleggelsen skal begrunnes skriftlig, så svaret på hvorfor står i brevet du fikk. Avgjørelsen kan ikke påklages, men det finnes andre veier videre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
De tre grunnene til at nemnda henlegger
Diskrimineringsombudsloven § 10 tredje ledd gir nemnda adgang til å henlegge en sak av tre grunner:
- forholdet er av bagatellmessig art (altså at det er så lite at det ikke tilsier behandling)
- forholdet det er klaget over, er åpenbart ikke i strid med loven
- saken lar seg ikke opplyse tilstrekkelig ut fra hvordan bevisene står
Beslutningen om henleggelse skal grunngis. Brevet du har fått, skal altså si hvilken av de tre grunnene nemnda bygger på og hvorfor. Les begrunnelsen nøye før du bestemmer deg for noe, fordi hva du kan gjøre videre, avhenger av hvilken grunn som er brukt.
Bagatellmessig forhold
Her mener nemnda at saken, selv om du har rett i faktum, er for liten til å behandle. Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport om diskrimineringsretten for 2025 har nemnda for eksempel henlagt saker om aldersgrenser på utesteder som bagatellmessige. Hva som regnes som bagatell, står ikke i loven. Det avgjør nemnda i hver sak.
Er begrunnelsen at saken er bagatellmessig, betyr det ikke at nemnda har kommet til at du ikke ble diskriminert. Den har latt være å vurdere det.
Åpenbart ikke i strid med loven
Her har nemnda sett på saken og kommet til at den ikke faller inn under reglene. Det kan være at grunnlaget du bygger på, ikke er vernet. Diskrimineringsvernet gjelder blant annet kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder, men ikke at du ble behandlet dårlig av andre grunner, som uvennskap eller dårlig kjemi. Eller det kan være at saken faller utenfor nemndas område. Loven bruker ordet «åpenbart», så henleggelse på dette grunnlaget forutsetter at utfallet ikke er tvilsomt.
Får du dette som begrunnelse, bør du se på om du har forklart hvilket grunnlag diskrimineringen bygger på. Mangler det i klagen, kan det være en del av forklaringen.
Saken lar seg ikke opplyse
Dette er den grunnen som oftest handler om bevis. Nemnda behandler saker skriftlig og kan ikke alltid avgjøre hvem som snakker sant. Hvis alt som finnes, er din forklaring mot motpartens, og ingenting annet underbygger noen av dem, kan nemnda mene at saken ikke kan opplyses tilstrekkelig.
Merk likevel at bevisbyrden er delt i diskrimineringssaker. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke skjedde (likestillings- og diskrimineringsloven § 37). Du trenger altså ikke bevise alt, men du må ha lagt frem noe som gir grunn til å tro at det har skjedd. Les mer i bevisbyrden ved diskriminering i arbeidslivet.
Bjørnar og kommentarene på kontoret
Bjørnar klaget til nemnda over at en kollega gjentatte ganger kommenterte alderen hans ved lunsj. Han hadde ingen vitner, ingen meldinger og ingen notater, bare sin egen beskrivelse. Arbeidsgiveren avviste alt. Nemnda henla saken fordi den ikke lot seg opplyse tilstrekkelig, og begrunnet det med at ordene sto mot hverandre uten annen støtte.
Hadde Bjørnar notert datoer og hva som ble sagt, nevnt tre navn på kollegaer som var til stede, og lagt ved en melding han sendte sin leder, ville nemnda hatt mer å bygge på. Det garanterer ikke utfallet, men saken hadde stått sterkere. Slik dokumentasjon er beskrevet i hvilken dokumentasjon nemnda legger vekt på.
Forskjellen på henleggelse og avvisning
Avvisning og henleggelse er to ulike ting. Nemnda skal avvise saker som allerede er avgjort av eller brakt inn for en domstol, eller som er under etterforskning av påtalemyndigheten. Den kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake. Slike saker blir ikke vurdert i sak. Henleggelse bygger på en vurdering av saken, selv om vurderingen kan være kort. Både avvisning og henleggelse kan nemndleder treffe alene (§ 10 siste ledd).
Hva kan du gjøre etter en henleggelse?
Nemndas avgjørelser kan ikke påklages (§ 2). Du kan derfor ikke få henleggelsen overprøvd ved å klage til en annen instans.
Det finnes noen veier videre:
- Nemndas rettskraftige vedtak og beslutninger kan gjenåpnes på begjæring fra en part, men bare hvis det foreligger brudd på habilitetskravene, andre saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket resultatet, eller opplysninger om faktiske forhold som var ukjente da saken ble avgjort og som høyst sannsynlig ville gitt et annet utfall (§ 20). Vedtak om gjenåpning treffes av nemndleder.
- Du kan vurdere å kreve oppreisning og erstatning for domstolene. Etter § 17 er det bare til hinder så lenge saken er til behandling i nemnda. Foreldelsesfrister kan likevel gjøre at det haster. Se Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Kort oppsummert
- Nemnda kan henlegge fordi forholdet er bagatellmessig, åpenbart ikke i strid med loven, eller ikke lar seg opplyse tilstrekkelig.
- Henleggelsen skal begrunnes, og begrunnelsen avgjør hva du bør gjøre videre.
- Når klagen er henlagt av Diskrimineringsnemnda, kan du ikke klage på avgjørelsen, men gjenåpning kan være mulig i snevre tilfeller.
- Dokumentasjon, vitner og datoer gjør at saken lettere lar seg opplyse.
- Domstolene er fortsatt åpne, men tiden går.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.