Hvorfor får jeg avslag på statsborgerskap selv om jeg har bodd her i ti år?

Ti år i Norge er ikke det samme som ti år botid

Hovedregelen i statsborgerloven § 7 er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Mange som har bodd her i ti år, regner med at de har god margin. Men UDI teller ikke kalenderår. De teller perioder som oppfyller kravene.

Disse periodene telles ikke med:

• tid mellom en tillatelse som gikk ut og en ny søknad som ble levert
• tid med ulovlig opphold
• tid i utlandet når du har vært ute mer enn to måneder i et kalenderår, og da trekkes hele utenlandsoppholdet fra
• tid med tillatelser som er gitt for kortere enn ett år, med noen unntak

Også startdatoen kan overraske. Fikk du tillatelsen etter at du kom til Norge, regnes tiden fra du søkte om den. Fikk du den før du reiste inn, regnes tiden fra innreisen.

Etter noen hull og et par lange sommerferier hos familien kan ti år i Norge bli til sju år og noen måneder med botid som teller.

Avslag på statsborgerskap trass lang botid: vilkårene som ikke handler om tid

Botid er bare ett av vilkårene i § 7. De andre må også være oppfylt på vedtaksdagen:

• Klarlagt identitet. Har du ikke lagt frem pass, og faller du ikke inn under et unntak, får du avslag selv etter mange år.
• Norsk muntlig på nivå B1 og bestått statsborgerprøve, hvis du er mellom 18 og 67 år. Noen grupper, blant annet statsløse og noen over 55 år, kan nøye seg med A2.
• Vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62, som blant annet krever at du har vært selvforsørget de siste tolv månedene.
• Ingen karenstid etter straff. En dom eller et forelegg med fengsel eller subsidiær fengsel på ti dager eller mer gir ventetid fra to og et halvt år og oppover.
• Du må bo i Norge og ha tenkt å bli boende.

Det finnes også et vilkår som brukes sjelden: søkeren har ikke rett til statsborgerskap hvis grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot (§ 7 annet ledd). Slike avslag treffes av departementet, ikke UDI.

Et avslag på statsborgerskap sier altså ikke at botiden din er underkjent. Les begrunnelsen i vedtaket for å se hvilket vilkår UDI mener ikke er oppfylt.

Søknad for tidlig eller uten permanent tillatelse

En vanlig årsak er at søknaden ble levert før alle krav var oppfylt. UDI vurderer kravene den dagen de behandler saken, og de advarer mot å søke for tidlig.

Har du ikke permanent oppholdstillatelse, må du fylle vilkårene for den når UDI avgjør statsborgerskapssaken. Søkte du om permanent oppholdstillatelse etter 1. september 2025, må alle kravene bortsett fra selvforsørgelse være oppfylt den dagen UDI behandler søknaden. Har du ikke søkt om permanent tillatelse i det hele tatt, må også selvforsørgelseskravet være oppfylt da. Den midlertidige tillatelsen må dessuten være gyldig gjennom hele ventetiden. Har den gått ut, kan det føre til avslag.

Det du kan gjøre etter avslaget

Du kan klage. Fristen er tre uker fra du fikk vedtaket, se forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til UDI, som kan endre vedtaket selv. Gjør de ikke det, går saken til Utlendingsnemnda (UNE). En klage har mest for seg hvis UDI har regnet feil, for eksempel hvis du kan dokumentere at et utenlandsopphold var kortere enn UDI la til grunn.

Mangler du et vilkår, er det ofte bedre å rette opp det og søke på nytt når du fyller kravet. Da betaler du nytt gebyr.

Statsborgerloven § 19 åpner for unntak fra vilkårene når «særlig sterke grunner» foreligger. Lang botid er ikke i seg selv en slik grunn, og unntaket brukes sjelden.

Kort oppsummert

• Avslag på statsborgerskap trass lang botid skyldes ofte at deler av tiden ikke teller.
• Hull mellom tillatelser og mer enn to måneder i utlandet i et kalenderår trekkes fra.
• Identitet, B1 og statsborgerprøven, vilkårene for permanent opphold og karenstid må også være i orden.
• Les begrunnelsen i vedtaket, og klag innen tre uker hvis UDI har regnet feil.
• Mangler et vilkår, er det som regel best å rette det opp og søke på nytt.