Skattemessig formuesverdi, ikke markedsverdi
For aksjer i et selskap som ikke er notert på børs, tar formuesskatteberegningen som hovedregel utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi. Dette er ikke det samme som en fri, skjønnsmessig markedsvurdering av hva noen ville vært villig til å betale for hele selskapet i et tenkt salg. I stedet beregnes det ut fra selskapets egne eiendeler — verdsatt etter de samme skattemessige reglene som gjelder for eiendeler generelt — med fradrag for selskapets gjeld. Med andre ord: summen av det selskapet eier, minus det selskapet skylder, gir selskapets formuesverdi, og denne verdien fordeles deretter forholdsmessig på aksjonærene etter eierandel.
Dette skillet er langt viktigere enn det først kan virke. En «fri markedsverdivurdering» av et selskap tar typisk hensyn til langt mer enn bare balansen — den ser på fremtidig inntjeningsevne, vekstpotensial, kundeporteføljen, merkevaren, ansattes kompetanse og alt det andre som gjør at noen kanskje ville betalt langt mer for selskapet enn det som står i regnskapet. Den skattemessige formuesverdien fanger ikke opp denne typen fremtidsrettet, immateriell verdi på samme måte. Den er i utgangspunktet en balansebasert størrelse.
Hvorfor dette ofte er en lettelse for et lite konsulentselskap
For Henriks rådgivningsselskap er poenget over spesielt relevant. Et konsulentselskap har typisk lite kapital bundet i fysiske eiendeler — kanskje noen datamaskiner, kontormøbler og en beskjeden kontantbeholdning — og det aller meste av selskapets reelle verdi ligger i noe som ikke fanges opp av en balanse: relasjonene til kundene, ryktet i markedet, og de ansattes kompetanse og fremtidige arbeidskraft. Hvis Henrik en dag skulle finne på å selge selskapet, ville en kjøper trolig vurdert dette potensialet og vært villig til å betale betydelig mer enn det som står oppført som selskapets bokførte egenkapital.
Men når formuesskatten hans skal beregnes, er det ikke denne potensielle salgssummen som legges til grunn. Det er den skattemessige formuesverdien — i praksis ofte tett knyttet til selskapets bokførte egenkapital, justert etter de skattemessige verdsettelsesreglene for de ulike eiendelstypene selskapet har. Har selskapet hans en kontantbeholdning på 800 000 kroner, noen driftsmidler verdt 100 000 kroner etter skattemessige regler, og ingen gjeld av betydning, blir selskapets formuesverdi omtrent 900 000 kroner — uavhengig av om Henrik i realiteten kunne fått mangedobbelt av dette hvis han solgte hele virksomheten til en interessert kjøper.
Fra selskapets verdi til din personlige aksjeverdi
Når selskapets formuesverdi er fastsatt, fordeles den forholdsmessig mellom aksjonærene etter eierandel. Eier Henrik 100 prosent av aksjene alene, tilfaller hele den beregnede formuesverdien ham. Har han derimot en medgründer med 40 prosent av aksjene, fordeles verdien 60/40 mellom dem, slik at hver av dem bare formuesbeskattes for sin egen andel.
Deretter kommer verdsettelsesrabatten på 20 prosent inn, som vi gikk grundig gjennom i forrige artikkel: bare 80 prosent av den fordelte aksjeverdien legges faktisk til grunn i formuesskatten. Med Henriks eksempel over, der selskapets formuesverdi er 900 000 kroner og han eier alt selv, blir aksjeverdien hans etter rabatt 720 000 kroner. Ligger dette godt under bunnfradraget på 1 900 000 kroner, og han ellers ikke har mye annen formue, betaler han i praksis ingen formuesskatt av selskapet dette året.
Hva om selskapet er nystartet med underskudd?
Et annet praktisk spørsmål mange stiller er hva som skjer hvis selskapet går med underskudd, eller har negativ egenkapital i en oppstartsfase. Da vil selskapets skattemessige formuesverdi typisk være lav, null, eller i prinsippet negativ — noe som normalt ikke gir negativ formue for aksjonæren, men i praksis betyr at aksjene ikke bidrar til å øke formuesskattegrunnlaget hans eller hennes i det hele tatt. Dette er en av grunnene til at mange gründere i tidlig fase, med selskaper som ennå ikke har bygget opp verdier på balansen, opplever lav eller ingen formuesskatt knyttet til selskapet — selv om de kanskje, akkurat som Henrik, i teorien kunne solgt selskapet for et helt annet beløp enn det balansen viser.
Det er likevel viktig å ikke trekke for bastante konklusjoner ut fra dette. Har selskapet betydelige eiendeler — en solid kontantbeholdning, eiendom, verdifulle driftsmidler eller store fordringer — vil disse som hovedregel telle med i den skattemessige formuesverdien, uavhengig av hvor «ung» eller «liten» virksomheten føles for eieren. Prinsippet er konsekvent: det er balansen, verdsatt etter skattereglene, som avgjør — ikke en subjektiv følelse av hva selskapet egentlig er verdt i et salg.
Hva med selskaper med flere eiere og ulike aksjeklasser?
Henriks selskap har foreløpig bare vanlige aksjer fordelt mellom ham selv og en medgründer, men mange små AS-er har mer sammensatte eierstrukturer — for eksempel investorer med preferanseaksjer som gir fortrinnsrett til utbytte eller til en del av verdiene ved et salg. Slike forskjeller mellom aksjeklasser kan i prinsippet påvirke hvordan den samlede formuesverdien fordeles mellom de ulike eierne, ettersom ikke alle aksjer nødvendigvis representerer en identisk økonomisk rettighet. For et selskap med en enkel eierstruktur, som Henriks, er dette sjelden noe å bekymre seg over — men har selskapet ditt flere aksjeklasser eller særskilte avtaler mellom eierne, er det verdt å avklare konkret med en rådgiver hvordan dette slår ut i akkurat din situasjon, fremfor å anta at en enkel forholdsmessig fordeling automatisk er riktig.
Verdsettelsen endrer seg år for år
Et siste poeng verdt å ta med, er at den skattemessige formuesverdien ikke er et fast tall som følger selskapet for alltid — den beregnes på nytt hvert år, basert på selskapets balanse ved forrige årsskifte. Vokser Henriks selskap, bygger opp mer kapital, eller investerer i flere driftsmidler, vil formuesverdien typisk øke tilsvarende år for år, og dermed også hans personlige formuesskatt dersom den samlede formuen hans etter hvert overstiger bunnfradraget. Motsatt vil et år med underskudd, eller et år der selskapet investerer tungt og bygger ned kontantbeholdningen, kunne redusere den beregnede formuesverdien. Denne årlige svingningen er verdt å være forberedt på, slik at formuesskatten ikke kommer som en overraskelse bare fordi selskapet har hatt et spesielt godt år.
Kort oppsummert - Unoterte aksjer verdsettes ut fra selskapets skattemessige formuesverdi — eiendeler minus gjeld, etter skattemessige regler — ikke en fri markedsvurdering. - Denne verdien er ofte lavere enn hva selskapet faktisk ville vært verdt i et salg, spesielt for kunnskapsbedrifter med lite kapital bundet i eiendeler. - Selskapets formuesverdi fordeles forholdsmessig mellom aksjonærene etter eierandel. - Deretter trekkes 20 prosent verdsettelsesrabatt fra før verdien inngår i din personlige formuesskatteberegning. - Selskaper med lav eller negativ egenkapital gir typisk lav eller ingen formuesskatteeffekt for eieren, mens selskaper med betydelige eiendeler gir en reell skatteregning, uansett hvor «ung» virksomheten er.