Generalforsamlingen velger (§ 6-3)

Generalforsamlingen er møtet der eierne utøver sin makt. Det er her de viktigste beslutningene tas, og valg av styre er en av dem. Etter § 6-3 velges styremedlemmene av generalforsamlingen, som også avgjør om det skal velges varamedlemmer. Har styret bare ett eller to medlemmer, skal det velges minst ett varamedlem.

Stemmene følger som hovedregel aksjene: den som eier mest, har mest å si. Eier du 60 prosent av aksjene, har du normalt flertall til å velge styret alene. Dette er verdt å merke seg i en eierkonflikt – majoritetseieren styrer ofte hvem som sitter i styret.

Et eksempel

I "Lokalmat AS" eier Anders 55 prosent og Beate 45 prosent. På generalforsamlingen skal det velges et styre på to. Anders har flertall, og kan i prinsippet velge begge styremedlemmene – også seg selv og en venn. Beate, med sine 45 prosent, kan bli stående uten plass i styret hvis ikke noe annet er avtalt.

Dette viser hvorfor aksjonæravtaler er nyttige: Beate kunne ha avtalt med Anders, mens de fortsatt var enige, at hun alltid skal ha rett til ett styresete uavhengig av eierandel. En slik avtale binder dem som har signert, og beskytter minoriteten.

Kan andre enn generalforsamlingen velge styremedlemmer?

Ja, i noen tilfeller:

  1. Vedtektsfestet oppnevningsrett. Vedtektene kan gi en bestemt aksjeeier, en gruppe eiere eller en utenforstående (for eksempel en investor eller en kommune) rett til å oppnevne ett eller flere medlemmer. Men flertallet av styret skal fortsatt velges av generalforsamlingen.
  2. Ansatterepresentasjon. I selskaper med et visst antall ansatte har de ansatte rett til å velge noen av styremedlemmene selv. Dette er sjelden aktuelt for et lite AS, men greit å kjenne til.

Kan styret velge seg selv?

Nei – og dette er et viktig poeng som skiller styret fra eierne. Styret kan ikke utnevne sine egne medlemmer. Det er generalforsamlingen, altså eierne, som velger styret. Styret kan riktignok foreslå kandidater, men selve valget tilligger eierne. Dette er en bevisst maktfordeling: de som eier selskapet, skal kunne kontrollere hvem som leder det. Et unntak er at styret normalt selv velger sin egen leder blant medlemmene, hvis ikke vedtektene eller generalforsamlingen har bestemt noe annet. Men hvem som overhodet skal sitte i styret, er det eierne som avgjør.

Slik foregår selve valget – steg for steg

  1. Innkalling. Styret kaller inn til generalforsamling, og valg av styre settes på dagsordenen.
  2. Forslag til kandidater. Eierne foreslår hvem som skal velges. I store selskaper kan en valgkomité forberede dette; i et lite AS skjer det uformelt.
  3. Innhent samtykke. Ingen kan velges uten å ha sagt ja til vervet. Sjekk at kandidatene faktisk vil.
  4. Avstemning. Generalforsamlingen stemmer. Vanligvis er den som får flest stemmer valgt.
  5. Protokoll. Valget føres inn i generalforsamlingsprotokollen.
  6. Melding til Foretaksregisteret. Det nye styret må meldes inn, med navn og fødselsnummer. Dette er viktig – overfor omverdenen gjelder det styret som står registrert.

Hva med å bytte ut et styremedlem?

Generalforsamlingen som velger styret, kan også avsette det. Et styremedlem kan når som helst fjernes ved nytt vedtak i generalforsamlingen (med mindre medlemmet er valgt etter en vedtektsfestet oppnevningsrett eller av de ansatte). Et styremedlem kan også selv velge å trekke seg ("fratre"), men bør gi rimelig varsel, slik at selskapet ikke blir stående uten fungerende styre.

Hvor mange stemmer trengs for å velge?

Som hovedregel er den valgt som får flest stemmer (relativt flertall) når generalforsamlingen velger styremedlemmer. Det betyr at en eier som kontrollerer over halvparten av stemmene, normalt kan sette sammen hele styret. For mindretallet kan dette oppleves urettferdig, og det er nettopp derfor loven og avtaleverket har noen verktøy for å beskytte minoriteten – blant annet vedtektsfestet oppnevningsrett og aksjonæravtaler. I noen tilfeller kan vedtektene også åpne for en form for forholdstallsvalg, slik at en stor minoritet får representasjon. Sjekk vedtektene for hva som gjelder hos dere.

Et eksempel på minoritetsvern i praksis

I "Fjord Invest AS" eier en gruppe på fire mindre investorer til sammen 40 prosent, mens en hovedeier sitter med 60 prosent. For å sikre at de fire ikke blir fullstendig overkjørt, har de avtalt – og fått inn i vedtektene – at minoriteten samlet får oppnevne ett av tre styremedlemmer. Hovedeieren velger to via generalforsamlingen, men flertallet av styret velges fortsatt av generalforsamlingen, slik loven krever. Resultatet er at også minoriteten har en stemme i styrerommet. Dette viser hvordan kombinasjonen av § 6-3 og smarte vedtekter kan balansere makten.

Hva hvis eierne ikke blir enige om styret?

I et selskap med to like eiere som er i konflikt, kan selve styrevalget bli en kampsone. Eier hver av dem 50 prosent, kan ingen av dem alene velge styret, og generalforsamlingen kan låse seg. Dette er en av situasjonene der en god aksjonæravtale, inngått i fredstid, er gull verdt: den kan fastsette at hver eier alltid får oppnevne ett styremedlem og at en nøytral tredjeperson velges som det avgjørende medlemmet. Uten en slik avtale risikerer selskapet å bli stående uten et fungerende, oppdatert styre – og da blir man fort henvist til de tyngre konfliktløsningene som mekling eller utløsning.

Praktiske råd

  1. Tenk gjennom maktbalansen før du fordeler aksjer – den som har flertall, kontrollerer styrevalget.
  2. Vurder en aksjonæravtale som sikrer minoriteten et styresete.
  3. Få alltid skriftlig samtykke fra dem som velges.
  4. Husk å melde endringer til Foretaksregisteret straks.
  5. Les vedtektene for eventuelle særregler om hvem som velger styret.

Kort oppsummert

Styret velges som hovedregel av generalforsamlingen – altså av eierne – etter aksjeloven § 6-3, og stemmene følger normalt aksjeandelen. Vedtektene kan gi enkelte rett til å oppnevne medlemmer, og ansatte kan ha valgrett i større selskaper, men flertallet av styret velges av generalforsamlingen. Fordi majoritetseieren ofte styrer valget, er en aksjonæravtale et godt verktøy for å sikre minoriteten plass.