Styret i et borettslag velges av generalforsamlingen, som er den eneste instansen med myndighet til å oppnevne eller avsette styremedlemmer. Styrelederen velges alltid særskilt, altså med en egen avstemning, slik at det ikke er automatikk i at det mest stemte styremedlemmet blir leder.

Valgprosessen på generalforsamlingen

Valg av styre er fast punkt på den ordinære generalforsamlingen. I mange borettslag forbereder en valgkomité forslag til kandidater i forkant av møtet — dette er vanlig praksis snarere enn et lovpålagt krav, og fungerer som en anbefaling generalforsamlingen kan velge å følge eller ikke. Valgkomiteen tar gjerne kontakt med aktuelle kandidater i god tid før møtet, kartlegger hvilken kompetanse eller erfaring styret trenger, og forsøker å sette sammen et styre med en viss bredde — for eksempel noen med økonomisk bakgrunn, noen med byggteknisk innsikt, og noen som bare er engasjert i nabolaget.

Uansett om det finnes en valgkomité, står enhver andelseier fritt til å foreslå seg selv eller andre kandidater direkte fra møtet. Avstemningen skjer normalt ved simpelt flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede, med mindre vedtektene har egne regler om skriftlig eller hemmelig avstemning ved personvalg — noe som er vanlig praksis nettopp fordi det kan oppleves ubehagelig å stemme åpent mot en navngitt kandidat.

Styremedlemmene velges enkeltvis eller samlet, avhengig av praksis i det enkelte borettslag, men styrelederen skal alltid velges gjennom en egen, separat avstemning. Dette sikrer at generalforsamlingen tar et bevisst valg om hvem som skal ha lederrollen, ikke bare hvem som skal sitte i styret generelt.

Ingen plikt til å stille som kandidat

Det er viktig å understreke at ingen andelseier har plikt til å stille til valg eller til å si ja til et styreverv. Blir du foreslått fra salen uten at du har takket ja på forhånd, står du fritt til å avslå. Sier du derimot ja og blir valgt, er du bundet av vervet frem til funksjonstiden er ute, med mindre du blir avsatt eller selv trekker deg — noe som normalt bør varsles til resten av styret i god tid, slik at et varamedlem eller en ny kandidat kan tre inn.

Funksjonstid og gjenvalg

Som hovedregel sitter et styremedlem i to år om gangen, med mindre generalforsamlingen — typisk gjennom vedtektene — har bestemt en annen funksjonstid. Det er full anledning til gjenvalg uten begrensning i antall perioder. Mange borettslag praktiserer dessuten at ikke hele styret velges samtidig hvert år, men at halve styret velges annethvert år, slik at det alltid er kontinuitet og erfaring i styret selv når nye medlemmer kommer til.

Avsettelse før tiden er ute

Det organet som har valgt et styremedlem — normalt generalforsamlingen — kan også avsette vedkommende før funksjonstiden er ute. Dette skjer typisk hvis det oppstår mistillit, for eksempel på grunn av mislighold av styrevervet, samarbeidsproblemer, eller brudd på habilitetsreglene. En slik avsettelse krever normalt at saken er meldt inn og satt på sakslisten for et møte, siden generalforsamlingen som hovedregel bare kan vedta saker som er nevnt i innkallingen. Er situasjonen akutt, kan dette også være en aktuell sak å ta opp gjennom et krav om ekstraordinær generalforsamling.

Eksempel

Tenk deg en generalforsamling der valgkomiteen har innstilt to kandidater til to ledige styreplasser. Fra salen foreslår en andelseier seg selv som tredje kandidat, med begrunnelse om at hun har relevant erfaring fra økonomistyring. Siden det ikke er noe krav om at bare valgkomiteens kandidater kan stilles, blir det avstemning mellom alle tre. Den som får flest stemmer blant de fremmøtte, velges inn — uavhengig av om vedkommende var valgkomiteens foretrukne kandidat eller ikke. På samme møte velges styrelederen ved en egen, separat avstemning blant de nyvalgte og sittende styremedlemmene som er aktuelle for ledervervet. Ett år senere, når to av de tre styremedlemmenes toårsperiode ennå ikke er ute, mens det tredje medlemmets periode utløper, er det bare den siste plassen som er på valg — resten av styret fortsetter uendret.

Valgkomiteens rolle i praksis

Selv om valgkomiteen ikke er en lovpålagt institusjon, har den blitt en fast del av praksis i de aller fleste borettslag, nettopp fordi det sparer generalforsamlingen for mye improvisert arbeid på selve møtet. En typisk valgkomité kartlegger i god tid før generalforsamlingen hvilke styremedlemmer som er på valg, tar kontakt med disse for å høre om de ønsker gjenvalg, og søker aktivt etter nye kandidater blant øvrige andelseiere dersom noen ikke ønsker å fortsette. Komiteen legger gjerne frem en kort begrunnelse for sine forslag i innkallingen eller på selve møtet, slik at andelseierne har et beslutningsgrunnlag før avstemningen. Det er likevel viktig å huske at valgkomiteens innstilling bare er en anbefaling — den binder ikke generalforsamlingen, som fritt kan velge andre kandidater dersom flertallet ønsker det.

Hva om det er for få kandidater

Enkelte år kan det vise seg vanskelig å finne nok kandidater som ønsker å stille til styret, særlig i mindre borettslag der de samme personene har sittet i mange perioder. I en slik situasjon kan generalforsamlingen i ytterste konsekvens la sittende styremedlemmer fortsette midlertidig frem til neste møte, eller be valgkomiteen fortsette å søke etter kandidater i etterkant av møtet, med sikte på en ny, kortere valgperiode senere samme år. Uansett løsning er det viktig at laget til enhver tid har et lovlig sammensatt styre med minst tre medlemmer, siden den daglige driften er avhengig av at noen faktisk har fullmakt til å representere laget og treffe beslutninger.

Valgprosessen er dermed forholdsvis enkel og demokratisk: alle andelseiere har både forslagsrett og stemmerett, og det er flertallet av de fremmøtte stemmeberettigede som avgjør hvem som skal styre borettslaget det kommende året.