En klage på en annen seksjonseier retter du skriftlig til styret i sameiet. Klagen bør beskrive konkret hva som har skjedd, når det skjedde, hvilke regler du mener er brutt, og hva du ønsker at styret gjør — med dokumentasjon vedlagt. Styret er riktig adressat fordi det er styret som forvalter fellesskapets interesser og har virkemidlene: samtale, advarsel og i alvorlige tilfeller misligholdssporet. Her får du oppskriften på en klage som faktisk fører frem.

Sjekk regelverket før du klager

En klage står og faller med at du kan peke på en regel som er brutt. Bruk ti minutter på å finne frem vedtektene og ordensreglene for sameiet ditt (styret eller forretningsføreren har dem, og mange sameier har dem på egne nettsider). Handler klagen om parkering, sjekk hva vedtektene faktisk sier om plassene. Handler den om lagring i fellesareal, se hva ordensreglene bestemmer. Finner du ingen konkret regel, kan du likevel ha en sak etter eierseksjonslovens generelle norm: bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre påføres skade eller ulempe på urimelig eller unødvendig vis (§ 25). Men en klage som viser til en konkret bestemmelse — «ordensreglene punkt 4 om private eiendeler i oppgangen» — er alltid sterkere enn en klage som bare uttrykker misnøye.

Dette bør klagen inneholde

En god klage er saklig, konkret og etterprøvbar. Ta med:

  • Hvem klagen gjelder — navn og seksjonsnummer hvis du vet det.
  • Hva som har skjedd — faktabeskrivelse uten skjellsord og karakteristikker. «Tilhengeren har stått på gjesteplass 2 sammenhengende siden 3. mars» fungerer; «han gir blaffen i alle andre» gjør ikke.
  • Når og hvor ofte — datoer og tidspunkter, gjerne som vedlagt logg.
  • Hvilke regler du mener er brutt — vedtektspunkt, ordensregel eller lovens grense for bruk.
  • Dokumentasjon — bilder, logg, kopi av tidligere dialog, navn på andre som kan bekrefte.
  • Hva du ønsker — for eksempel at styret gir en advarsel eller pålegger fjerning av det ulovlige.

Skriv kort. Én side med fakta og vedlegg slår fem sider med frustrasjon, hver gang. Og send klagen skriftlig — e-post er fint — slik at det finnes spor av både klagen og styrets svar.

Kan jeg klage anonymt?

I praksis nei. Styret kan vanskelig konfrontere en seksjonseier med en anonym beskyldning, og den det klages på vil ofte skjønne hvem klagen kommer fra uansett. Det du derimot kan be om, er at styret opptrer som avsender utad — at advarselen kommer fra styret med henvisning til «flere henvendelser fra beboere», ikke fra deg personlig. Er dere flere som er rammet, bør dere klage sammen: en felles klage fra tre seksjonseiere er både tyngre og tryggere enn tre enkeltklager.

Hva gjør styret med klagen?

Styret plikter å ta stilling til henvendelser som gjelder brudd på sameiets regler, men styret er ingen domstol — det kan ikke dømme noen eller dele ut bøter uten hjemmel. De praktiske virkemidlene er en trapp: først en uformell samtale eller e-post til den det gjelder, så en skriftlig henstilling om å rette forholdet, deretter en formell skriftlig advarsel. Ved pliktbrudd som består i noe konkret ulovlig — en annektert fellesbod, et byggetiltak uten samtykke — kan styret kreve at forholdet rettes eller tilbakeføres. Og ved vesentlig mislighold som fortsetter tross advarsel, kan styret gå til pålegg om salg etter eierseksjonsloven § 38, i ekstreme tilfeller kreve utkastelse etter § 39. Du har krav på et svar, men ikke nødvendigvis på detaljene i oppfølgingen; personlige forhold rundt den det klages på skal styret håndtere diskret.

Eksempel: Vibeke i et sameie i Ålesund oppdager at naboen Steinar gradvis har gjort felleskjellerens sykkelrom om til privat lagringsplass — vinterdekk, en fryser og en kajakk — samtidig som tilhengeren hans har okkupert en gjesteparkeringsplass i to måneder. Hun tar det først opp med Steinar direkte og får et skuldertrekk. Så sender hun en klage til styret på under én side: bilder med datostempel, henvisning til ordensreglenes punkt om fellesarealer og vedtektenes regler om gjesteparkering, og et konkret ønske om at styret pålegger rydding innen en frist. Styret sender Steinar et brev med to ukers frist for å fjerne eiendelene og tilhengeren, med varsel om at gjenstandene ellers fjernes for hans regning. Kajakk og tilhenger forsvinner på dag tolv.

Hvis styret ikke gjør noe

Et passivt styre er dessverre ikke uvanlig — konfliktskyhet rammer også tillitsvalgte. Får du ikke svar, purrer du skriftlig og ber om at saken styrebehandles. Neste mulighet er årsmøtet: du kan kreve å få en sak behandlet der, og et årsmøte som instruerer styret om å følge opp, er vanskelig å ignorere. Fører heller ikke det frem, og forholdet påfører deg reell ulempe, kan du vurdere egne rettslige skritt — les mer i artiklene «Hva gjør jeg ved konflikt med styret i sameiet?» og «Hvordan løses tvister etter eierseksjonsloven?». Og gjelder klagen alvorlige forhold som styret ikke tar tak i, er en advokattime tidlig i forløpet ofte en god investering: den avklarer hva du kan kreve, av hvem, og hvilken dokumentasjon som må på plass.