Beregningsgrunnlaget: de siste tre kalendermånedene

Hovedregelen er at sykepengene dine beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalendermånedene før du ble arbeidsufør. Har inntekten din variert noe i denne perioden — for eksempel på grunn av overtid, bonus eller sesongvariasjoner i arbeidsmengden — vil dette normalt jevnes ut gjennom gjennomsnittsberegningen, slik at sykepengene reflekterer den inntekten du typisk har hatt i tiden rett før sykdommen, ikke bare inntekten fra én tilfeldig måned.

Hovedregelen: 100 prosent dekning opp til taket

Som hovedregel skal sykepengene dekke 100 prosent av inntekten din, altså full lønnskompensasjon under sykefraværet. Denne dekningsgraden gjelder imidlertid bare opp til et tak i inntekten, som vi ser nærmere på i neste artikkel i denne serien. Har du en inntekt over taket, vil ikke den delen av inntekten som overstiger taket regnes med i beregningsgrunnlaget for sykepengene, med mindre du eventuelt har avtalt at arbeidsgiveren skal dekke mellomlegget som en frivillig ytelse ut over det folketrygden gir.

Eksempel: Hanne og de tre månedene

Hanne jobber som barnehageassistent og har hatt noe varierende arbeidstid de siste månedene, blant annet fordi hun tok noen ekstravakter i en periode kollegaer var borte. Da hun ble sykmeldt etter en kneoperasjon, la NAV til grunn gjennomsnittet av inntekten hennes de tre siste kalendermånedene før sykmeldingen. Fordi hun hadde jobbet noe mer enn vanlig i denne perioden, ble beregningsgrunnlaget hennes litt høyere enn om man bare hadde sett på grunnlønnen hennes isolert — nettopp fordi gjennomsnittsberegningen fanger opp den faktiske inntekten hun hadde i månedene før hun ble syk.

Hva hvis inntekten din har vært ustabil eller ny

Har du nylig byttet jobb, økt stillingsprosenten din eller av andre grunner har en inntektshistorikk som ikke gir et rettvisende bilde gjennom en enkel tremåneders gjennomsnittsberegning, kan NAV i noen tilfeller måtte gjøre en mer skjønnsmessig vurdering av beregningsgrunnlaget. Det samme kan gjelde hvis du kommer rett fra en periode med andre ytelser, som foreldrepenger eller arbeidsavklaringspenger. Disse situasjonene er mer sammensatte enn hovedregelen, og det er lurt å ta direkte kontakt med NAV for å få avklart nøyaktig hvilket grunnlag som legges til grunn i din sak dersom du er i en slik situasjon.

Hvorfor grunnlaget er tremåneders-snitt og ikke bare siste lønnsslipp

Grunnen til at man bruker et gjennomsnitt over tre måneder i stedet for bare siste lønnsslipp, er at det gir et mer stabilt og rettferdig bilde av den faktiske inntektsevnen din. Skulle beregningen bygget på bare én måned, ville tilfeldige svingninger — som en måned med mye overtid eller en måned med færre vakter enn normalt — fått urimelig stor innvirkning på sykepengeutbetalingen din. Gjennomsnittsberegningen jevner ut slike tilfeldigheter og gir en mer treffsikker representasjon av inntekten du normalt har.

Hvordan du kan sjekke ditt eget grunnlag

Du kan følge med på hvordan NAV har beregnet ditt eget grunnlag gjennom vedtaksbrevet du mottar i forbindelse med søknaden om sykepenger. Er du usikker på om tallene stemmer, kan det være lurt å sammenligne med egne lønnsslipper for de aktuelle månedene, og ta kontakt med NAV hvis noe ser feil ut. Feil i beregningsgrunnlaget kan i noen tilfeller skyldes at arbeidsgiveren har rapportert feil inntektsopplysninger til a-meldingen, så det kan også være nyttig å sjekke dette med lønningskontoret ditt.

Faste tillegg og variable tillegg

Ikke all inntekt behandles nødvendigvis likt i beregningsgrunnlaget. Faste, regelmessige tillegg som er en fast del av avlønningen din, telles normalt med på linje med grunnlønnen. Mer tilfeldige eller sjeldne utbetalinger, som en enkeltstående bonus utbetalt én gang i året, kan derimot behandles annerledes i beregningen, avhengig av hvor forutsigbare og regelmessige de er. Har du en lønn som er sammensatt av flere ulike elementer — fastlønn, provisjon, skifttillegg eller lignende — er det derfor ikke alltid opplagt på forhånd nøyaktig hvordan alle elementene vektlegges, og her kan det være nyttig å be NAV om en nærmere begrunnelse i vedtaksbrevet.

Eksempel: Hanne får en økt stillingsprosent

Noen måneder etter kneoperasjonen sin får Hanne tilbud om en fast økning av stillingsprosenten sin i barnehagen, fra 80 til 100 prosent. Skulle hun blitt sykmeldt på nytt kort tid etter denne endringen, ville de tre siste kalendermånedene fanget opp den nye, høyere stillingsprosenten hennes, forutsatt at endringen faktisk hadde slått ut i lønnen hennes i denne perioden. Dette viser hvor viktig det er at beregningsperioden faktisk reflekterer den inntektssituasjonen du har rett før sykdommen inntreffer, og hvorfor NAV ser på nettopp de siste tre månedene i stedet for et lengre tilbakeblikk som kan inneholde utdatert informasjon om arbeidsforholdet ditt.

Beregningsgrunnlaget er ikke det samme som lønnen under sykefraværet

Det er lett å blande sammen beregningsgrunnlaget med selve utbetalingen, men de to henger sammen på en bestemt måte: beregningsgrunnlaget er selve utgangspunktet — den inntekten som legges til grunn — mens den faktiske sykepengeutbetalingen din normalt følger av dette grunnlaget multiplisert med den andelen du er sykmeldt, altså 100 prosent ved full sykmelding eller en lavere prosentandel ved gradert sykmelding. Har du et beregningsgrunnlag godt under taket på 6G, vil normalt hele grunnlaget legges til grunn for utbetalingen; nærmer eller overstiger grunnlaget taket, er det som nevnt bare den delen opp til taket som gir grunnlag for sykepenger.

Kort oppsummert

  • Sykepenger beregnes normalt ut fra gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalendermånedene før sykmeldingen.
  • Hovedregelen er 100 prosent dekning av inntekten, opp til et tak.
  • Ustabil eller ny inntektshistorikk kan kreve en mer skjønnsmessig vurdering fra NAV.
  • Sjekk vedtaksbrevet ditt opp mot egne lønnsslipper hvis du er usikker på beregningen.