Hvor raskt skal busselskapet informere om alternativ transport?
Innen 30 minutter etter planlagt avgang skal busselskapet opplyse om alternative transportmuligheter, jf. EU-forordning 181/2011 artikkel 20.
Innen 30 minutter etter planlagt avgang skal busselskapet ikke bare varsle om selve forsinkelsen, men også opplyse om hvilke alternative transportmuligheter som finnes. Denne delen av informasjonsplikten følger av EU-forordning 181/2011 artikkel 20, og henger tett sammen med retten til omruting ved lengre forsinkelser.
Bestemmelsen skal hindre at du blir stående uvitende på en holdeplass uten å vite hva som faktisk skjer videre. Selv om selskapet ennå ikke har en endelig løsning klar, skal du få den informasjonen som faktisk finnes på det gitte tidspunktet, slik at du selv kan begynne å vurdere alternativer dersom situasjonen trekker ut.
Hva regnes som alternativ transport i denne sammenhengen?
Alternativ transport kan for eksempel være en senere avgang på samme rute, en avgang med et annet busselskap som trafikkerer samme strekning, eller i noen tilfeller andre transportmidler som kan bringe deg videre. Informasjonen skal gi deg et reelt grunnlag for å vurdere hvordan du best kommer deg videre, ikke bare en generell beskjed om at bussen er forsinket. Har selskapet flere avganger i løpet av dagen, bør informasjonen si noe om når neste realistiske mulighet faktisk går.
Er det uklart hvilke alternativer som finnes, be om et konkret svar før du selv begynner å undersøke andre løsninger på egen hånd. Busselskapet har normalt bedre oversikt over ledig kapasitet på andre avganger enn det du selv kan finne ut av, gjennom en app eller ved å ringe rundt.
I prinsippet kan alternativ transport også bestå av andre transportmidler dersom det faktisk bringer deg videre raskest og mest praktisk, for eksempel tog på en strekning der jernbanen går parallelt med bussruten. Informasjonen busselskapet gir innen 30 minutter, bør i så fall si noe om dette alternativet også, ikke bare om neste bussavgang. Hvem som til slutt dekker kostnaden for et slikt alternativ, avgjøres av de samme reglene om omruting i artikkel 19 dersom forsinkelsen blir stor nok.
Må selskapet aktivt tilby løsninger, eller holder det med informasjon?
Innen 30-minuttersfristen er det i første rekke en informasjonsplikt — selskapet skal opplyse om hvilke muligheter som finnes. Blir forsinkelsen så stor at den passerer 120 minutter, eller avgangen innstilles helt, går plikten videre til en reell rett til omruting eller refusjon etter artikkel 19. De to reglene utfyller hverandre: informasjonsplikten sikrer at du vet hva som skjer tidlig, mens omrutingsretten sikrer at du faktisk kommer deg videre uten ekstra kostnad dersom forsinkelsen blir stor nok.
Hva om det ikke finnes noen alternativer der og da?
Finnes det ingen umiddelbar alternativ avgang, for eksempel fordi du reiser sent på kvelden på en rute med få daglige avganger, skal busselskapet likevel gi deg oppdatert informasjon om situasjonen og om når neste mulighet forventes å foreligge. Mangel på alternativer fritar ikke selskapet fra selve informasjonsplikten. Det er forskjell på at det ikke finnes noe å tilby, og at du ikke får vite noe i det hele tatt.
Trafikkerer busselskapet for eksempel strekningen mellom Oslo og Trondheim flere ganger daglig med en rute av typen Nor-Way Bussekspress, og én avgang innstilles, bør informasjonen du får innen 30 minutter si noe om når neste avgang faktisk går, og om det er ledig plass. Har selskapet bare én daglig avgang på den aktuelle strekningen, blir informasjonen nødvendigvis mer begrenset, men plikten til å opplyse om hva som finnes av alternativer, inkludert eventuelt andre operatører, gjelder likevel.
Hvordan henger dette sammen med retten til omruting?
Informasjonen du får innen 30 minutter, danner grunnlaget for beslutningen du senere må ta dersom forsinkelsen vokser seg forbi 120-minuttersgrensen: skal du vente på omruting, eller heller be om refusjon med returtransport? Har du fått god og tidlig informasjon om alternativene, står du bedre rustet til å ta det valget raskt. Mangler informasjonen, kan det være vanskeligere å vurdere om du bør vente på bussen eller organisere noe selv i mellomtiden — noe som igjen kan bli et selvstendig poeng dersom du senere klager på håndteringen av saken din.
Kan du organisere egen transport i mellomtiden?
Får du ikke tilstrekkelig informasjon innen fristen, og velger å ordne egen transport videre på egen hånd i påvente av avklaring, bør du være oppmerksom på at det ikke automatisk gir deg krav på å få utgiftene dekket fullt ut av busselskapet. Informasjonsplikten i artikkel 20 er i første rekke en opplysningsplikt, ikke en garanti for at enhver alternativ løsning du selv velger å bruke, blir refundert. Ta derfor kontakt med busselskapet før du legger ut penger til egen transport, og få bekreftet skriftlig hva selskapet eventuelt dekker, i stedet for å anta at manglende informasjon i seg selv gir fritt spillerom.
Er du usikker på om du har fått all relevant informasjon, er det greit å spørre direkte om det finnes flere alternativer enn det som først ble nevnt, i stedet for å anta at busselskapet automatisk har lagt frem alt de vet på det tidspunktet.
Kort oppsummert
- Busselskapet skal opplyse om alternativ transport senest 30 minutter etter planlagt avgang, jf. EU-forordning 181/2011 artikkel 20.
- Alternativ transport kan være en senere avgang, en annen operatør eller et annet transportmiddel.
- Ved forsinkelse over 120 minutter eller innstilling går plikten videre til rett til omruting eller refusjon.
- Manglende alternativer fritar ikke selskapet fra selve informasjonsplikten.
- God tidlig informasjon gjør det enklere å velge riktig når forsinkelsen blir stor.