Busskompensasjon gjelder først fra 120 minutters forsinkelse.
Ja. Etter artikkel 19 i EU-forordning 181/2011 inntrer den faste kompensasjonsplikten på 50 prosent først når bussen er forsinket mer enn 120 minutter på en reise over 250 kilometer. Under denne grensen gjelder ingen tilsvarende fast sats.
120 minutter er grensen som må passeres før busselskapet plikter å betale den faste kompensasjonen på 50 prosent av billettprisen, jf. artikkel 19 i EU-forordning 181/2011. Er du fremme etter for eksempel 90 eller 100 minutters forsinkelse, har du i utgangspunktet ikke noe krav på kompensasjon etter denne bestemmelsen, selv om ventetiden i seg selv kan gi rett til andre former for bistand underveis.
Finnes det en lavere sats for kortere forsinkelser, slik som for fly?
Nei, busspassasjerregelverket er bygget annerledes enn flypassasjerreglene, der kompensasjonen kan variere med distanse og forsinkelsens lengde i flere trinn. For buss er det én enkelt terskel på 120 minutter, og under denne grensen utløser ikke selve forsinkelsen noen fast kompensasjonssum. Det finnes altså ikke en mellomsats for forsinkelser mellom for eksempel 60 og 120 minutter, tilsvarende det du finner i enkelte andre transportregelverk. Dette gjør det i praksis enklere å vite om du har krav på noe: enten er forsinkelsen over 120 minutter, og du har krav på 50 prosent, eller så er den ikke det, og den faste kompensasjonen kommer ikke til anvendelse. Har du reist en del av strekningen med tog og resten med buss på samme billett, er det uansett kun busselskapets egen andel av forsinkelsen som vurderes opp mot denne 120-minuttersgrensen for busskompensasjonen.
Hva har du krav på før du når 120-minuttersgrensen?
Selv om selve kompensasjonen ikke inntrer før 120 minutter, har du andre rettigheter som gjelder tidligere i forløpet. Etter 30 minutters forsinkelse skal busselskapet informere deg om situasjonen, og etter 90 minutters forsinkelse på reiser over tre timer har du krav på gratis mat og drikke dersom det er tilgjengelig. Disse rettighetene er atskilt fra den faste kompensasjonen, og gjelder uavhengig av om forsinkelsen til slutt når opp til 120-minuttersgrensen eller ikke. Er reisen din for eksempel en lengre strekning med ekspressbuss, og forsinkelsen ved en mellomstasjon allerede har passert 90 minutter, bør du be sjåføren eller busselskapets representant om informasjon om hva slags forpleining som tilbys, selv om totalforsinkelsen ennå er usikker. Er du usikker på om du i det hele tatt vil nå opp til 120-minuttersgrensen etter hvert som reisen fortsetter, er det likevel ingen grunn til å vente med å be om den forpleiningen du allerede har krav på etter 90 minutter.
Hvorfor akkurat 120 minutter, og hvorfor 250 kilometer?
Grensene på 120 minutters forsinkelse og 250 kilometers reiselengde er begge fastsatt i selve forordningsteksten, og de henger sammen: bestemmelsen er ment å fange opp de tyngre konsekvensene ved lengre reiser, der en forsinkelse på over to timer normalt får større praktisk betydning enn på en kort lokal strekning. Reiser under 250 kilometer faller utenfor denne konkrete kompensasjonsordningen, uavhengig av hvor lang forsinkelsen er. Har du derimot en lengre reise, for eksempel mellom to fylker med ekspressbuss, er det disse to vilkårene sammen — over 250 kilometer og over 120 minutters forsinkelse — som avgjør om du har krav på de 50 prosentene. Reiser under denne distansen er ikke uten rettigheter, men de faller altså utenfor akkurat denne konkrete kompensasjonsordningen, og du må da eventuelt se hen til andre deler av regelverket eller busselskapets egne kundevilkår.
Teller forsinkelse ved avgang eller ved ankomst?
Bestemmelsen retter seg mot forsinkelse i forbindelse med selve reisen, og det avgjørende tidspunktet for kompensasjonen er hvor lenge du reelt sett blir forsinket sammenlignet med det planlagte reiseopplegget. Er bussen forsinket fra avgang, men tar igjen noe av tiden underveis, er det den totale forsinkelsen ved ankomst som normalt er relevant for om 120-minuttersgrensen er nådd. Har bussen for eksempel 140 minutters forsinkelse ved en mellomstasjon, men kjører innhentingsruter og til slutt ankommer bestemmelsesstedet bare 100 minutter forsinket, er det etter alt å dømme denne endelige forsinkelsen som er relevant.
Hva om bussen aldri kommer, i stedet for å bare være forsinket?
Blir avgangen helt innstilt, i stedet for bare forsinket, gjelder egne regler om rett til omruting eller full refusjon med returtransport etter samme artikkel 19, uavhengig av om du i tillegg har krav på den faste kompensasjonen. En innstilling behandles altså ikke nødvendigvis identisk med en lang forsinkelse, selv om begge situasjonene reguleres i samme bestemmelse. Blir avgangen innstilt, har du normalt krav på å velge mellom omruting til bestemmelsesstedet eller full refusjon sammen med gratis returtransport til der du startet reisen. Er du usikker på om situasjonen din faktisk teller som en innstilling eller «bare» en svært lang forsinkelse, bør du be busselskapet bekrefte skriftlig hvordan de har klassifisert avgangen, siden dette kan ha betydning for hvilke av de to sporene i regelverket som er mest treffende for din sak.
Kort oppsummert
- Den faste kompensasjonen på 50 prosent inntrer først ved 120 minutters forsinkelse, jf. artikkel 19 i EU-forordning 181/2011.
- Det finnes ingen lavere mellomsats for forsinkelser under denne grensen.
- Informasjonsplikt gjelder fra 30 minutter, og gratis mat og drikke fra 90 minutter på lengre reiser.
- Det er den totale forsinkelsen ved ankomst som normalt er avgjørende.
- Innstilt avgang reguleres av egne regler om omruting eller refusjon, uavhengig av kompensasjonsterskelen.