Det er et av de første spørsmålene de fleste stiller når de har fått medhold i en pasientskadesak: Hvor mye penger er dette egentlig snakk om? Svaret er dessverre ikke et enkelt tall. Pasientskadeerstatning er ikke en fast sum eller en standardisert "pott" som deles ut etter skadetype. Beløpet regnes ut individuelt for hver eneste sak, og to personer med tilsynelatende lik diagnose kan ende opp med svært ulike erstatningssummer fordi livssituasjonen deres er forskjellig.

Erstatningen skal gjenspeile det faktiske tapet

Norsk erstatningsrett bygger på et grunnleggende prinsipp: erstatningen skal – så langt det lar seg gjøre – sette deg økonomisk tilbake i den situasjonen du ville vært i uten skaden. Verken mer eller mindre. Dette gjelder også når Norsk pasientskadeerstatning (NPE) beregner erstatning etter pasientskadeloven. Loven har egne regler om ansvarsgrunnlag, men når det gjelder selve utmålingen av erstatningen, viser pasientskadeloven § 4 i stor grad til de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, tilpasset gjennom egne forskrifter og NPEs praksis.

Det betyr at NPE ikke spør "hvor alvorlig var skaden på en skala fra én til ti", men heller: Hva har denne konkrete skaden faktisk kostet deg, og hva vil den fortsette å koste deg fremover?

De fire hovedpostene i en pasientskadesak

Når NPE har konkludert med at du har krav på erstatning, deles utmålingen normalt opp i flere separate poster som beregnes hver for seg og legges sammen til et samlet erstatningsbeløp:

  • Menerstatning – en kompensasjon for redusert livskvalitet ved varig og betydelig medisinsk invaliditet (minst 15 prosent), uavhengig av økonomisk tap.
  • Inntektstap – både det du allerede har tapt i lønn eller næringsinntekt (påført tap), og det du sannsynligvis vil tape fremover (fremtidig tap).
  • Merutgifter – nødvendige og rimelige kostnader skaden har medført, som behandling, medisiner, hjelpemidler eller tilpasning av bolig.
  • Eventuell erstatning til etterlatte – dersom skaden har ført til dødsfall, kan gravferdsutgifter og forsørgertap komme i tillegg.

Ikke alle sakene omfatter alle fire postene. En pasient med en forbigående, men kostbar komplikasjon kan ende opp uten menerstatning fordi invaliditetsgraden ikke når 15 prosent, mens en pasient med varige og alvorlige følger kan få erstatning under samtlige poster.

Hvorfor beløpet varierer så mye

Ta et eksempel: Ingrid, 34 år, og Halvor, 61 år, får begge fastslått 25 prosent medisinsk invaliditet etter hver sin pasientskade. Menerstatningen deres vil ligge nokså likt, siden den i stor grad følger invaliditetsgrad og til dels alder. Men der stopper likheten. Ingrid jobber som elektriker og mister mye av sin arbeidsevne fysisk – hun kan få et betydelig fremtidig inntektstap beregnet helt frem til pensjonsalder. Halvor var allerede på vei ut av arbeidslivet og rammes økonomisk i mye mindre grad, selv om den medisinske skaden i seg selv er like alvorlig. Dette illustrerer hvorfor NPE aldri kan oppgi et "typisk beløp" for en bestemt diagnose – inntekt, alder, yrke, familiesituasjon og skadens konkrete konsekvenser for akkurat din hverdag er alle avgjørende.

Grunnvilkår som må være oppfylt

Før NPE i det hele tatt går videre med en full erstatningsutmåling, må visse minstevilkår være oppfylt. Vanligvis kreves det at det økonomiske tapet overstiger 10 000 kroner, eller at den medisinske invaliditeten er høyere enn 15 prosent, eller at skaden har ført til dødsfall. Er tapet ditt svært lite og det ikke er tale om varig invaliditet, kan saken bli avvist selv om det er klart at det har skjedd en pasientskade. Dette skal ikke forveksles med at skaden ikke er "reell" – det handler om at loven ikke er ment å håndtere bagatellmessige tap gjennom et omfattende erstatningsoppgjør.

Hva erstatningen ikke skal dekke

Det er også nyttig å vite hva erstatningen ikke er ment å dekke. Pasientskadeerstatning er ikke en straff mot den som har begått feilen, og den er heller ikke ment å gi deg en økonomisk gevinst utover det tapet du faktisk er påført. Målet er en nøktern gjenopprettelse av din økonomiske situasjon, ikke en kompensasjon for at noen har gjort en feil i seg selv. Dette skiller pasientskadeerstatning fra for eksempel oppreisning, som er en egen og betydelig sjeldnere erstatningsform forbeholdt tilfeller av forsettlig eller grovt uaktsom skadevoldelse. Fordi pasientskadeloven bygger på et ansvar som i stor grad er uavhengig av om noen kan lastes personlig, er oppreisning normalt ikke en aktuell problemstilling i vanlige NPE-saker.

Slik får du et konkret anslag

Fordi utmålingen er så individuell, er det ingen artikkel på nettet – heller ikke denne – som kan fortelle deg nøyaktig hva din sak er verdt. Det NPE kan gjøre, er å gå gjennom din konkrete dokumentasjon: legejournaler, lønnsslipper, kvitteringer og sakkyndigvurderinger, og sette opp et regnestykke tilpasset nettopp din situasjon. Har du fått innvilget en pasientskadesak eller mistenker at du har krav på erstatning, er det beste du kan gjøre å sende inn all relevant dokumentasjon til NPE så tidlig som mulig, og eventuelt la en advokat med erfaring fra personskadeerstatning se på beregningen før du aksepterer et tilbud. Denne artikkelen gir generell informasjon om hvordan utmålingen fungerer, og erstatter ikke en individuell vurdering av din konkrete sak.

I de neste artiklene i denne serien går vi grundigere gjennom hver enkelt post – menerstatning, inntektstap, merutgifter og erstatning til etterlatte – slik at du får et bedre grunnlag for å forstå hvor tallene i ditt eget oppgjør kommer fra.