Etter en lang og ofte krevende prosess med å få innvilget pasientskadeerstatning, er det et helt naturlig spørsmål som dukker opp til slutt: Får jeg beholde hele beløpet, eller skal jeg regne med at Skatteetaten tar en bit av kaken? Dette er heldigvis et av de mer oppløftende spørsmålene å svare på i denne artikkelserien, for hovedregelen i norsk skatterett er klar og gunstig for deg som har blitt skadet.
Hovedregelen: erstatning for personskade er skattefri
I motsetning til lønn, som beskattes som alminnelig inntekt, og enkelte typer forsikringsutbetalinger som kan ha skattemessige konsekvenser, regnes erstatning for personskade som hovedregel som skattefri etter norsk skatterett. Dette gjelder de sentrale postene i en pasientskadesak: menerstatning, erstatning for tapt inntekt – både påført og fremtidig – samt dekning av merutgifter. Tanken bak dette prinsippet er at erstatningen ikke er en inntekt i vanlig forstand, men en kompensasjon for et tap du allerede har lidt eller vil lide. Å skattlegge en erstatning som i utgangspunktet bare skal sette deg tilbake i den økonomiske situasjonen du ville vært i uten skaden, ville i praksis gjort at du satt igjen med mindre enn det tapet du faktisk hadde – noe som ville undergravd hele poenget med erstatningsordningen.
Kristoffer, 36 år, mottok en betydelig samlet erstatning fra NPE etter en alvorlig pasientskade som hadde gitt ham varig redusert arbeidsevne. Summen omfattet både menerstatning og erstatning for fremtidig inntektstap. Da han fikk utbetalingen, var det ingen forskuddstrekk eller skattemelding som gjorde at en del av beløpet automatisk gikk til staten – erstatningen kom til utbetaling som et skattefritt engangsbeløp, i tråd med hovedregelen for denne typen personskadeerstatning.
Hvorfor dette skiller seg fra andre utbetalinger
Det kan være lett å blande sammen pasientskadeerstatning med andre typer utbetalinger man kjenner fra dagliglivet, som sykepenger, uføretrygd eller enkelte forsikringsoppgjør – flere av disse er nettopp skattepliktige, fordi de i skatterettslig forstand regnes som en form for inntekt eller inntektserstatning på en annen måte enn en engangserstatning for personskade. Pasientskadeerstatning fra NPE er derimot i kjernen ment å reparere et konkret tap du er påført, ikke å gi deg en løpende inntekt, og faller derfor normalt utenfor det som beskattes som alminnelig inntekt.
Kan avkastning av erstatningsbeløpet bli skattepliktig?
Her er det verdt å være oppmerksom på en nyanse: selv om selve erstatningsutbetalingen som hovedregel er skattefri, kan det tenkes at avkastning du får av pengene etter at de er utbetalt og for eksempel plassert i banken eller investert, kan bli skattepliktig på vanlig måte – for eksempel renteinntekter eller aksjegevinster. Dette er imidlertid en helt separat skattemessig vurdering av avkastningen, ikke av selve erstatningsbeløpet, og følger de samme reglene som gjelder for alle andre formuesplasseringer.
Når bør du dobbeltsjekke selv?
Skatteretten kan ha nyanser og særtilfeller som ikke fanges opp av en generell hovedregel, og enkelttilfeller kan variere avhengig av nøyaktig hvilken type post erstatningen gjelder, eller om det foreligger spesielle omstendigheter i din sak. Er du i tvil om skattemessig behandling av erstatningen du har mottatt eller venter på, koster det lite å sjekke direkte med Skatteetaten, som kan gi deg en avklaring tilpasset din konkrete situasjon, eller å rådføre deg med en regnskapsfører eller advokat dersom erstatningsoppgjøret ditt er stort eller sammensatt.
Gjelder det samme for erstatning som går til dødsboet?
Som nevnt i en tidligere artikkel i denne serien kan et pasientskadekrav videreføres av dødsboet dersom skadelidte dør før saken er ferdigbehandlet. Også en slik erstatning, som til syvende og sist utbetales til arvingene gjennom boet, følger som hovedregel det samme skattemessige prinsippet: den er en kompensasjon for et tap avdøde ble påført mens vedkommende levde, og skal derfor i utgangspunktet ikke behandles som skattepliktig inntekt verken for boet eller for arvingene som senere mottar midlene gjennom arveoppgjøret. Arveavgift er for øvrig avviklet i Norge, så det er normalt ikke noen egen avgift å ta hensyn til på selve erstatningsbeløpet når det går videre til arvingene som en del av boets øvrige midler.
Oppsummert: en lysning i en ellers tung prosess
For de fleste som har vært gjennom en lang og krevende prosess for å få innvilget pasientskadeerstatning, er det en trøst å vite at man normalt får beholde hele det tilkjente beløpet, uten at staten tar sin del gjennom skatt. Det er en av få steder i denne prosessen der regelverket er entydig positivt for deg som har blitt rammet av en pasientskade – erstatningen er ment å dekke tapet ditt fullt ut, og det gjelder også etter at skatteoppgjøret er unnagjort.