Den korte versjonen: 100 000 kroner i 2025

Frikortgrensen for 2025 er 100 000 kroner. Tjener du dette eller mindre i løpet av kalenderåret, betaler du ingen skatt. Grensen gjelder samlet inntekt fra arbeid i løpet av hele året, uavhengig av hvor mange arbeidsgivere du har hatt.

For å sette det i perspektiv: grensen var 70 000 kroner i 2024, så den ble hevet med hele 30 000 kroner. Det gir mer rom for ungdom og studenter til å jobbe skattefritt, noe som kan utgjøre en stor forskjell for stramme studentbudsjetter.

Husk: feriepenger teller med

Dette er den vanligste fellen. Frikortgrensen omfatter all skattepliktig arbeidsinntekt, inkludert feriepenger. Mange regner bare med selve timelønnen og glemmer feriepengene, som ofte utbetales året etter at de ble opptjent.

Eksempel: Selma tjener 96 000 kroner i lønn i 2025. I tillegg får hun 11 500 kroner i feriepenger samme år (fra fjoråret). Til sammen er det 107 500 kroner – altså over grensen. Hun bør derfor regne med feriepengene når hun planlegger hvor mye hun kan jobbe.

Regneeksempel: hvor mange timer kan du jobbe?

La oss si at Maja har en sommer- og deltidsjobb med timelønn på 180 kroner i 2025.

  • Frikortgrensen er 100 000 kroner.
  • 100 000 ÷ 180 = cirka 555 timer.

Men husk feriepengene. Med 10,2 prosent feriepenger «spiser» de en del av rommet. Hvis vi regner at feriepenger kommer på toppen:

  • Lønn + 10,2 % feriepenger skal ikke overstige 100 000.
  • Lønn × 1,102 = 100 000 → lønn ≈ 90 740 kroner.
  • 90 740 ÷ 180 ≈ 504 timer.

Maja kan altså jobbe rundt 500 timer før hun – med feriepenger – nærmer seg grensen. Et godt råd er å legge inn en buffer og sikte litt under grensen, så du har litt margin.

Gjelder grensen per jobb eller totalt?

Totalt. Hele frikortgrensen gjelder summen av all arbeidsinntekt i året, ikke per arbeidsgiver. Har du tre småjobber, legges all lønnen sammen. Skatteetatens system fordeler frikortet automatisk mellom arbeidsgiverne, så du trenger ikke regne det ut selv – men du bør holde oversikt over totalen, slik at du vet når du nærmer deg taket.

Hva hvis jeg jobber bare deler av året?

Grensen er den samme uansett. Om du tjener 100 000 kroner i løpet av to sommermåneder eller fordelt over hele året, er grensen 100 000 kroner. Det er totalsummen for kalenderåret som teller, ikke hvor mange måneder du har jobbet.

Hva med andre inntekter enn lønn?

Frikortet gjelder arbeidsinntekt. Har du for eksempel renteinntekter eller andre kapitalinntekter, behandles de etter egne regler og kan være skattepliktige selv om arbeidsinntekten er under frikortgrensen. For de aller fleste ungdommer og studenter er dette likevel ikke aktuelt – de har stort sett bare lønn, og da er det frikortgrensen som gjelder.

Praktiske råd for å holde deg under grensen

  • Hold oversikt over hva du har tjent hittil i år, alle jobber samlet.
  • Husk feriepengene når du regner – legg dem til.
  • Sikt litt under 100 000 hvis du vil være sikker på å slippe skatt.
  • Sjekk lønnsslippene for å se om noen arbeidsgiver allerede har begynt å trekke skatt.
  • Snakk med arbeidsgiver hvis du vil styre når på året du jobber mest.

Er det dumt å tjene mer enn grensen?

Nei. Selv om du går over 100 000 kroner, er det bare beløpet over grensen som skattlegges, og skatten på lave inntekter er uansett lav. Du sitter aldri igjen med mindre totalt ved å jobbe mer. Frikortgrensen er en fordel, ikke et tak du «taper» på å bryte. Mer om dette i neste artikkel.

Hva om jeg er usikker på om jeg går over?

Da er det tryggest å bytte til et vanlig skattekort i tide. Da trekkes skatt jevnt fra starten, og du unngår et brått 50-prosentstrekk når du passerer grensen.

Eksempel: tre venner, tre ulike situasjoner

Tre studenter sammenligner sommerjobbene sine i 2025:

  • Karoline tjente 65 000 kroner inkludert feriepenger. Hun er trygt under grensen og betaler 0 i skatt.
  • Jonas tjente 99 000 kroner. Han ligger akkurat under grensen, men bør passe på at feriepenger som kommer senere ikke dytter ham over.
  • Amir tjente 118 000 kroner. Han er over grensen og betaler skatt på de 18 000 kronene over 100 000. Han burde byttet til vanlig skattekort da han nærmet seg taket.

De tre viser hvordan den samme grensen slår ulikt ut. Det lure er å vite hvilken gruppe du tilhører før året er omme.

Hva med lærlinger og unge i fast jobb?

Er du lærling eller har gått rett ut i fast jobb etter skolen, tjener du som regel mer enn frikortgrensen på et helt år. Da bør du ha vanlig skattekort fra start, ikke frikort. Frikortet passer best for dem som jobber i kortere perioder eller i små stillinger. Tjener du for eksempel 280 000 kroner som lærling, er du langt over grensen og betaler skatt på vanlig måte – men fortsatt med fordel av minstefradrag og personfradrag, som gjør at skatten på en lærlinglønn blir relativt lav.

Kildehenvisning i klartekst

Frikortgrensen på 100 000 kroner for 2025 og at feriepenger inngår, er hentet fra Skatteetatens sider om frikort (skatteetaten.no/frikort). Feriepengesatsen på 10,2 prosent er den lovbestemte minstesatsen i ferieloven; mange har 12 prosent. Frikortgrensen vedtas årlig, så kontroller den på skatteetaten.no.

Kort oppsummert

  • Du kan tjene 100 000 kroner skattefritt på frikort i 2025.
  • Feriepenger teller med i grensen.
  • Grensen gjelder all arbeidsinntekt samlet, ikke per jobb.
  • Med 180 kroner i timen tilsvarer det rundt 500 timer (med feriepenger medregnet).
  • Det er ikke dumt å gå over – bare det overskytende skattlegges.
  • Sikt litt under grensen og hold oversikt.
  • Sjekk gjeldende grense på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.