Du må ha minst 30 000 kr i aksjekapital for å starte et AS (asl. § 3-1). Du kan ha mer hvis du vil, men ikke mindre. Pengene tilhører selskapet etter stiftelsen og kan brukes i driften – de er ikke låst inne, og de er ikke en avgift til staten.

Hvor kommer tallet 30 000 fra?

Aksjeloven sier rett ut at aksjekapitalen «skal være minst 30 000 norske kroner» (asl. § 3-1). Dette er et bunnkrav som gjelder alle vanlige AS, enten du starter alene eller sammen med andre. Beløpet skal være delt opp i aksjer, og alle aksjene skal lyde på samme valuta. Tidligere var grensen 100 000 kr, men den ble satt ned nettopp for å gjøre det lettere for vanlige folk å starte AS.

Hvor mye bør du egentlig skyte inn?

Her er det viktig å skille mellom må og bør.

  • Må: 30 000 kr. Punktum.
  • Bør: så mye at selskapet har «forsvarlig egenkapital» (asl. § 3-4). Det betyr nok penger til å dekke de første utgiftene uten å gå tom.

Eksempel: Omar åpner en liten kaffebar. Han trenger kaffemaskin, kopper, depositum på lokalet og litt buffer – til sammen rundt 120 000 kr før første krone kommer inn. Han kan ikke starte AS-et med bare 30 000 kr og forvente at det går rundt. Han skyter derfor inn 150 000 kr i aksjekapital, slik at selskapet har penger å rutte med fra dag én.

Eksempel: Sara starter et konsulentfirma hjemmefra. Hun trenger nesten ingenting – bare en PC hun allerede har. For henne holder det fint med 30 000 kr i aksjekapital.

Eksempel: Tre kompiser starter et lite nettbutikk-AS. De regner ut at de trenger varelager for 60 000 kr og litt markedsføring. De skyter inn 90 000 kr til sammen, 30 000 kr hver, og eier en tredjedel hver.

Poenget er: minstekravet er 30 000 kr, men behovet ditt avgjør hva som er klokt.

Kan jeg skyte inn andre ting enn penger?

Ja. Aksjekapitalen kan bestå av eiendeler (tingsinnskudd), for eksempel en varebil, en maskin eller en nettside (asl. § 2-7). Men da krever loven en redegjørelse som bekreftes av revisor, der det dokumenteres at tingen er verdt minst det den settes til. Det gjør stiftelsen litt dyrere og mer tungvint, så de fleste velger å skyte inn kontanter. Vil du likevel bruke utstyr du allerede har, kan det være et godt alternativ til å låne penger.

Vanlige misforståelser

Myte: «Aksjekapitalen er en avgift jeg betaler til staten.» Fakta: Nei. Det er selskapets egne penger. De ligger på selskapets konto og kan brukes i driften.

Myte: «Pengene må stå urørt på konto for alltid.» Fakta: Nei. Etter registrering kan selskapet bruke dem fritt, så lenge egenkapitalen holdes forsvarlig (asl. § 3-4).

Myte: «Jeg må ha 30 000 kr ekstra utover driftsutgiftene.» Fakta: Nei. Aksjekapitalen er startkapitalen som finansierer driften.

Slik finner du riktig beløp for deg

Slik gjør du det: 1. List opp alle utgiftene de første 3–6 månedene (utstyr, husleie, varer, markedsføring). 2. Legg til en buffer på 20–30 prosent. 3. Er summen under 30 000 kr? Skyt inn 30 000 kr (minstekravet). 4. Er summen over 30 000 kr? Vurder å skyte inn nær den summen, så slipper du å låne penger med en gang.

Hva om jeg trenger mer penger senere?

Det er helt vanlig at selskapet trenger mer kapital etter hvert. Da kan du skyte inn mer ved en såkalt kapitalforhøyelse, ta opp lån i selskapets navn, eller ta inn en investor som kjøper nye aksjer. Du er altså ikke bundet til startbeløpet for alltid – du starter med det du trenger nå, og henter mer ved behov.

Eksempel: Kaja starter et lite klesmerke med 50 000 kr i aksjekapital. Etter et halvt år går det bedre enn ventet, og hun trenger penger til en større produksjon. Hun gjennomfører en kapitalforhøyelse og skyter inn ytterligere 100 000 kr av egne midler. Aksjekapitalen er nå 150 000 kr, og selskapet har mer å rutte med.

En vanlig fallgruve: for lite buffer

Den hyppigste tabben blant nye gründere er å skyte inn akkurat 30 000 kr og så bli overrasket over hvor fort pengene forsvinner i oppstarten. Husleie, utstyr, forsikring, regnskap og litt markedsføring spiser raskt opp et lite beløp. Da kan selskapet havne i en situasjon der egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig (asl. § 3-4), og styret må handle.

Slik unngår du det: Tenk gjennom de første seks månedene realistisk. Hva må betales selv om du ikke har inntekt ennå? Sørg for at aksjekapitalen dekker dette pluss en margin. Det er bedre å skyte inn litt for mye enn litt for lite.

Trenger jeg å låne hvis jeg ikke har 30 000 kr?

Hvis du ikke har 30 000 kr selv, finnes det noen alternativer: du kan gå sammen med en eller flere medstiftere som deler innskuddet, du kan skyte inn utstyr du allerede eier som tingsinnskudd, eller du kan spare opp beløpet før du stifter. Å låne penger privat for å skyte inn aksjekapital er mulig, men da har du privat gjeld som ikke er beskyttet av ansvarsbegrensningen – tenk deg godt om.

Tre typiske oppstartsbudsjetter

For å gjøre det helt konkret, her er hvordan tre ulike gründere kom fram til aksjekapitalen sin:

Gründer Bransje Behov første halvår Valgt aksjekapital
Sara Konsulent hjemmefra Nesten ingenting 30 000 kr
Omar Kaffebar Utstyr og depositum, ca. 120 000 kr 150 000 kr
Kaja Klesmerke på nett Varelager og markedsføring, ca. 40 000 kr 50 000 kr

Legg merke til at alle ligger på eller over minstekravet, men at de som har reelle utgifter, har lagt på en buffer. Det er denne tankegangen du bør ta med deg: start med minst 30 000 kr, men la behovet ditt avgjøre om du bør gå høyere.

Kort oppsummert

Minstekravet er 30 000 kr, men det smarteste er å skyte inn så mye at selskapet har forsvarlig egenkapital til å dekke oppstarten. Pengene tilhører selskapet og kan brukes i driften – de er ikke låst inne. Regn ut det reelle behovet ditt, legg på en buffer, og husk at du kan hente mer kapital senere hvis det trengs.