Den viktige forenklingen
Tidligere skilte loven mellom store og små selskaper når det gjaldt styrets størrelse: hadde selskapet aksjekapital over et bestemt beløp, måtte styret ha minst tre medlemmer. Dette skapte unødvendig byrde for små bedrifter. Reglene er nå forenklet, slik at kravet for et vanlig AS rett og slett er minst ett styremedlem, uavhengig av aksjekapitalens størrelse. Dette gjør det mye enklere å starte og drive et lite AS alene.
Eksempler på ulike styrestørrelser
- Ett medlem: Jonas driver "Jonas Snekring AS" helt alene. Han er selskapets eneste styremedlem, og dermed automatisk styreleder. Helt lovlig.
- To medlemmer: Søstrene Nora og Ida eier "Tvillingbakeriet AS" sammen og sitter begge i styret. Da skal de ifølge loven (§ 6-3) også velge minst ett varamedlem.
- Tre eller flere: "Bygdeenergi AS" har fem eiere og velger et styre på tre personer for å speile eierskapet og fordele arbeidet.
Hvorfor velge mer enn ett medlem likevel?
Selv om loven tillater ett, kan flere medlemmer være lurt:
- Flere hoder tenker bedre. Et styre med to-tre personer gir bredere kompetanse og bedre beslutninger.
- Du blir ikke alene om ansvaret. Styreansvaret kan deles.
- Det gir trygghet for samarbeidspartnere. Banker, investorer og store kunder synes ofte det virker mer solid med et bredere styre.
- Det demper konflikt. Med to like eiere kan et styre på tre, der den tredje er nøytral, hindre at alt låser seg.
Ett medlem versus flere – kort sammenlignet
For å gjøre valget enklere, her er en rask oversikt. Med ett styremedlem får du maksimal enkelhet: du bestemmer alt selv, men må huske varamedlem og bærer ansvaret alene. Med to medlemmer deler dere ansvaret, men risikerer dødt løp ved uenighet, og dere må ha varamedlem. Med tre eller flere får dere bredde, lettere flertallsbeslutninger og ingen plikt til varamedlem, men styrearbeidet blir litt mer omfattende med flere å koordinere. For de fleste nystartede små AS er ett medlem helt tilstrekkelig i begynnelsen, mens et voksende selskap eller et selskap med flere likeverdige eiere ofte er bedre tjent med tre.
Hva med styreleder når det er flere medlemmer?
Så snart styret har mer enn ett medlem, skal ett av dem være styreleder. Har styret bare ett medlem, er den personen automatisk leder, og dere trenger ikke gjøre noe spesielt. Med to eller flere må dere altså peke ut en leder. I "Tvillingbakeriet AS" over, der Nora og Ida begge sitter i styret, må en av dem (eller en avtalt løsning) være styreleder. Dette har praktisk betydning blant annet fordi styrelederen får dobbeltstemme ved stemmelikhet – noe to like eiere bør tenke nøye gjennom før de fordeler rollen.
Regelen om varamedlem
Et viktig poeng for de minste styrene: Har styret bare ett eller to medlemmer, skal det velges minst ett varamedlem (§ 6-3). Et varamedlem er en reserve som trer inn hvis et fast medlem faller fra eller blir inhabilt. Grunnen er enkel: dersom selskapets eneste styremedlem skulle bli alvorlig syk eller dø, ville selskapet stå uten et fungerende styre. Varamedlemmet er en sikkerhetsventil. Har styret derimot tre eller flere medlemmer, er det ikke krav om varamedlem – men det kan fortsatt være praktisk å ha.
Hvem teller med?
Det er de aksjonærvalgte medlemmene som utgjør "styret" i denne sammenhengen. I store selskaper kan også ansatte ha rett til å velge styremedlemmer (ansatterepresentasjon), men det er en regel som først slår inn ved et visst antall ansatte og er sjelden aktuelt for et lite AS. For det typiske grunderselskapet er det altså eierne, gjennom generalforsamlingen, som bestemmer hvor mange og hvem.
Partall eller oddetall?
Et lite tips fra praksis: hvis styret har mer enn ett medlem, kan det være lurt å velge et oddetall – tre i stedet for to eller fire. Grunnen er enkel: med et oddetall unngår dere lettere stemmelikhet ("dødt løp") når styret skal stemme over en sak. Har dere to like eiere som begge sitter i styret, kan alt låse seg ved uenighet. Et tredje, gjerne nøytralt, styremedlem kan bryte vippen. Loven gir riktignok styrelederen dobbeltstemme ved stemmelikhet, men i et styre med to like eiere kan det føles urettferdig at den ene parten dermed alltid vinner.
Hva sier vedtektene?
Vedtektene er selskapets egne "grunnregler". De kan fastsette et bestemt antall styremedlemmer, for eksempel "selskapet skal ha tre styremedlemmer", eller et spenn som "to til fem". Hvis vedtektene sier noe om dette, må dere følge det – det går foran den frie valgmuligheten. Mange standardvedtekter åpner for et fleksibelt antall, slik at generalforsamlingen kan bestemme størrelsen fra gang til gang. Sjekk derfor alltid hva som faktisk står i deres egne vedtekter før dere bestemmer styrets størrelse.
Et eksempel på endring over tid
"Appfabrikken AS" starter som et soloprosjekt der grunderen Mina er eneste styremedlem. Etter to år henter hun inn en investor som krever en styreplass, og en erfaren rådgiver blir også med. Nå har styret tre medlemmer. Dette er en helt vanlig utvikling: selskapet starter med ett medlem og utvider styret etter hvert som det vokser, henter kapital eller får behov for mer kompetanse. Husk bare å melde hver endring til Foretaksregisteret.
Praktiske råd
- Velg det minste som dekker behovet, men vurder fremtiden. Et ettpersonsstyre er enkelt nå, men hvis du planlegger å hente inn investorer, kan et litt bredere styre lønne seg.
- Glem ikke varamedlemmet hvis styret har ett eller to medlemmer – det er et lovkrav.
- Meld riktig antall til Foretaksregisteret. Styrets sammensetning skal registreres, og endringer må meldes inn.
- Sjekk vedtektene. Vedtektene kan ha egne regler om styrets størrelse, for eksempel et bestemt antall, og da må dere følge dem.
- Vurder oddetall hvis dere er flere, for å unngå at avgjørelser låser seg.
Kort oppsummert
Et AS må ha minst ett styremedlem (§ 6-1), og det gjelder uansett aksjekapital – det gamle tre-medlemskravet for større selskaper er borte. Har styret bare ett eller to medlemmer, må dere i tillegg velge minst ett varamedlem (§ 6-3). Mange små selskaper klarer seg med ett medlem, men flere kan gi bedre beslutninger og delt ansvar.