Du har én stemme på generalforsamlingen som andelseier — uansett om du eier én eller flere andeler i borettslaget. Dette overrasker mange, siden en vanlig antagelse er at stemmeretten følger antall boliger eller kvadratmeter man eier. Loven er imidlertid klar: stemmeretten er knyttet til personen som andelseier, ikke til antall andeler eller boligens størrelse.

Hovedregelen — én stemme per andelseier

Loven fastsetter at hver andelseier har én stemme på generalforsamlingen, selv om andelseieren har flere andeler. Det betyr i praksis at en investor som eier fem leiligheter i det samme borettslaget, likevel bare har én stemme totalt — nøyaktig samme stemmevekt som naboen som eier én eneste leilighet vedkommende bor i selv. Dette er en bevisst utjevningsmekanisme i loven: den hindrer at noen få aktører med mange andeler kan dominere avstemningene i kraft av volum, og sikrer at hver enkelt eier har lik innflytelse over fellesskapets beslutninger, uavhengig av formue eller antall boliger.

Dette skiller borettslag fra en del andre eierformer, der stemmevekten kan følge eierandel eller areal. I borettslag teller altså hoder, ikke andeler — noe som gjør styringsformen mer demokratisk enn den kanskje først fremstår.

Regneeksempel: stemmevekt versus eierandel

Tallenes tale gjør forskjellen mellom eierandel og stemmevekt tydelig. Se for deg et borettslag med seksti andeler totalt. En investor, andelseier B, eier seks av disse andelene — altså ti prosent av samtlige andeler i laget — mens andelseier A eier én andel og bor der selv. Møter begge på generalforsamlingen, har A og B likevel nøyaktig samme stemmevekt: én stemme hver. Er alle seksti andelseierne til stede eller representert ved fullmakt, utgjør B sin ene stemme dermed under to prosent av de avgitte stemmene (1 av 60), til tross for at B eier ti prosent av boligmassen. Snur man dette om og tenker på en sak som krever to tredjedels flertall, som en vedtektsendring, betyr det at en andelseier med mange leiligheter ikke har noen forsterket mulighet til alene å blokkere eller presse gjennom en endring — det er antall hoder som stemmer for eller imot, ikke antall kvadratmeter eller andeler, som avgjør utfallet.

Sameie om én andel

Situasjonen er annerledes når flere personer eier samme andel sammen, for eksempel et ektepar, samboere, eller søsken som har arvet en bolig i fellesskap. I slike tilfeller har sameierne til sammen kun én stemme for andelen, ikke én stemme hver. De må derfor bli enige seg imellom om hvordan stemmen skal brukes, eller avtale at én av dem møter og stemmer på vegne av alle. Er sameierne uenige om hvordan stemmen skal avgis, kan det i praksis bety at stemmen ikke blir avgitt i det hele tatt, siden ingen av sameierne alene kan disponere over den uten de andres samtykke.

Stemme ved fullmakt

Kan du ikke møte selv, kan du la deg representere ved fullmektig. Loven setter én klar begrensning: ingen kan være fullmektig for mer enn én andelseier om gangen. Dette hindrer at én person samler opp fullmakter fra mange andelseiere og dermed får en uforholdsmessig stor innflytelse på møtet — fullmaktsordningen er ment å gjøre det praktisk mulig for fraværende andelseiere å bruke stemmeretten sin, ikke å la enkeltpersoner akkumulere stemmemakt. En fullmakt bør være skriftlig og helst spesifisere hvilket møte den gjelder for, slik at det ikke oppstår tvil om gyldigheten på selve møtet.

Stemmerett når andelseieren er et selskap

Andeler i borettslag eies ikke bare av privatpersoner. Et aksjeselskap, et dødsbo eller en annen juridisk person kan også stå som andelseier, typisk som del av en investering. I slike tilfeller utøves stemmeretten av en person som representerer selskapet eller boet — normalt daglig leder, et styremedlem i selskapet, eller den som ellers har fullmakt til å opptre på dets vegne. Dette regnes ikke som en fullmakt i lovens forstand, altså ikke som at én person stemmer for en annen andelseiers regning, men som at selskapet selv, gjennom sin rette representant, utøver stemmeretten som følger andelen det eier. Er det tvil om hvem som har rett til å representere en juridisk person på møtet, bør styret eller møteleder be om dokumentasjon, for eksempel firmaattest eller fullmakt fra selskapets eget styre, før stemmeretten godtas.

Hva skjer med stemmer som ikke avgis

Stemmer som ikke avgis — enten fordi andelseieren ikke møter og ikke har gitt fullmakt, eller fordi vedkommende avstår aktivt fra å stemme — telles normalt ikke med i beregningsgrunnlaget for flertall. Dette har praktisk betydning særlig ved saker som krever kvalifisert flertall, som vedtektsendringer: det er andelen av de faktisk avgitte stemmene som teller, ikke andelen av samtlige andelseiere i laget.

Eksempel

Tenk deg et borettslag med hundre andeler, der en profesjonell utleier eier ti av leilighetene som rene investeringsobjekter og leier dem ut. Selv om utleieren dermed står for ti prosent av boligmassen i tallet på leiligheter, har vedkommende likevel bare én stemme på generalforsamlingen — akkurat som enhver annen andelseier som bor i sin egen leilighet. Sammenlign dette med et ektepar som eier én leilighet sammen: de har også bare én stemme til sammen, og må avtale seg imellom hvem som møter, eller gi fullmakt til den andre dersom bare én av dem har anledning til å delta. Skulle ekteparet være uenige om hvordan stemmen skal brukes i en omstridt sak, kan resultatet rett og slett bli at deres stemme ikke avgis i det hele tatt.

Stemmeretten i borettslag er dermed grunnleggende demokratisk innrettet: den teller hoder, ikke eiendom.