Det finnes ingen lovfestet grense for hvor mange purringer en kreditor kan sende deg. Det som derimot er begrenset, er hvor mange av disse purringene kreditor faktisk kan kreve gebyr for. I praksis aksepteres gebyr for normalt inntil to henvendelser i purre- og varselfasen — for eksempel to purringer, eller én purring og deretter ett inkassovarsel — før saken går videre.

Antall purringer versus antall gebyrer

Det er lett å blande sammen to forskjellige spørsmål: «Hvor mange ganger kan de purre meg?» og «Hvor mange ganger kan de ta betalt for å purre meg?». Loven regulerer i liten grad det første — en kreditor står i utgangspunktet fritt til å sende deg så mange påminnelser de vil, så lenge det ikke oppleves som trakassering eller strider mot god inkassoskikk. Det andre spørsmålet er derimot mer regulert: gebyret på 38 kroner per purring/inkassovarsel kan normalt bare kreves for et begrenset antall henvendelser, og det skal gå minst 14 dager mellom hver gebyrbelagte påminnelse.

Eksempel: tre påminnelser på samme regning

Tenk deg at du har en regning fra et strømselskap på 2 200 kroner med forfall 1. mai 2026.

    1. mai (15 dager etter forfall) sender selskapet en purring med 38 kroner i gebyr. Ny sum: 2 238 kroner.
    1. mai sender de en ny purring, igjen med 38 kroner i gebyr. Ny sum: 2 276 kroner.
    1. juni sender de enda en påminnelse, men denne gangen uten nytt gebyr — fordi de allerede har krevd gebyr for de to foregående henvendelsene.

Dette er en vanlig praksis: selskapet kan fortsette å minne deg om kravet, men uten å legge på stadig nye gebyrer i det uendelige. Legger de likevel til et tredje gebyr, kan du bestride nettopp den delen av kravet.

Hvorfor er det en grense på gebyrer, men ikke på purringer i seg selv?

Tanken bak systemet er at kreditor skal ha en rimelig mulighet til å dekke kostnadene ved å minne skyldnere om ubetalte krav, uten at dette blir en måte å tjene penger på gjennom stadig gjentatte gebyrer. Samtidig er det ikke forbudt å sende flere påminnelser — noen kreditorer velger for eksempel å sende en tredje, gebyrfri påminnelse som en siste kollegial advarsel før saken går til inkasso, rett og slett fordi det ofte fører til rask betaling og unngår en mer kostbar inkassoprosess for begge parter.

Fra purring til inkassovarsel

Når kreditor har purret én eller to ganger uten resultat, er neste skritt normalt et inkassovarsel. Her endrer situasjonen seg: inkassovarselet er lovregulert i inkassoloven § 9 og må inneholde presise opplysninger samt en betalingsfrist på minst 14 dager. Får du et inkassovarsel, betyr det at saken er ett skritt nærmere en faktisk inkassobehandling, uavhengig av hvor mange purringer du har mottatt før dette.

Det er fullt lovlig for en kreditor å hoppe rett til inkassovarsel uten å ha purret deg i det hele tatt — se egen artikkel om hvorvidt du må få purring før inkassovarsel for mer om dette.

Hva gjør du hvis du får urimelig mange gebyrbelagte purringer?

Hvis du opplever at en kreditor sender gebyrbelagte purringer langt oftere enn hver 14. dag, eller krever gebyr for flere enn to henvendelser uten at saken er sendt videre til inkasso, bør du:

  1. Be om en skriftlig oversikt over alle purringer og gebyrer som er belastet kravet.
  2. Sammenligne datoene med 14-dagersregelen.
  3. Bestride ethvert gebyr som er krevd i strid med reglene, skriftlig og med henvisning til at gebyret ikke er i tråd med gjeldende satser og frister.

Dersom kreditor har overlatt saken til et inkassoforetak, kan du også klage til inkassoforetakets klageordning eller til Finansklagenemnda dersom dere ikke blir enige.

Hva med flere krav samtidig?

Har du flere ubetalte fakturaer hos samme kreditor, regnes hver faktura normalt som et eget krav med egen purre- og gebyrhistorikk. Det vil si at du i teorien kan motta flere purringer samtidig — én for hver faktura — uten at dette i seg selv er et brudd på reglene, så lenge hvert enkelt krav følger 14-dagersregelen og gebyrbegrensningen for seg.

Kan en kreditor «restarte» purreløpet?

Noen lurer på om en kreditor kan omgå begrensningen på gebyrbelagte purringer ved å behandle samme krav som «nytt» etter en stund. Praksis og god inkassoskikk tilsier at dette ikke er lov — et krav som allerede har vært gjennom purring og eventuelt inkassovarsel, kan ikke kunstig deles opp eller gjenopplives for å utløse nye gebyrrunder. Det avgjørende er hva kravet faktisk gjelder, ikke hvordan kreditor velger å formulere den enkelte henvendelsen. Opplever du at samme krav dukker opp igjen med nye gebyrer etter en lengre pause, bør du be om en fullstendig oversikt over hele historikken til kravet, inkludert alle tidligere purringer og gebyrer som er belastet.

Klageordninger dersom du ikke når frem

Får du ikke medhold hos kreditor selv når du bestrider et gebyr, og saken håndteres av et autorisert inkassoforetak, kan du bringe uenigheten inn for foretakets interne klageordning eller for nemndbehandling. Slik behandling er normalt gratis for deg som skyldner og gir en uavhengig vurdering av om gebyrene og fremgangsmåten faktisk er i tråd med regelverket. Dette er ofte et raskere og enklere alternativ enn å bringe saken inn for domstolene.

Oppsummert

Det er ingen øvre grense for hvor mange purringer du kan motta, men det er en praktisk og forventet grense på hvor mange av dem som kan belastes med gebyr — normalt to henvendelser med minst 14 dagers mellomrom. Blir du purret oftere med stadig nye gebyrer, har du grunn til å stille spørsmål ved lovligheten og bør bestride det overskytende beløpet.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.