Hovedregelen: to år (§ 6-6)
Når ingenting annet er bestemt, sitter et styremedlem i to år. Dette kalles "tjenestetiden". Tjenestetiden regnes fra valget når ikke noe annet er fastsatt, og den utløper ved avslutningen av den ordinære generalforsamlingen i det året tjenestetiden tar slutt. Med andre ord: et medlem valgt på generalforsamlingen i 2026 sitter normalt fram til den ordinære generalforsamlingen i 2028.
Vedtektene kan endre lengden
Selskapet står ganske fritt til å bestemme en annen tjenestetid i vedtektene, så lenge den ikke overstiger fire år. Dere kan altså velge:
- Kortere enn to år, for eksempel ett år. Dette kan passe der eierne ønsker tett kontroll og hyppige valg.
- Lengre enn to år, men maks fire år. Dette gir mer stabilitet og ro i styret.
For valg som fyller en plass som er blitt ledig midt i perioden (suppleringsvalg), kan det fastsettes en kortere tjenestetid, slik at det nye medlemmet følger de andre.
Et eksempel
I "Verktøyhuset AS" sier vedtektene ingenting spesielt om tjenestetid, så hovedregelen gjelder. Erik velges inn i styret på generalforsamlingen våren 2026. Hans tjenestetid løper i to år og utløper ved den ordinære generalforsamlingen i 2028. På den generalforsamlingen kan eierne velge ham på nytt, velge noen andre, eller la ham fortsette. Ønsker eierne mer stabilitet, kunne de ha endret vedtektene til en fireårsperiode.
Hvorfor finnes det en tjenestetid i det hele tatt?
Man kan spørre seg hvorfor loven ikke bare lar styremedlemmer sitte til de selv slutter. Poenget med en fast tjenestetid er å gi eierne en jevnlig, planlagt anledning til å vurdere styret på nytt. Med en toårsperiode må generalforsamlingen med jevne mellomrom ta aktivt stilling: skal vi beholde de samme, eller trenger vi nytt blod? Det skaper et innebygd kontrollpunkt og hindrer at et styre sementeres uten at noen tenker over det. Samtidig er perioden lang nok til at styret får arbeidsro og kan tenke litt langsiktig. Toårsregelen er altså et kompromiss mellom kontroll og stabilitet.
"Du blir sittende til avløsning"
En viktig og betryggende regel: selv om tjenestetiden er utløpt, skal styremedlemmet bli stående i vervet inntil et nytt medlem er valgt. Dette hindrer at selskapet plutselig står uten et fungerende styre bare fordi en periode har gått ut og man har glemt å velge på nytt. Erik fra eksempelet over forblir altså formelt styremedlem selv om generalforsamlingen i 2028 skulle bli utsatt, helt til en avløser er på plass.
Kan et medlem slutte før tiden?
Ja, på to måter:
- Fratreden: Et styremedlem kan selv velge å trekke seg før tjenestetiden er ute. Det bør gjøres med rimelig varsel og av en saklig grunn, slik at selskapet får tid til å finne en erstatter. Den som trekker seg, melder fra til styret, og varamedlem eller nytt valg trer inn.
- Avsetting: Generalforsamlingen som valgte medlemmet, kan også fjerne det før perioden er over (med unntak for medlemmer valgt ved særskilt oppnevningsrett eller av ansatte). Eierne trenger ikke en spesiell grunn – tilliten kan rett og slett være borte.
Hvorfor er dette viktig i en konflikt?
I en eierstrid blir tjenestetiden plutselig praktisk. En majoritetseier kan på generalforsamlingen avsette et styremedlem som tilhører "den andre leiren", eller la være å gjenvelge det når perioden løper ut. Derfor er det smart å:
- Sjekke vedtektene for hvilken tjenestetid som faktisk gjelder hos dere.
- Vurdere en aksjonæravtale som binder eierne til å gjenvelge visse personer, slik at minoriteten ikke mister styreplassen ved første korsvei.
- Holde orden på når periodene utløper, så valg ikke glipper.
Gjenvalg – ingen øvre grense
En ofte stilt grunder-bekymring: "Må jeg bytte ut styret etter noen år?" Nei. Det finnes ingen øvre grense for hvor mange ganger et styremedlem kan gjenvelges. Erik fra eksempelet over kan i prinsippet sitte i tjue år, så lenge eierne velger ham på nytt hver gang perioden er ute. For et lite, stabilt familieselskap er det helt vanlig at de samme personene sitter i styret år etter år. Tjenestetiden handler altså ikke om at noen "må ut", men om at vervet med jevne mellomrom må fornyes ved et nytt valg – noe som gir eierne en naturlig anledning til å vurdere sammensetningen.
Hva med varamedlemmer og deres tjenestetid?
Også varamedlemmer velges for en bestemt tjenestetid, etter de samme reglene som faste medlemmer. Når et fast medlem faller fra midt i perioden, trer varamedlemmet inn – enten for resten av perioden eller frem til et nytt valg, avhengig av hva som er bestemt. Dette er nettopp grunnen til at varamedlem er et lovkrav når styret har bare ett eller to medlemmer: det sikrer kontinuitet hvis noe skjer med et fast medlem før tjenestetiden er ute.
Et praktisk regneeksempel
La oss si "Fjellheim Hytteservice AS" valgte hele styret på generalforsamlingen i mai 2025, og vedtektene sier ingenting spesielt. Da gjelder toårsregelen: tjenestetiden løper til den ordinære generalforsamlingen i 2027. Hadde vedtektene i stedet fastsatt fire år, ville perioden løpt til generalforsamlingen i 2029. Og hadde de fastsatt ett år, måtte styret vært på valg allerede i 2026. Dette viser hvor mye vedtektene har å si – sjekk dem alltid, så vet dere når neste styrevalg faktisk skal skje.
Praktiske råd
- Før en oversikt over hvert styremedlems valgdato og når perioden utløper.
- Sett valg på dagsordenen til riktig generalforsamling, så dere ikke glemmer å fornye.
- Meld endringer i styret til Foretaksregisteret straks de skjer.
- Bruk varamedlem der det er valgt, hvis et fast medlem trekker seg midt i perioden.
- Sjekk vedtektene for å vite om dere har to, fire eller en annen tjenestetid.
Kort oppsummert
Et styremedlem sitter som hovedregel i to år (§ 6-6), men vedtektene kan sette tjenestetiden kortere eller lengre – aldri mer enn fire år. Perioden løper til den ordinære generalforsamlingen i det året den utløper, og medlemmet blir sittende til en ny er valgt, slik at selskapet aldri står uten styre. Medlemmer kan gjenvelges, trekke seg eller avsettes av generalforsamlingen – noe som gjør tjenestetiden til et viktig tema i eierkonflikter.