En periode på i underkant av ett år

Hovedregelen er at sykepenger kan utbetales i en periode som strekker seg i underkant av ett år, ofte omtalt som rundt 248 dager. Dette tallet knytter seg til hvordan folketrygdloven teller opp sykepengedager, og det kan variere noe i hvordan det presenteres avhengig av om man regner i kalenderdager, virkedager eller uker, så det tryggeste er å tenke på grensen som «i overkant av et halvt år og opp mot ett år», og sjekke det eksakte tallet for din situasjon direkte hos NAV når du nærmer deg slutten av perioden.

Perioden regnes normalt sammenhengende ut fra når sykefraværet startet, med mindre du blir friskmeldt og deretter sykmeldt på nytt etter en tilstrekkelig lang periode uten sykefravær — noe vi ser nærmere på i en egen artikkel om hva som skjer ved ny sykmelding kort tid etter friskmelding.

Eksempel: Silje og den lange sykdomsperioden

Silje er lærer og blir sykmeldt etter en alvorlig skulderskade som krever både operasjon og lang rehabilitering. Sykefraværet hennes trekker ut over mange måneder, og etter hvert som hun nærmer seg den maksimale sykepengeperioden, tar NAV kontakt for å kartlegge situasjonen hennes nærmere. Er hun fortsatt ikke tilbake i jobb når den maksimale perioden løper ut, må Silje og NAV se på hvilke andre ytelser som eventuelt kan være aktuelle for henne videre, avhengig av hvor arbeidsufør hun fortsatt er på det tidspunktet.

Hva skjer når sykepengeperioden er brukt opp

Er du fortsatt ikke arbeidsfør når den maksimale sykepengeperioden er brukt opp, opphører ikke nødvendigvis all inntektssikring — men du går normalt ut av sykepengeordningen og over til å vurderes opp mot andre ytelser i folketrygden, for eksempel arbeidsavklaringspenger. Disse ordningene har egne vilkår og egen søknadsprosess, og vi går grundigere gjennom akkurat denne overgangen i en senere artikkelserie om folketrygdloven.

Aktiv oppfølging underveis

I løpet av sykepengeperioden er det ikke bare et spørsmål om å vente til fristen løper ut. NAV og arbeidsgiveren din har plikt til å følge opp sykefraværet underveis, blant annet gjennom dialogmøter og oppfølgingsplaner, nettopp for å undersøke om det finnes muligheter for at du kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid før den maksimale perioden er nådd. Denne oppfølgingen, og hva som skjer hvis du ikke deltar i den, ser vi nærmere på i en egen artikkel senere i denne serien.

Gradert sykmelding kan forlenge tiden i jobb

En måte å utnytte tiden bedre på, både for deg og arbeidsgiveren, er gradert sykmelding — der du jobber delvis og er sykmeldt delvis. Dette kan gjøre veien tilbake til full jobb kortere og mer skånsom enn om du er 100 prosent sykmeldt helt frem til den maksimale perioden. Vi forklarer gradert sykmelding nærmere i neste artikkel.

Praktisk råd: ikke vent til siste liten

Nærmer sykefraværet ditt seg den lengre enden av skalaen, er det lurt å være proaktiv i dialogen med både arbeidsgiver og NAV, i stedet for å vente til fristen plutselig er like rundt hjørnet. Jo tidligere en eventuell overgang til andre ytelser eller tilrettelagt arbeid planlegges, jo mindre risiko er det for at du opplever et brått opphold i inntekten din.

Hvordan Silje opplevde overgangen mot slutten

Da Silje nærmet seg den ytterste enden av sykepengeperioden sin, tok NAV kontakt god tid i forveien for å kartlegge hvor hun sto medisinsk og arbeidsmessig. Fordi rehabiliteringen etter skulderoperasjonen tok lengre tid enn først antatt, ble det tydelig noen måneder før fristen at hun sannsynligvis ikke ville være fullt arbeidsfør når den maksimale perioden løp ut. Denne tidlige avklaringen gjorde at overgangen til å søke om videre ytelser kunne forberedes i god tid, i stedet for at Silje sto uten noen plan den dagen sykepengene faktisk tok slutt. Hun opplevde selv at det tryggeste var å ha denne dialogen tidlig, fremfor å skyve avklaringen foran seg.

Sammenhengende fravær versus flere kortere perioder

Det er verdt å merke seg at den maksimale varigheten normalt gjelder sammenhengende sykefravær for samme tilstand. Har du enkeltstående, kortere sykdomsperioder spredt utover flere år, uten sammenheng mellom dem, telles disse normalt ikke sammen mot den samme maksgrensen. Det er først når fraværet er sammenhengende, eller når en ny sykmelding regnes som en fortsettelse av en tidligere periode etter reglene vi ser nærmere på i en senere artikkel, at dagene begynner å telle mot den samme øvre grensen.

Sykepengeperioden er ikke det samme for alle typer inntekt

Den maksimale varigheten som er beskrevet i denne artikkelen, tar utgangspunkt i den ordinære sykepengeordningen for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere er som hovedregel omfattet av de samme reglene om maksimal varighet, men fordi dekningsgraden og startpunktet for utbetalingen for disse gruppene kan avvike fra det som gjelder ansatte, er det ekstra viktig at nettopp disse gruppene setter seg inn i egne regler i god tid, i stedet for å anta at alt fungerer identisk med situasjonen til en vanlig arbeidstaker.

Kort oppsummert

  • Sykepenger kan normalt utbetales i underkant av ett år, ofte omtalt som rundt 248 dager, for samme sykdomstilfelle.
  • Nærmer perioden seg slutten uten at du er arbeidsfør, kan andre ytelser som arbeidsavklaringspenger bli aktuelle.
  • NAV og arbeidsgiver skal følge opp fraværet aktivt underveis, ikke bare vente til fristen løper ut.
  • Gradert sykmelding kan gjøre veien tilbake til jobb kortere og mer skånsom.