På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Hvor lang tid har jeg på meg til å flytte inn etter overtakelsen?

4 min lesetid
Kort svar

Du har ett år til å flytte inn, og deretter må du bo på eiendommen selv i minst fem år. Reglene står i konsesjonsloven § 5 og gjelder når du som nær slekt eller odelsberettiget har overtatt en bebygd eiendom over arealgrensene. Innflyttingen regnes som gjennomført når du er registrert bosatt på eiendommen etter folkeregisterreglene. Selve § 5 har ingen regel om å forlenge fristen.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Ett år til å bosette seg

Etter konsesjonsloven § 5 andre ledd er konsesjonsfriheten for slekt og odelsberettigede betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år. Boplikten gjelder ved erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

Skal du beholde konsesjonsfriheten, må du være bosatt innen fristen. Er huset utleid eller trenger oppussing når du overtar, endrer ikke det fristen, for § 5 har ingen unntak for slike forhold. Eiendom med bebyggelse under oppføring regnes også som bebygd, hvis tillatelsen er gitt med sikte på boligformål (§ 5 andre ledd). Etter ordlyden kan du derfor ha boplikt og ettårsfrist selv om huset ikke er ferdig.

Hva fristen regnes fra

Loven sier «innen ett år». For bolig-forskriftene sier § 7 uttrykkelig at ettårsfristen er regnet fra ervervet. Ved gave eller kjøp er det naturlig å telle fra den dagen du fikk eiendommen, mens ved arv kan det være mer uklart hva som er ervervstidspunktet. For å være på den sikre siden bør du telle fra den første av datoene avtalen ble gjort og du fikk rådighet over eiendommen. Søknadsfristen i § 13 bruker de to tidspunktene.

Fem år med selvbosetting

Etter at du har flyttet inn, må du selv bebo eiendommen i minst fem år. Ordet «selv» er sentralt: en leietaker eller et familiemedlem kan ikke bo der i ditt sted. Loven sier ikke at fem årene må være sammenhengende, men plikten er at du bebor eiendommen, og avbrudd kan skape tvil.

Erverver en gjenlevende ektefelle eiendommen fra sin avdøde ektefelle, enten som eier eller ved uskifte, regnes botiden hun har gjennomført før overtakelsen, mot plikttiden. Samboere i ekteskapslignende forhold, som fyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd, står i samme stilling som ektefeller.

Slik regnes innflyttingen

Etter § 6 skal du ta eiendommen som din reelle bolig, og det er oppfylt når du er registrert bosatt der etter reglene om folkeregistrering. Folkeregisterloven registrerer en person med bosted der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile (§ 5-1). Se folkeregisterloven.

Det er derfor ikke nok å sende en flyttemelding. Du må også faktisk bo der.

Bodde du på eiendommen fra før og er registrert bosatt der når du overtar, er kravet oppfylt fra første dag. Ettårsfristen gjelder på samme måte for odelsberettigede som for slekt. Noter datoen for ervervet, og sett fristen i kalenderen. Kommunen og statsforvalteren fører kontroll med boplikten og kan hente opplysninger fra folkeregisteret (§ 17 og § 17 a). Pendler du, kan du fortsatt være bosatt på eiendommen, så lenge det er hjemmet ditt. Hvordan kommunen følger opp, står i hvordan kommunen håndhever boplikten.

Når fristen oversittes

Flytter du ikke inn i tide, faller grunnlaget for konsesjonsfriheten bort. Kongen kan da sette en frist for at du søker om konsesjon (§ 13 tredje ledd). Søker du ikke eller får avslag, skal det settes en frist for å omgjøre overdragelsen eller overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger det (§ 18). Oversittes den fristen, kan departementet la eiendommen selges på tvangssalg (§ 19).

Får du avslag fordi du ikke skal oppfylle boplikten, kan du velge å oppfylle den likevel (§ 18). Da begynner du på nytt med å bosette deg.

Eksempel

Leif og gaven fra faren

Faren til Leif skriver over en gard i Gudbrandsdalen til ham 14. juni. Gården har 44 dekar fulldyrket jord og et våningshus. Leif er nær slekt og slipper konsesjon, men får boplikt.

Han jobber i Lillehammer og bruker sommeren på å pusse opp huset. Han flytter inn 1. november og melder flytting til folkeregisteret. Fristen på ett år fra 14. juni er dermed holdt med god margin. Fem år etter innflyttingen, i november, er plikttiden over, og han står fritt til å selge eller flytte. Hadde Leif ventet til fristen var ute uten å flytte, ville han ikke lenger ha konsesjonsfrihet.

Hvis ettårsfristen ikke passer

Kan du ikke flytte inn innen ett år, er det ingen utsettelse å søke om i § 5. Løsningen er å søke konsesjon innen fire uker etter at avtalen ble gjort eller du fikk rådighet over eiendommen (§ 13). I en slik sak legger kommunen vekt på blant annet eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold, og din livssituasjon kan telle som korrigerende moment (§ 9 fjerde ledd).

Kort oppsummert

  • Du har ett år på deg til å bosette deg på eiendommen når du har boplikt etter konsesjonsloven § 5.
  • Deretter må du selv bebo eiendommen i minst fem år.
  • Du har flyttet inn når du er registrert bosatt etter folkeregisterreglene og faktisk bor der.
  • Gjenlevende ektefelle kan regne botid fra før overtakelsen mot plikttiden.
  • Oversitter du fristen, kan du få frist til å søke konsesjon og til slutt risikere tvangssalg.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak