Fristen du skal få på en betalingsoppfordring er normalt minst 14 dager, regnet fra det tidspunktet oppfordringen ble sendt. Dette er den samme minimumsfristen som gjelder for inkassovarselet, men konsekvensene av å oversitte den er mer alvorlige: går det mer enn 28 dager fra betalingsoppfordringen ble sendt uten at kravet er gjort opp, kan inkassoforetaket gå over fra lett til tungt salær — normalt det dobbelte av det opprinnelige salæret.

Fristen: samme minimum, men høyere innsats

Både inkassovarselet og betalingsoppfordringen skal gi deg minst 14 dagers frist fra sendetidspunktet. Det som gjør fristen på betalingsoppfordringen ekstra viktig å følge med på, er at det denne gangen står langt mer på spill. Ved inkassovarselet risikerer du «bare» at saken går videre til inkasso med salær. Ved betalingsoppfordringen risikerer du at salæret dobles, at saken sendes til forliksrådet, og etter hvert også utleggsforretning hos namsmannen dersom kravet fortsatt ikke gjøres opp.

Den fulle tidslinjen: fra forfall til tungt salær

For å forstå hvordan fristene henger sammen, er det nyttig å se på en fullstendig sak fra start til slutt.

Du har en regning på 6 000 kroner fra en netthandel, med forfall 1. februar 2026.

  • 1. februar 2026: Fakturaen forfaller. Du betaler ikke.
  • 16. februar 2026: Det har gått 15 dager siden forfall. Selgeren sender en purring med 38 kroner i gebyr. Ny sum: 6 038 kroner.
  • 3. mars 2026: Fortsatt ikke betalt. Selgeren sender et inkassovarsel med frist til 17. mars (14 dager fra sendedato).
  • 17. mars 2026: Fristen i inkassovarselet løper ut uten betaling.
  • 20. mars 2026: Saken overføres til et inkassoforetak, som sender en betalingsoppfordring. Kravet er nå 6 000 kroner i hovedstol, pluss renter og et lett salær på 800 kroner, totalt rundt 6 950 kroren. Fristen i oppfordringen er satt til 3. april (14 dager fra sendedato).
  • 3. april 2026: Fristen i betalingsoppfordringen løper ut, fortsatt uten betaling.
  • 17. april 2026: Det er nå gått 28 dager siden betalingsoppfordringen ble sendt (20. mars). Fra dette tidspunktet kan inkassoforetaket legge til tungt salær — normalt det dobbelte av det opprinnelige lette salæret — og gå videre med saken, for eksempel ved å begjære forliksdom.

Legg merke til at det er to forskjellige klokker som løper her: 14-dagersfristen for selve betalingen, og en videre 28-dagersfrist regnet fra oppfordringen ble sendt, som avgjør når salæret kan økes ytterligere.

Hva betyr lett og tungt salær?

Ved inkassobehandling opererer inkassoforetak normalt med to trinn i salærberegningen:

  • Lett salær er det salæret som normalt kreves ved den første betalingsoppfordringen, beregnet med utgangspunkt i inkassosatsen (750 kroner i 2026) og kravets størrelse.
  • Tungt salær er et høyere salær — normalt det dobbelte av det lette salæret — som kan kreves dersom skyldneren fortsatt ikke har betalt mer enn 28 dager etter at betalingsoppfordringen med lett salær ble sendt, forutsatt at denne oppfordringen hadde en frist på minst 14 dager.

Dette systemet er ment å gi deg en reell og rimelig mulighet til å gjøre opp for deg før kostnadene øker vesentlig, samtidig som det gir inkassoforetaket en mekanisme for å dekke sine kostnader dersom saken trekker ut i tid.

Hva om du betaler noe, men ikke alt, innen fristen?

Betaler du bare deler av kravet innen fristen på betalingsoppfordringen, regnes kravet som hovedregel som fortsatt ikke gjort opp for restbeløpet. Renter og eventuelt tungt salær vil da kunne beregnes av det gjenstående beløpet dersom du ikke betaler resten før 28-dagersfristen løper ut. Har du bare mulighet til å betale delvis, er det derfor lurt å kontakte inkassoforetaket og avtale en nedbetalingsplan for resten, fremfor å bare la restbeløpet stå ubetalt i påvente av en tilfeldig løsning.

Kan fristen forlenges eller kravet stanses?

Ja. Dersom du bestrider kravet skriftlig og med en saklig begrunnelse innen fristen, skal inkassoforetaket som hovedregel stanse den videre inndrivingen, herunder eventuell overgang til tungt salær, inntil bestridelsen er avklart — enten i minnelighet eller ved at saken bringes inn for forliksrådet. Det er derfor ofte mer effektivt å bestride et krav du mener er feil enn å bare la fristen løpe ut uten å si fra.

Har du derimot ikke innvendinger mot selve kravet, men bare mangler penger til å betale i tide, er det beste rådet å ta kontakt med inkassoforetaket før 14-dagersfristen løper ut for å avtale en nedbetalingsplan. De fleste inkassoforetak er langt mer imøtekommende overfor skyldnere som tar kontakt proaktivt, enn overfor dem som lar fristen passere i stillhet.

Hva om betalingsoppfordringen sendes samtidig med inkassovarselet?

Det hender at useriøse aktører prøver å presse frem raskere betaling ved å sende en betalingsoppfordring før fristen i inkassovarselet i det hele tatt har løpt ut. Dette er ikke i tråd med regelverket — betalingsoppfordringen skal komme etter at fristen i inkassovarselet er oversittet, ikke parallelt med eller før den. Mottar du en betalingsoppfordring før fristen i et tidligere inkassovarsel har gått ut, bør du gjøre inkassoforetaket oppmerksom på dette skriftlig, og be om en korrekt tidslinje for saken.

Hvordan regnes 28-dagersfristen nøyaktig?

De 28 dagene som avgjør om salæret kan gå fra lett til tungt, regnes fra det tidspunktet betalingsoppfordringen med lett salær ble sendt — samme utgangspunkt som for selve betalingsfristen. Det er altså ikke 28 dager fra den opprinnelige 14-dagersfristen løp ut, men 28 dager fra sendedatoen. I praksis betyr det at du har 14 dager til å betale før kravet formelt er forfalt på nytt, og deretter ytterligere 14 dager (totalt 28 dager fra sendedato) før salæret kan økes. Dette gir deg i realiteten en ekstra periode utover selve betalingsfristen til å gjøre opp for deg før kostnadene stiger ytterligere.

Hva om du inngår en nedbetalingsavtale før 28-dagersfristen?

Inngår du en skriftlig nedbetalingsavtale med inkassoforetaket før 28-dagersfristen løper ut, og overholder du denne avtalen, skal salæret normalt ikke økes til tungt salær, selv om hovedkravet ikke er betalt i sin helhet innen fristen. Dette er en av de viktigste grunnene til at det lønner seg å ta kontakt med inkassoforetaket proaktivt dersom du vet at du ikke rekker å betale alt innen den ordinære fristen — en avtalt nedbetalingsplan beskytter deg mot den automatiske eskaleringen som ellers ville funnet sted.

Hva om saken går videre til forliksrådet?

Betaler du verken innen 14-dagersfristen eller de påfølgende 28 dagene, og det ikke er inngått noen nedbetalingsavtale, kan inkassoforetaket velge å bringe saken inn for forliksrådet for å få en rettskraftig avgjørelse. Dette medfører normalt ytterligere gebyrer knyttet til selve forliksrådsbehandlingen, i tillegg til det tunge salæret som allerede er påløpt. En forliksrådsbehandling betyr ikke nødvendigvis at saken blir mer komplisert for deg dersom du erkjenner kravet — men det er et tydelig signal om at saken nå har nådd et alvorlig stadium, og at videre inndriving via namsmannen kan bli aktuelt dersom du fortsatt ikke gjør opp for deg.

Oppsummert

Fristen på en betalingsoppfordring er normalt minst 14 dager fra sendetidspunktet, akkurat som i et inkassovarsel. Det som gjør denne fristen spesielt viktig, er 28-dagersregelen: går det mer enn 28 dager fra oppfordringen ble sendt uten betaling, kan salæret økes fra lett til tungt — normalt en dobling av kostnaden. Bestrider du kravet, eller tar kontakt for en nedbetalingsplan, før fristen løper ut, kan du unngå denne eskaleringen.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.