Hvilke saker kan sendes til konfliktrådet?

Hvilke saker konfliktrådet kan få: vilkårene i loven

Det rettslige utgangspunktet er straffeprosessloven § 71 a. Påtalemyndigheten kan overføre en sak når tre ting er på plass:

• straffeskylden anses bevist
• saken egner seg for behandling i konfliktrådet
• både fornærmede og siktede samtykker, og vergene hvis noen er under 18

Det finnes ingen øvre strafferamme og ingen liste over lovbrudd. I prinsippet kan derfor også ganske alvorlige saker sendes. Det er vurderingen av om saken egner seg, som avgjør.

Det gjelder et krav til i konfliktrådsloven § 11. Partene skal i hovedsak være enige om hva som skjedde. Nekter den siktede for det den fornærmede forteller, blir det vanskelig å mekle, og saken egner seg dårlig.

Saker som typisk passer

Det som kjennetegner gode konfliktrådssaker, er at noen er påført en skade eller krenkelse, og at et møte kan gjøre noe med det. Eksempler er:

• skadeverk og tagging, der skaden kan repareres eller betales
• tyveri og naskeri, også fra butikker
• trusler og mindre vold, særlig mellom folk som skal fortsette å omgås, som naboer, klassekamerater eller kolleger
• innbrudd i boder, garasjer og hytter

Konfliktrådet brukes mye i saker mot unge, men også i saker mot voksne.

Når et foretak er rammet, for eksempel en butikk, kan konfliktrådet tillate at en ansatt møter på vegne av foretaket. Er ingen enkeltperson rammet, for eksempel ved tagging på en offentlig vegg, kan det likevel holdes møte hvis noen som er berørt, stiller. Da kan det ikke inngås avtale om penger.

Saker som som regel ikke passer

Riksadvokaten har gitt retningslinjer for hvilke saker som bør til konfliktrådet. De er ikke lov, men påtalemyndigheten følger dem. Etter retningslinjene er det noen sakstyper som normalt ikke egner seg.

Ruspåvirket kjøring er det tydeligste eksemplet. Ofte er det heller ingen bestemt fornærmet å møte. Se mer om straffen for promillekjøring.

Vold, trusler og lignende mot offentlig tjenesteperson etter straffeloven § 155 egner seg som regel ikke når den siktede er voksen. Paragrafen gjelder ikke bare politiet. Den omfatter alle som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, for eksempel en saksbehandler i NAV eller en ansatt i barnevernet.

Hatefulle ytringer bør etter retningslinjene som regel avgjøres av domstolen. Les mer om hatefulle ytringer på nett.

Påtalemyndigheten må også se på forholdet mellom partene. Samtykket skal være reelt. Er det fare for at den fornærmede føler seg presset til å si ja, for eksempel fordi den siktede har makt over henne eller ham, taler det mot megling.

Når saken er for stor for ett møte

Noen saker passer ikke for et enkelt meklingsmøte, men kan likevel havne i konfliktrådet i en annen form.

For voksne finnes oppfølging i konfliktråd. Den varer inntil ett år og brukes når den siktede trenger en plan og tettere oppfølging, for eksempel på grunn av rus. Påtalemyndigheten kan sette vilkår av samme type som ved påtaleunnlatelse.

For unge som var 15 til 18 år da de begikk lovbruddet, finnes ungdomsoppfølging. Den kan brukes i saker som er alvorligere eller gjentatte, og krever ikke samtykke fra den fornærmede. Ungdomsstraff, som er strengere, idømmes av retten og gjennomføres også i konfliktrådet.

Er det flere fornærmede i saken, må alle samtykke til megling. Sier én av dem nei, kan påtalemyndigheten ikke sende saken til vanlig megling.

Du kan selv spørre politiet om konfliktråd, enten du er siktet eller fornærmet. Avgjørelsen er likevel påtalemyndighetens.

Saker uten straffesak og saker der gjerningspersonen er under 15

Konfliktrådet tar også sivile saker, som krangler mellom naboer eller på arbeidsplassen. Partene kan selv kontakte konfliktrådet, og også andre offentlige etater enn politiet kan sende saker dit. En henlagt straffesak kan bringes inn som sivil sak.

Barn under 15 år kan ikke straffes, etter straffeloven § 20. Saken mot dem blir derfor ikke en straffesak som kan overføres etter § 71 a. Konfliktrådet kan likevel behandle konflikten som en sivil sak, hvis partene og vergene samtykker.

Er du uenig i at saken ble sendt til konfliktrådet, kan beslutningen om overføring påklages etter straffeprosessloven § 59 a innen tre uker.

Kort oppsummert

• Hvilke saker konfliktrådet får, avgjøres av påtalemyndigheten ut fra om saken egner seg, ikke av en liste i loven.
• Skadeverk, tyveri, naskeri, trusler og mindre vold er typiske saker.
• Ruskjøring egner seg som regel ikke, heller ikke vold mot offentlig tjenesteperson når den siktede er voksen.
• Hatefulle ytringer bør normalt avgjøres av retten.
• Saker mot barn under 15 og andre konflikter kan behandles som sivile saker.