Hvem kan stå i Sametingets valgmanntall?
Du kan stå i samemanntallet, Sametingets valgmanntall, hvis du erklærer at du oppfatter deg selv som same, og i tillegg har samisk som hjemmespråk, har eller har hatt en forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller er barn av en person som står eller har stått i manntallet. Dette følger av sameloven § 2-6. Kravet om at du oppfatter deg som same er en egenerklæring, og i tillegg må ett av de tre andre vilkårene være oppfylt. Bare de som står i manntallet på valgdagen og har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, kan stemme ved sametingsvalget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kravene for å komme inn i samemanntallet
Bestemmelsen står i kapittel 2 i sameloven. Grunnloven § 108 pålegger staten å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv (se Grunnloven). Manntallsreglene i sameloven er en egen ordning ved siden av det. De gir en rett: alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som oppfyller ett av tre alternativer, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
Det første alternativet er at du selv har samisk som hjemmespråk. Det andre er at du har eller har hatt en forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk. Det tredje er at du er barn av en person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall.
Kravet om at du oppfatter deg som same, er en erklæring du avgir selv. Loven sier ikke at du må dokumentere identiteten din. Har du språk eller slekt, men ikke oppfatter deg som same, kan du likevel ikke kreve innføring. Samlet er det altså to deler. Den første er subjektiv: du må selv mene at du er same. Den andre er objektiv: språk eller slektskap må kunne knyttes til deg. Ingen av delene alene er nok.
Hva «hjemmespråk» og slektskap betyr i praksis
Loven bruker ordet hjemmespråk uten å definere det nærmere, og lovteksten sier ikke hvordan du skal dokumentere det. Det er ikke et krav at du selv snakker samisk i dag, så lenge en forelder, besteforelder eller oldeforelder hadde samisk som hjemmespråk.
Loven sier «har eller har hatt» om slektningene. Du kan derfor komme inn selv om forelderen eller besteforelderen ikke lenger lever. Det tredje alternativet er et eget og enklere spor. Står en av foreldrene dine i manntallet i dag, eller har gjort det en gang, trenger du ikke vise noe om språk lenger bak i slekten.
Manntallet, stemmeretten og valgkretsene
Sametingets valgmanntall føres av Sametinget og utarbeides på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved forrige sametingsvalg og de kravene om innføring eller strykning som har kommet i løpet av valgperioden. Manntallet føres kommunevis (§ 2-6).
Stemmerett ved sametingsvalget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i manntallet (§ 2-5). Du må altså oppfylle begge vilkårene. Valget holdes som direkte valg samme dag som stortingsvalget, og Sametinget velges for fire år om gangen (§ 2-3).
Landet er delt inn i syv valgkretser, og kretsene er satt sammen av kommuner (§ 2-4). Du hører derfor til den kretsen som kommunen din ligger i, og Sametinget har 39 representanter.
Når du er innført i manntallet, kan det registreres i folkeregisteret. Registreringen er bare tilgjengelig for myndigheten som har ansvaret for å gjennomføre valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget.
Sunniva og bestemoren som snakket sørsamisk
Sunniva er 27 år og bor i Trondheim. Bestemoren hennes hadde sørsamisk som hjemmespråk, men Sunniva har aldri lært språket og snakker norsk hjemme. Hun føler seg som sørsamisk, og hun har lenge lurt på om hun kan stå i manntallet.
Hun sjekker vilkårene. Hun oppfatter seg selv som same, så den delen er i orden. Moren hennes snakker ikke samisk og står ikke i manntallet, men det har ingen betydning, siden loven nevner besteforelder som et eget alternativ. Kan hun også knytte seg til ett av de tre alternativene? Selv har hun ikke samisk som hjemmespråk. Men bestemoren hadde det, og besteforelder er nevnt uttrykkelig i § 2-6. Dermed er det objektive kravet oppfylt.
Sunniva kan kreve seg innført. Siden hun bor i Trøndelag, er det Sørsamisk valgkrets som gjelder for kommunen hennes, slik § 2-4 setter opp kretsene. Begjæringen rettes til Sametinget. Frister og skjema er ikke nevnt i § 2-6. Sameloven § 2-11 sier at Kongen gir utfyllende bestemmelser om valget, så Sunniva må sjekke dem eller spørre Sametinget før hun regner med å være med ved neste valg.
Hva manntallet gir deg ved siden av stemmeretten
Står du i manntallet, er du også valgbar til Sametinget i kretsen din. Du må i tillegg være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Alle i manntallet i en krets har forslagsrett, og et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett (§ 2-7). Ansatte i Sametingets administrasjon er ikke valgbare.
Manntallet endres også ved strykning. Loven nevner at krav om strykning kan komme i løpet av valgperioden, på samme måte som krav om innføring.
Kort oppsummert
- Du kan kreve deg innført i Sametingets valgmanntall hvis du erklærer at du oppfatter deg selv som same.
- I tillegg må du ha samisk som hjemmespråk, ha eller ha hatt en forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller være barn av noen som står eller har stått i manntallet.
- For å stemme må du stå i manntallet på valgdagen og ha stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen.
- Skjema og frister står ikke i § 2-6. De ligger i utfyllende bestemmelser etter § 2-11, og Spørsmål rettes til Sametinget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.