Hvem kan kreve samvær med barnet etter den nye barneloven?

Hvem kan kreve samvær etter den nye loven

Foreldrenes rett til samvær med barnet står i § 8-1 i den nye barnelova: barnet og den forelderen barnet ikke bor sammen med har rett til samvær, med mindre samværet ikke er til barnets beste. Personer utenfor foreldrekretsen har ikke en egen rett av den typen. De kan derimot kreve at retten tar stilling til samvær.

Det er regelen i § 8-9 i den nye barnelova. Den skiller mellom to grupper. Den første er slektninger som er nært knyttet til barnet, for eksempel besteforeldre, tanter og onkler. Den andre er søsken og andre som er nært knyttet til barnet. Gruppene har ulike utgangspunkt, som neste avsnitt viser.

Samvær besteforeldre ny barnelov er altså ikke noe besteforeldre har automatisk krav på. Loven gir dem en mulighet til å få saken avgjort av retten.

To situasjoner som åpner for krav

Slektninger som er nært knyttet til barnet kan kreve at retten fastsetter samvær i to situasjoner: når en av foreldrene eller begge er døde, og når en av foreldrene er nektet samvær i en dom. Her kan det for eksempel være besteforeldre på den forelderens side.

I andre særlige tilfeller kan søsken eller andre som er nært knyttet til barnet kreve det samme. Loven sier ikke nærmere hva et særlig tilfelle er, og den definerer heller ikke nært knyttet. Slektskap alene er neppe nok. Det rimelige er at retten ser på hvordan forholdet til barnet har vært i praksis.

Mekling før sak

Den som vil gå til sak, skal først møte foreldrene til mekling når det er mulig og tjenlig (§ 12-1 siste ledd). Loven bruker formuleringen «når det er mogleg og tenleg», så kravet er ikke absolutt. Er en forelder død, er det ingen å mekle med på den siden. Står foreldrene i en alvorlig konflikt, eller er møtet uegnet av hensyn til barnet, trenger det ikke gjennomføres.

Dagens barnelov har en annen ordning. Der står det at partene ikke trenger å ha vært til mekling før de går til sak om samvær for andre enn foreldrene (§ 45). Den nye loven skjerper altså kravet, med et forbehold for de tilfellene der mekling ikke lar seg gjøre.

Hva meklingen går ut på, er forklart i artikkelen om å forberede meklingstimen hos familievernet.

Hva retten kan bestemme

Retten fastsetter om det skal være samvær og hvor mye. Reglene om at begge foreldre har ansvar for å gjennomføre samværet (§ 8-3), om vilkår som tilsyn og ruskontroll (§ 8-5) og om forbud mot samvær ved kontaktforbud eller besøksforbud (§ 8-7) gjelder tilsvarende. Reglene om omsorgsplikt under samværet (§ 8-4) gjelder så langt de passer.

Retten må alltid legge barnets beste til grunn. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og mulighet til å si hva det mener, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Kostnadene ved samværet bærer den som barnet har samvær med, men retten kan avgjøre en annen fordeling hvis det er særlig grunn til det.

Hva som endrer seg fra dagens regel

Dagens barnelov § 45 gir slektninger og andre som er nært knyttet til barnet rett til å kreve at retten fastsetter samvær når en av foreldrene eller begge er døde. Her kan altså også andre enn slektninger kreve det. En forelder som er nektet samvær, kan kreve at det fastsettes om forelderens egne foreldre skal ha samvær, men bare på vilkår av at forelderen som er nektet samvær ikke får møte barnet.

Den nye loven har en annen oppbygging. Den lister opp situasjonene (død, nektet samvær i dom, andre særlige tilfeller) og nevner søsken uttrykkelig. Slektninger kan kreve samvær i de to første situasjonene, mens andre enn slektninger bare kommer inn under «andre særlige tilfeller». Den nye teksten gjentar ikke vilkåret om at forelderen som er nektet samvær, ikke får møte barnet. Hvordan domstolene vil tolke «særlige tilfeller», vet vi ikke før loven har vært i bruk. Kravet om å møte til mekling først er nytt.

Ingvild, Berit og Sofie etter dødsfallet

Ingvild og Halvor er foreldre til Sofie på ni år. Halvor dør i en ulykke, og Sofie bor hos Ingvild. Halvors mor Berit har truffet Sofie hver søndag, men Ingvild har sluttet å svare på henvendelser etter begravelsen.

Når den nye loven gjelder, kan Berit som slektning nært knyttet til Sofie kreve at retten fastsetter samvær, fordi en av foreldrene er død. Hun må først forsøke å møte Ingvild til mekling hvis det er mulig og tjenlig. Går ikke det, kan hun reise sak. Retten spør hva som er best for Sofie, hører Sofie og avgjør om det skal være samvær og hvor mye. Retten kan fastsette omfanget, for eksempel en dag annenhver uke. Berit må dekke kostnadene ved samværet selv. Du kan lese mer om dagens regler i artikkelen om samvær mellom besteforeldre og barnebarn.

Kort oppsummert

• Slektninger nært knyttet til barnet kan kreve at retten fastsetter samvær når en forelder er død eller nektet samvær i dom (§ 8-9).
• I andre særlige tilfeller kan søsken og andre nært knyttede gjøre det samme.
• Samvær besteforeldre ny barnelov er ikke en automatisk rett. Retten avgjør om og hvor mye, ut fra barnets beste.
• Den som vil gå til sak, skal først møte foreldrene til mekling når det er mulig og tjenlig.
• Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Til da gjelder dagens barnelov § 45.