Grunnkravet: en myndig fysisk person

Et styremedlem må være en fysisk person – altså et menneske, ikke et selskap. Du kan ikke sette "Holding AS" inn som styremedlem; det må være en navngitt person. Personen må være myndig, det vil si fylt 18 år og ikke under vergemål som fratar handleevnen. Utover dette stiller loven ingen krav til utdanning, yrkeserfaring eller bransjekunnskap. Du trenger altså ingen formell kompetanse for å være styremedlem i et lite AS.

Bostedskravet (§ 6-11)

Her er regelen mange grundere lurer på. Etter § 6-11 skal daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer være bosatt i Norge. Men – og dette er det viktige unntaket – dette gjelder ikke personer som er statsborgere i et EØS-land og bosatt i et EØS-land. I tillegg er det gjort tilsvarende unntak for borgere fra Storbritannia og fra EFTA-landene (som Sveits) på nærmere vilkår. I praksis betyr dette:

  • Bor du i Norge: helt greit, da er bostedskravet oppfylt.
  • Bor du i et annet EØS-land og er EØS-borger (for eksempel en svensk statsborger bosatt i Sverige): også greit.
  • Bor du utenfor EØS/EFTA (for eksempel i USA): da må styret samlet fortsatt oppfylle kravet, slik at nok medlemmer holder til innenfor området. Hvis ikke, må selskapet søke dispensasjon.

Et eksempel: "Nordlys Tech AS" har tre styremedlemmer. To bor i Bergen, en bor i Berlin og er tysk statsborger. Kravet er oppfylt, fordi tyskeren regnes med innenfor EØS, og uansett er to av tre bosatt i Norge.

Kan en aksjonær være styremedlem?

Ja, og det er helt vanlig i små selskaper. Det er ikke noe krav om at styremedlemmer skal eie aksjer, men det er heller ikke noe i veien for det. I de fleste grunderselskaper er eierne også styremedlemmene. På samme måte kan daglig leder sitte i styret – men i et lite AS kan ikke daglig leder være styrets leder hvis styret har flere medlemmer som krever en uavhengig ledelse. For et ett-person-AS er dette uansett uproblematisk: samme person er både eier, styreleder og daglig leder.

Hvem bør du IKKE sette i styret?

Selv om loven tillater mye, er noen valg ufornuftige:

  1. En stråmann. Å sette inn en "navnegutt" som ikke aner hva som skjer, er risikabelt – styreansvaret er reelt, og personen kan bli erstatningsansvarlig.
  2. Noen med stor interessekonflikt. For eksempel en person som også sitter i styret hos en hard konkurrent.
  3. Noen som ikke vil eller kan ta ansvaret. Et styreverv innebærer plikter, ikke bare en tittel.

Hva med habilitet?

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen av en sak der vedkommende selv eller noen nærstående har en særlig interesse (dette kalles inhabilitet). Eksempel: skal styret avgjøre om selskapet skal kjøpe en bil av styremedlemmet Pers eget firma, må Per holde seg utenfor akkurat den avgjørelsen. Dette er en av grunnene til at varamedlem er praktisk – noen må kunne tre inn når et fast medlem er inhabilt.

Kan daglig leder sitte i styret?

Ja. Daglig leder kan godt være styremedlem, og i små selskaper er det helt vanlig. Den eneste begrensningen å være oppmerksom på er at i selskaper der styret består av flere medlemmer, bør man tenke gjennom rollefordelingen, slik at det ikke blir uklart hvem som fører tilsyn med hvem. I et lite AS med ett styremedlem som også er daglig leder, er dette uproblematisk – samme person fyller flere roller, og det er fullt lovlig. For øvrig er det også vanlig at en aksjonær sitter i styret; det er verken krav om eierskap for å sitte der, eller forbud mot det.

Hva med konkurskarantene?

Det finnes en viktig sperre å være klar over. En person som er ilagt konkurskarantene, kan i karantenetiden ikke påta seg eller beholde verv som styremedlem eller daglig leder i et aksjeselskap. Konkurskarantene er en reaksjon en domstol kan ilegge en person i forbindelse med en konkurs, typisk hvis vedkommende mistenkes for uforsvarlig forretningsdrift eller straffbare forhold. Vurderer dere en person med en konkurs bak seg, er det altså lurt å sjekke at det ikke foreligger karantene.

Bør styremedlemmet eie aksjer?

Som nevnt er det ikke noe krav, men i et lite grunderselskap er det ofte naturlig at de som sitter i styret også har "skin in the game" – altså eier en bit selv. Det gir motivasjon og samsvar mellom ansvar og interesse. Samtidig kan et eksternt, ikke-eiende styremedlem tilføre verdifull uavhengighet og kompetanse, særlig hvis to eiere er i konflikt og trenger en nøytral tredjepart. Begge deler er lovlig – valget avhenger av hva selskapet trenger.

Et eksempel på et godt sammensatt styre

"Verkstedet AS" eies av tre brødre som alle er flinke mekanikere, men ingen av dem har peiling på regnskap eller forretningsdrift. De velger derfor å ta inn et fjerde styremedlem: en pensjonert økonom fra nabolaget som ikke eier aksjer, men som bidrar med erfaring og et utenfra-blikk. Dette er fullt lovlig – styremedlemmer trenger ikke være eiere – og det gjør styret betydelig bedre rustet. Poenget er at "hvem som kan være styremedlem" handler om mer enn de formelle minstekravene; det handler også om hvem som faktisk gjør styret bedre.

Praktiske råd

  1. Bekreft myndighet og bosted for hver person dere vurderer.
  2. Sjekk bostedskravet samlet hvis noen i styret bor utenfor EØS/EFTA.
  3. Innhent samtykke. Ingen kan settes i et styre uten å ha sagt ja.
  4. Meld styremedlemmene til Foretaksregisteret med fullt navn og fødselsnummer.
  5. Sjekk konkurskarantene hvis en aktuell person har en konkurs bak seg.

Kort oppsummert

Styremedlemmer må være myndige fysiske personer (over 18 år, ikke fratatt handleevnen). De trenger ingen formell kompetanse, og kan godt være eiere eller daglig leder. Det viktigste tilleggskravet er bosted (§ 6-11): daglig leder og minst halvparten av styret må være bosatt i Norge, men borgere bosatt i EØS- og EFTA-land regnes med, slik at små selskaper sjelden får problemer her.