Både privatpersoner og andre selskaper kan stifte et AS, og det holder med én stifter. Stifterne må kunne identifiseres med fødselsnummer (privatperson) eller organisasjonsnummer (selskap), og de tegner aksjer i selskapet ved stiftelsen (asl. § 2-1). Det er ingen krav om norsk statsborgerskap.

Hvem regnes som stifter?

En stifter er den (eller de) som oppretter selskapet ved å skrive under stiftelsesdokumentet og tegne seg for aksjer (asl. § 2-1 og § 2-2). Stifterne blir altså selskapets første aksjeeiere. Du kan være én eneste stifter, eller dere kan være flere – det er opp til dere. Det er ingen øvre grense for antall stiftere i et AS.

Privatpersoner kan stifte AS

Den vanligste stifteren er en helt vanlig privatperson. Det er ingen krav om bestemt yrke, utdanning eller erfaring. Du må kunne identifiseres med fødselsnummer (eller D-nummer for utenlandske borgere som ikke har fødselsnummer).

Eksempel: Aisha (28) og broren hennes Yusuf (31) går sammen om å stifte et AS for kafédrømmen sin. Begge er privatpersoner, begge tegner halvparten av aksjene, og begge identifiseres med fødselsnummeret sitt. Helt uproblematisk.

Andre selskaper kan også stifte AS

Det trenger ikke være et menneske som stifter selskapet. Et annet AS, et ansvarlig selskap eller en annen juridisk person kan også være stifter. Det er slik «datterselskaper» blir til – et morselskap stifter et nytt AS og eier aksjene.

Eksempel: «Nordlys Holding AS» stifter et nytt datterselskap, «Nordlys Eiendom AS», og eier alle aksjene. Her er det altså et selskap, ikke en person, som er stifter. Dette er vanlig når man vil skille ulike deler av virksomheten fra hverandre.

Må jeg være norsk eller bo i Norge?

Nei. Det er ingen krav om norsk statsborgerskap for å stifte et AS, og utenlandske personer og selskaper kan også være stiftere. Det finnes likevel praktiske krav å være klar over rundt selskapets ledelse:

  • Selskapet må ha en forretningsadresse i Norge.
  • Det er regler om at en viss del av styret skal ha tilknytning til Norge eller EØS-området (bostedskrav for daglig leder og styre). Bor ingen i ledelsen i Norge eller EØS, må du sjekke de nærmere reglene, men selve det å stifte selskapet er ikke stengt for utlendinger.

Hvem kan IKKE stifte eller sitte i styret?

Det finnes noen begrensninger, særlig knyttet til ledelsen:

  • Den som er umyndig (under 18 år) kan som hovedregel ikke stifte selskap eller sitte i styret på egen hånd.
  • Den som er satt i konkurskarantene (har fått forbud etter en konkurs) kan ikke ta på seg styreverv i karanteneperioden.
  • Styremedlemmer må være myndige.

For de aller fleste vanlige gründere er dette ikke noe hinder.

Hva må stifterne gjøre konkret?

Slik gjør stifterne det: 1. Bli enige om navn, aksjekapital og hvem som skal eie hvor mange aksjer. 2. Sette opp stiftelsesdokument med vedtekter. 3. Tegne seg for aksjer (skrive hvor mange hver tar). 4. Signere stiftelsesdokumentet – med fødselsnummer eller organisasjonsnummer. 5. Skyte inn aksjekapitalen og melde selskapet til Foretaksregisteret.

Oversikt: hvem kan stifte?

Stifter Kan stifte AS?
Privatperson (myndig) Ja
Flere privatpersoner sammen Ja
Et annet AS eller selskap Ja
Utenlandsk person eller selskap Ja (med forretningsadresse i Norge)
Umyndig person (under 18) Som hovedregel nei
Person i konkurskarantene Nei (gjelder styreverv)

Vanlige spørsmål

Kan en stifter trekke seg etterpå? Stifterne blir aksjeeiere, og en aksjeeier kan selge aksjene sine videre etter stiftelsen. Selve det å være «stifter» er knyttet til stiftelsesøyeblikket og kan ikke gjøres om i ettertid.

Må alle stifterne skyte inn like mye? Nei. Stifterne kan tegne ulikt antall aksjer og dermed eie ulike andeler. Det avtaler dere fritt i stiftelsesdokumentet.

Kan en mindreårig eie aksjer? En mindreårig kan eie aksjer (for eksempel via arv eller gave), men kan ikke uten videre opptre som stifter eller sitte i styret på egen hånd. Da er det vergen som håndterer det formelle.

Når flere stifter sammen: avtal eierskapet tidlig

Stifter dere et selskap sammen, er det klokt å bli enige om eierfordelingen før dere signerer. Hvem eier hvor mye? Hva skjer hvis en vil ut? Mange medstiftere lager i tillegg en egen aksjonæravtale ved siden av vedtektene – en privat avtale mellom eierne om hvordan de skal samarbeide, hva som skjer ved uenighet, og hvordan aksjer kan selges. Den er ikke lovpålagt, men sparer mange for konflikter senere.

Eksempel: Tre venner stifter et spillutviklings-AS. De tegner en tredjedel av aksjene hver, men lager en aksjonæravtale som sier at hvis en av dem slutter å jobbe i selskapet det første året, må vedkommende selge aksjene tilbake til de andre til en avtalt pris. Slik unngår de at en passiv eier sitter igjen med en stor andel.

Hva med å ta inn nye eiere senere?

Stifterne er bare de første eierne. Etter stiftelsen kan selskapet ta inn nye aksjeeiere – enten ved at en stifter selger noen av aksjene sine, eller ved at selskapet utsteder nye aksjer (kapitalforhøyelse). Du er altså ikke bundet til den opprinnelige eierkretsen. Mange gründere starter alene eller med én partner, og slipper inn investorer eller ansatte som medeiere når selskapet vokser.

Hva slags identifikasjon trenger stifterne?

For å bli registrert må stifterne kunne identifiseres. Norske privatpersoner bruker fødselsnummeret sitt, og signerer enklest med BankID i Altinn. Utenlandske personer som ikke har fødselsnummer, må skaffe et D-nummer (et midlertidig identitetsnummer) for å kunne bli registrert som eier, styremedlem eller daglig leder. Er stifteren et annet selskap, brukes organisasjonsnummeret. Har ikke alle norsk elektronisk ID, kan registreringen ta litt lengre tid, men det lar seg løse.

Eksempel: En svensk gründer som bor i Sverige vil starte et AS i Norge sammen med en norsk venn. Den norske vennen signerer med BankID, mens svensken først må skaffe seg et D-nummer for å kunne stå oppført som stifter og eier. Med forretningsadresse i Norge på plass går det helt fint.

Kort oppsummert

Et AS kan stiftes av én eller flere stiftere, og både privatpersoner og selskaper kan være stifter. Det kreves ikke norsk statsborgerskap, men stifterne må kunne identifiseres med fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, og selskapet må ha en forretningsadresse i Norge. Umyndige og personer i konkurskarantene er de viktigste unntakene. Stifter dere sammen, avtal eierfordelingen tidlig – gjerne med en aksjonæravtale. For de aller fleste vanlige gründere er det fritt fram å stifte sitt eget AS.