Bare myndige personer kan være styremedlemmer i et eierseksjonssameie, jf. eierseksjonsloven § 55. Det betyr at styremedlemmet må ha fylt 18 år og ikke være fratatt rettslig handleevne. Utover det er loven overraskende romslig: du trenger ikke å eie en seksjon, du trenger ikke å bo i sameiet, og du trenger ingen formell kompetanse. Naboens svigersønn, en pensjonert revisor fra gata bortenfor eller en profesjonell styreleder fra et forvaltningsselskap — alle kan velges.

Lovens krav — og alt loven ikke krever

Kravet om myndighet er det eneste personlige vilkåret loven stiller. Det er verdt å dvele ved alt som ikke kreves:

  • Du må ikke være seksjonseier. Mange tror styret må bestå av eiere, men loven åpner for eksterne styremedlemmer. Det kan være gull verdt i små sameier der ingen vil ta vervet, eller i konfliktfylte sameier som trenger en nøytral styreleder.
  • Du må ikke bo i sameiet. En eier som leier ut seksjonen sin, kan fint sitte i styret. Det samme kan en helt utenforstående.
  • Det stilles ingen kompetansekrav. Loven krever verken økonomiutdanning eller byggteknisk innsikt. Ansvaret følger likevel med vervet, så litt selvinnsikt skader ikke.

Eier et aksjeselskap en seksjon — for eksempel en næringsseksjon i første etasje — kan selskapet naturligvis ikke selv «sitte» i styret. Men en person fra selskapet kan velges, for det er ingen regel som sier at styremedlemmet må være fysisk person og eier. Det holder at vedkommende er myndig.

Hvor mange skal styret ha?

Etter eierseksjonsloven § 54 skal styret ha tre medlemmer hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet. Vedtektene kan altså både utvide og innskrenke: store sameier velger gjerne fem eller syv medlemmer pluss varamedlemmer, mens et lite sameie med fire seksjoner kan vedtektsfeste at styret består av én styreleder alene.

Styret velges av årsmøtet med vanlig flertall, og tjenestetiden er som utgangspunkt to år hvis ikke noe annet bestemmes. I praksis velges styreleder gjerne særskilt, mens de øvrige medlemmene velges samlet — ofte med overlappende perioder, slik at ikke hele styret skiftes ut på én gang. Det er lurt: et styre der alle er ferske samtidig, bruker det første året på å lete etter nøkkelen til bodgangen.

Et eksempel: valgkomiteens kvaler

I Sameiet Fjordgløtt, tolv seksjoner ved sjøen, skal det velges nytt styre. Valgkomiteen — det vil si Gunnar i tredje etasje — har tre kandidater: Ingrid, som eier seksjon 7 og er regnskapsfører; Sofie på 17, datter av eieren i seksjon 2, som «gjerne vil lære»; og advokat Berg, som ikke eier noe i sameiet, men som har hatt styreverv i flere boligselskaper.

Sofie kan ikke velges — hun er ikke myndig, og der er loven absolutt. Ingrid og advokat Berg kan begge velges, enda bare én av dem eier seksjon. Årsmøtet ender med Ingrid som styreleder og Berg som styremedlem, og Gunnar noterer fornøyd at neste års valgkomité bør bestå av noen andre.

Hvem bør sitte i styret?

Loven setter minstekravet, men et klokt årsmøte tenker litt lenger:

  • Interesse slår kompetanse. Et styremedlem som møter opp og følger med, er mer verdt enn en fraværende ekspert.
  • Habilitet. Et styremedlem må ikke delta i behandlingen av saker der vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse, jf. eierseksjonsloven § 59. Den som eier vaktmesterfirmaet sameiet vurderer å engasjere, kan altså velges til styret — men må melde seg inhabil når kontrakten behandles.
  • Vilje til å stå i det. Styrevervet innebærer ansvar, også et mulig erstatningsansvar hvis styret opptrer uaktsomt. Det skal ingen skremmes av, men vervet bør tas på alvor.

Får styremedlemmer betalt?

Loven krever ikke honorar, men den forbyr det heller ikke. I praksis fastsetter årsmøtet et årlig styrehonorar i mange sameier — gjerne et beskjedent beløp som fordeles mellom medlemmene, med en større andel til styrelederen. Honoraret er skattepliktig for mottakeren. Små sameier klarer seg ofte med en symbolsk påskjønnelse og en middag; store sameier med reell arbeidsbelastning bør betale anstendig, rett og slett fordi det gjør det mulig å rekruttere.

Kan noen nekte å ta gjenvalg — eller trekke seg?

Ja. Ingen kan tvinges til å sitte i styret i et eierseksjonssameie, og ingen kan tvinges til gjenvalg. Et styremedlem kan også trekke seg i perioden hvis det foreligger særlig grunn, men bør sørge for en ryddig overlevering, slik at sameiet ikke står uten fungerende styre. Blir styret stående tomt, må årsmøtet — om nødvendig et ekstraordinært et — velge nytt. Mange sameier velger dessuten varamedlemmer nettopp for slike situasjoner: en vara rykker opp når et medlem trekker seg, og styret fungerer videre uten dramatikk.

Kort oppsummert

Alle myndige personer kan sitte i styret i et sameie — eier eller ikke, beboer eller ikke. Styret skal ha tre medlemmer om ikke vedtektene sier noe annet, det velges av årsmøtet, og tjenestetiden er normalt to år. Lovens dør er vid åpen; det er årsmøtets jobb å velge dem som faktisk vil og kan gjøre jobben.