Hva sier loven?

Angrerettloven § 7 sier at den næringsdrivende har bevisbyrden for at opplysningsplikten i §§ 8 til 16 og § 18 er oppfylt.

Det betyr at selgeren må kunne dokumentere at forbrukeren fikk de lovpålagte opplysningene på riktig måte. Dette gjelder blant annet informasjon om pris, levering, angrerett, returkostnader, bindingstid, betalingsplikt og bekreftelse på avtalen.

Samtidig sier angrerettloven § 20 at bevisbyrden for at melding om bruk av angrerett er gitt, ligger på forbrukeren.

Hvorfor betyr bevisbyrden så mye?

Bevisbyrde handler om hvem det går ut over hvis noe ikke kan bevises.

Hvis nettbutikken påstår at du fikk korrekt informasjon om angreretten, men ikke kan dokumentere det, kan det få betydning for angrefristen. Etter § 21 kan manglende opplysninger om angreretten føre til at fristen blir utvidet.

Hvis du påstår at du angret i tide, men ikke kan vise at meldingen ble sendt, kan det derimot bli ditt problem. Derfor bør du alltid angre skriftlig og ta vare på dokumentasjon.

Hvilke opplysninger må selgeren kunne bevise?

§ 7 viser til §§ 8 til 16 og § 18. Det dekker flere sentrale plikter.

Selgeren må blant annet kunne vise at du fikk opplysninger om:

  • varens eller tjenestens viktigste egenskaper
  • samlet pris og tilleggskostnader
  • betaling, levering og leveringsfrist
  • angreretten, fristen og fremgangsmåten
  • angreskjema
  • returkostnader
  • unntak fra angreretten
  • bindingstid og oppsigelse
  • betalingsforpliktelse ved elektronisk bestilling
  • skriftlig bekreftelse på avtalen på varig medium

Dette er særlig praktisk i tvister om netthandel og abonnementer.

Hva må du som forbruker bevise?

Du må kunne bevise at du ga melding om at du bruker angreretten. Etter § 20 kan meldingen gis med angreskjema eller annen utvetydig erklæring.

Det holder ikke alltid å si i ettertid at du «angret muntlig» hvis selgeren bestrider det. En e-post, melding via kundesystem eller annen skriftlig dokumentasjon er tryggere.

Fristen er overholdt hvis meldingen er sendt før fristen går ut. Derfor bør du lagre tidspunktet for sending.

Praktisk eksempel

Maja kjøper en jakke i en nettbutikk 1. oktober og mottar den 5. oktober. Hun angrer 17. oktober ved å sende e-post til nettbutikken. Butikken svarer at fristen er ute og at hun fikk all informasjon ved kjøpet.

Maja kan vise e-posten hun sendte 17. oktober. Hun kan derfor dokumentere at hun ga melding.

Nettbutikken må på sin side kunne bevise at den oppfylte opplysningsplikten etter §§ 8 til 16 og § 18. Hvis butikken ikke kan vise at Maja fikk riktig informasjon om angreretten, kan det få betydning for fristen etter § 21.

Hva kan du gjøre nå?

Angre skriftlig. Bruk e-post, kontaktskjema eller annen løsning der du får kopi eller kvittering. Skriv tydelig at du bruker angreretten.

Ta vare på ordrebekreftelse, angrerettskjema, vilkår, skjermbilder fra bestillingen og all kommunikasjon med selgeren.

Hvis selgeren nekter, be dem dokumentere når og hvordan de ga opplysningene etter angrerettloven. Vis samtidig til at § 7 legger bevisbyrden på den næringsdrivende.

Vanlige misforståelser

Noen tror at forbrukeren må bevise alt. Det stemmer ikke. Selgeren har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt.

Andre tror at selgeren må bevise at forbrukeren angret. Det stemmer heller ikke. Etter § 20 må forbrukeren bevise at melding om angrerett er gitt.