Hvem har ansvar for drikkevannskvaliteten i et lite privat vannverk?

Hvem har ansvar for drikkevannet i et privat vannverk

Drikkevannsforskriften bruker begrepet vannverkseier om den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvaret for at kravene til vannforsyningssystemet etterleves. Et vannforsyningssystem er et system som ikke er en enkeltvannforsyning, altså som leverer vann til mer enn én bolig eller fritidsbolig.

Et lite privat vannverk kan være organisert på flere måter, for eksempel som et sameie, en forening eller et lag. Ansvaret ligger hos den eller dem som eier og driver anlegget. Er det et sameie uten egen rettslig enhet, kan ansvaret ligge hos sameierne i fellesskap. Vedtektene eller avtalen mellom eierne bør peke ut hvem som skal følge opp, slik at ansvaret ikke blir hengende i luften.

En som bare bruker vannet og betaler sin andel, har ikke dermed ansvaret for kvaliteten. Hvilke plikter og kostnader som følger med et felles anlegg, er forklart i artikkelen om felles vannverk mellom naboer. Som abonnent har du krav på informasjon, men det er vannverkseieren som skal sørge for at vannet er trygt.

Hva ansvaret innebærer

Etter forskriftens § 5 skal vannverkseieren sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge, og at grenseverdiene i vedlegg 1 holdes. Det er ikke nok å vente til noen klager.

Vannverkseieren skal kartlegge farene som kan true vannet og sørge for at tiltak mot dem blir gjennomført (§ 6). Han skal etablere internkontroll, altså rutiner som viser at kravene følges (§ 7), og sikre at vannforsyningssystemet har nødvendig kompetanse (§ 8). Distribusjonssystemet skal være i tilfredsstillende stand (§ 15). Det er forbudt å forurense drikkevann (§ 4), og det omfatter aktiviteter fra vanntilsigsområdet og fram til tappepunktene.

Alle vannforsyningssystemer skal registreres på skjema fra Mattilsynet (§ 17), og nye systemer skal registreres før byggestart. Hva du kan gjøre som kjøper når vannkvaliteten er dårlig, står i artikkelen om dårlig vannkvalitet i brønnen etter kjøpet. Vannverkseieren skal også ha en prøvetakingsplan basert på farekartleggingen (§ 19).

Størrelsen avgjør hvor tunge kravene er

Noen krav gjelder fra en bestemt størrelse. Plangodkjenning fra Mattilsynet kreves for vannforsyningssystem som skal dimensjoneres for minst 10 kubikkmeter produsert vann per døgn, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter (§ 18). De samme grensene gjelder for krav om skriftlig internkontroll (§ 7). Mattilsynet kan også pålegge mindre anlegg å dokumentere internkontrollen skriftlig. Anlegg som var i drift uten godkjent plan 1. januar 2017, er fritatt fra kravet om plangodkjenning.

Uten vannmåler beregnes produsert vann ved å multiplisere antall personer som er forsynt den uken av året anlegget forsyner flest, med 0,2 kubikkmeter. Ti kubikkmeter svarer da til omtrent 50 personer. Et vannverk for noen få hus ligger altså normalt under grensen, men kan likevel falle inn under kravene hvis det forsyner for eksempel en barnehage, et pleiehjem eller en annen sårbar abonnent. Med sårbar abonnent menes en som har stor risiko for sykdom eller andre alvorlige konsekvenser hvis vannet ikke er trygt.

Prøver og varsling

Antall prøver øker med størrelsen. For de minste anleggene, til og med 10 kubikkmeter per døgn og uten sårbare abonnenter, er minstekravet én prøve i året av råvannet (§ 20) og én drikkevannsprøve i året i prøvegruppe A (§ 21). Laboratoriet som analyserer prøvene, skal være akkreditert for analysene.

Viser prøvene avvik, eller er det mistanke om det, skal vannverkseieren straks undersøke årsaken og gjennomføre tiltak så raskt som mulig (§ 22). Abonnentene skal varsles straks ved mistanke om avvik som kan være en helsefare, og de skal få råd om hva de skal gjøre, for eksempel koke vannet (§ 23). Mattilsynet skal varsles samtidig (§ 24). Gjør ikke vannverkseieren dette, kan Mattilsynet informere abonnentene for vannverkets regning.

Tilsyn og straff

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å få kravene oppfylt (§ 28), med hjemmel i matloven. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften er straffbar i samsvar med matloven § 28, folkehelseloven § 18 og helseberedskapsloven § 6-5 (forskriftens § 30).

Kort oppsummert

• Vannverkseieren har ansvaret for at drikkevann fra et privat vannverk er trygt, også i små anlegg.
• Alle vannforsyningssystemer skal registreres hos Mattilsynet og ha en prøvetakingsplan.
• Plangodkjenning og skriftlig internkontroll kreves fra 10 kubikkmeter per døgn (om lag 50 personer uten vannmåler) eller ved sårbare abonnenter.
• Ved mistanke om farlig vann skal abonnentene og Mattilsynet varsles straks.
• Mattilsynet fører tilsyn, og overtredelse av drikkevannsforskriften kan straffes.